Dere som kjenner til min historie vet også at jeg på en annen måte har stått utenfor og bedt om å få komme inn - den gang som flyktning.
Martin Luther King junior den afroamerikanske frihetsforkjemper sa en gang: "Vi har fløyet i luften som fugler og svømt i sjøen som fisker, men har ennå å lære den enkle handling å vandre på jorden som brødre".
Vi vandrer alle sammen gjennom livet og vi vandrer i mange forskjellige bekledninger - noen velger å vandre i arbeidstøy og vil bruke sitt liv primært på arbeidet eller faget sitt. Andre vandrer som fedre - alltid bevisst på sine barn sitt velvære og trygghet. Vi kaller disse forskjellige roller "Ego modus" i psykologi. Ikke ego i negativ forstand, men en del av oss som vi investerer på et eller annet område i våre liv. Felles for oss alle er at det finnes et grunnleggende ego - det nakne jeget. Den som ble født inn i denne verden og den som vil dø ut av denne verden. Det mine brødre er den vi egentlig er.
Mine opplevelser av losjen er at det meste som mangler i verden, i vårt samfunn, finner du her. Tilfeldig? Neppe. Det betyr at vår losje er i stadig endring siden også samfunn endrer seg. Det som samfunnet mangler i dag, er ikke det samme som i morgen. Det du søker finnes her. Quod petis hic est.
Vi lever igjen i en turbulent verden. Vi lever i fart og spenning. Vi må håndtere stress, angst og ensomhet. Ikke alltid. Det kommer og går. Men det kommer. Her i vår Orden finner du fred og trygghet og nære bånd. Men om vi skal møte deg og komme deg nær, er det den sanne deg vi ønsker å bli kjent med. Den grunnleggende deg.
I den norske Frimurerordenens lover står det at du som broder har 6 viktige plikter. Mot Gud, mot fedreland og øvrighet, mot Ordenen, mot din neste og mot ordensbrødre, og mot deg selv. I det andre kapitel paragraf 24 står: "Kjærlighet, fred og enighet skal herske i en frimurers hjerte i forhold til hans ordensbrødre". Og vi kjenner alle ordene: "Fred Enighet og Glede ledsage eder, mine brødre".
Fred er et viktig element som kjennetegner forhold mellom brødrene. Men fred mellom brødrene er ikke en følelsestilstand. Det er et hardt arbeid! Ettersom jeg har blitt bedre kjent med brødre har jeg hørt at flere er skuffet. Som enkelte personer er vi ikke perfekte. Noen skuffer. Men anses dette som en svakhet i vår Orden? Svaret er "nei". Vår Orden består av brødre som sliter og som gjør sitt beste i livets utfordringer - akkurat som alle andre mennesker på jorden. Jeg tenker at den imperfekte i oss og i vårt fellesskap gir oss muligheten til å lære hvordan å håndtere konflikter og uenighet. Da blir de viktige prinsippene i Ordenens lære gjort om til praksis.
Fra vår Ordenens lover, 2. kapitel avsnitt 25. "Han skal betenke at broderbåndet er det sterkeste bindemiddel som forener alle innen Ordenen og som knyttet av innbyrdes kjærlighet og tillit, sikre Ordenens bestandighet, selvstendighet og varighet". Altså uten at dette elementet er på plass, uten at vi står sammen nær tilknyttet hverandre, vil vår eldgamle Orden stå for fall. Og det har jeg erfart mine brødre. Ikke hos oss. For noen år siden besøkte jeg en Losje i mitt hjemland. Det som skulle være en hyggelig aften ble alt annet enn hyggelig. En losje i fritt fall er et trist og begredelig syn å være vitne til. Kan dette triste stupet har begynt med at noe gikk galt mellom brødrene? Jeg vet ikke. Det er et dypt og inderlig ønske jeg har om at disse finner tilbake til hverandre og til den kjærlighet, respekt og tillit som bør rå mellom brødrene.
