Frimureri er for meg frihet til et indre og personlig forbedringsarbeid, ved å oppdage meg selv og andre, både i logen og utenfor.
Bilde fra en annen «fri» aktivitet, som man skulle tro hadde lite med frimureriet å gjøre. Men det er det samme det handler om: Oppdagelse og frihet til å lete der man vil. Og ikke minst prøve å bli bedre.
Frimureri er for meg aldri å bytte egen erfaring med andres ord om noe som er viktig! Som mitt forhold til Gud, sjelens overbevisning om rett og galt – og hjertets trang til å vise medfølelse.
Astrid: gift med en frimurer som er blitt mer reflektert over livet og døden. Det fører til mer åndelige diskusjoner mellom oss to og synet på våre medmennesker.
Harald: frimureri er for meg et broderskap, lysets kraft og glede.
Blir minnet på livets forgjengelighet men også på muligheter. Det styrker min tro på mitt opphav og på det å føre det beste av meg selv videre. Kort sakt: være ett godt eksempel for ande mennesker.
Frimureri er for meg refleksjon om livet: Hvem er jeg? Hva ønsker jeg å stå for / være? Hvor skal jeg / hva skjer når livet er slutt?
I tillegg vil jeg utdype slik: Verdibevissthet. Rettesnor, veileder og påminnelse om hva som er gode gjerninger, god oppførsel eller væremåte og hvordan jeg gjennom denne bevisstgjøringen kan arbeide med meg selv på vei mot noen av idealene som trekkes opp i frimureriets grunnleggende verdier...
Frimureri er for meg ettertanke og undring.
Frimureri ER for meg
Rom til refleksjon
Nysgjerrighet
En påminnelse
En utfordring
Glede
Frimurerier for meg ettertanke, fred og ro & Glede.
Frimurerier for meg handler om toleranse, raushet, muligheter og kjærlighet.
Frimureri for meg er:
Et treningssenter for ånd og sjel.
En livets videregående skole.
En arena for å bygge på den beste mulige utgaven av meg sjøl.
Å arbeide på «de vises sten» - samt å bidra så godt jeg kantil
«the brotherhood of man under thefatherhood of God»
Frimureri for meg er verktøy til livsvisdom og egen forbedring. Et sted for påfyll og stimulans til egen refleksjon – ikke minst i perioder med større personlige utfordringer.
Utvikle eget tankesett, troen på meg selv og evnen til å se andre personers positive sider!
Frimureri for meg er å korrigere min livsvandring
mot det mennesket jeg har potensiale til å være eller bli
gjennom erkjennelsen av at livet til enhver tid skapes i mitt
indre mot det ytre, ikke omvendt.
I fjor var jeg en av 90 frivillige som lagde julaften i regi av Kirkens Bymisjon, for enslige, bostedsløse og folk som av andre grunner risikerte å sitte alene. Selv var jeg separert, ungene skulle være hos min ekskone, og jeg følte for å bidra positivt. Vi trodde det ville komme rundt 300 personer, det kom over 600, hvorav over 70 var barn. Og det er bare de som faktisk kom. Hvis man legger til de som skammet seg, eller ikke turte å komme, er tallet mye høyere. Det var en av mine beste julefeiringer noen gang, å kunne bidra til at så mange fikk en verdig julefeiring.
Samtidig satt jeg med en tristhet i 22 tiden på julaften, når jeg var kommet hjem til meg selv, og satt der med et glass rødvin. For det er trist at så mange mennesker i en by som Stavanger ikke har et nettverk, eller venner de kan feire julaften sammen med, og derfor velger å feire hos Kirkens Bymisjon.
Som frimurer er jeg derfor svært heldig. Jeg har et broderfellesskap der jeg har mange jeg kunne spurt om å få være med på julaften, og hvor jeg vet at jeg ville fått ja hos mange, og antagelig ville fått ja hos de øvrige. Jeg kan ringe brødre resten av året også, hvis jeg trenger noen å snakke med, eller trenger hjelp til noe. Det er et privilegium man blir minnet på verdien av, etter en julaften som jeg hadde i 2019.
Tida som frimurar har gitt meg eit innblikk i fascinerande seremoniar, ritual, myter og allegoriar. Det har tydeleggjort det som er det viktigaste i livet: Samvær. Og frimureriet har gitt meg verktøy til å kunne bety noko for mine medmenneske.
Frimureri er for meg er en prosess. En