Hva er tillit? Tillit handler om at jeg er trygg på deg at jeg kan stole på deg. At jeg vet du vil meg vel. Og at dette er gjensidig. For om jeg skal komme deg nær gjør jeg meg sårbar. Jeg åpner meg og jeg viser meg fram som den jeg er. Det siste jeg da har behov for er å bli kjeftet på og satt på plass. Kanskje derfor dette mystiske begrepet vi hører gang på gang - enhver svarer for seg selv. Du kan ikke diktere mitt frimuriske arbeid - mitt indre arbeid. De indre prosesser som broderfellesskapet og vår lære har igangsatt inn i meg er det jeg alene som skal ha styring over, ingen andre. Men om jeg åpner for å dele noe av mitt indre med deg, så har jeg behov for at du ivaretar meg.
Om jeg tillatter meg å være personlig ved dette punktet så må jeg innrømme at jeg har vanskelig for å stole på andre. Det handler om å ha vokst opp uten foreldre hvor jeg fra ung alder har måtte stå på egne ben. Det å stole på andre lærte jeg var farlige. For andre svikter. Og når de svikter så faller jeg. Hvis jeg lener meg på deg som en krykke og du trekker deg unna faller jeg selvfølgelig. Men så var det en dag for noen år siden at jeg spurte en ung broder om han skulle komme til et visst møte, et møte der jeg ikke ville være alene. Et møte som også han hadde blitt innkalt til. Og han snudde seg til meg. Og han spurte: Hvorfor er det så vanskelig for deg å stole på meg Anthony? Jeg har sagt at jeg skal komme. Jeg er her for deg. Vi står sammen. Vi går gjennom livet sammen sa han. Dette gjorde et utrolig dypt inntrykk på meg. Hans innsikt var viktig og han traff spikeren på hodet - det å stole på andre er vanskelig for meg. I Thomas evangeliet snakker Thomas om tro, håp og kjærlighet. Thomas slår også fast at kjærlighet er det største av disse, men i motsetning til de andre evangelistene nevner Thomas et fjerde punkt. Innsikt. Innsikt er viktig, sier Thomas. Denne unge broderen viste innsikt og handlekraft. Hans ord var nok til å betrygge meg. Det var faktisk første gang i mitt liv at en annen har vist at jeg ikke er alene. Og siden den gangen har flere andre brødre gjort det samme. Jeg erfarer at dette har begynt å lindre noe i meg - denne erfaringen av ikke å være alene. Et dypt sår fra et svik jeg opplevde for mange årtier siden begynte å forsvinne. Det skal ikke mer til. Beroligende ord. Tilstedeværende. Broderlig.
Jeg har lest et hefte av Broder Denis Nilsen, Frimureriet - en vei til selverkjennelse. Han påpeker et paradigmeskift i filosofi fra troen på at mennesker er i bunn og grunn ondskapsfulle til det motsatte. Det nye tar utgangspunkt i det positive som kan oppstå mellom mennesker. Disse nye og viktige stemmer har gitt oss et annet syn på vårt grunnleggende fundament. Ved å revidere våre grunnleggende antagelser om menneskets dypere natur, fra å være fiendtlig til å være hjelpsom, åpnes det for nye muligheter. Vi gir våre medmennesker - våre brødre - en større plass i vårt liv. Min tidligere arbeidsgiver i Cape Town Erkebiskop Desmond Mpilo Tutu sa det slik, "Vi er skapt for godhet. Vi er skapt for kjærlighet. Vi er skapt for vennlighet. Vi er skapt for fellesskap. Vi er skapt for alle de vakre tingene som du og jeg kjenner. Vi er laget for å fortelle verden at det er ingen utenforstående. Alle er velkomne: svart, hvit, rød, gul, rik, fattig, utdannet, ikke utdannet, mann, kvinne, homofil, heterofil, alle, alle, alle. Vi tilhører denne familien, denne menneskelige familie, Guds familie."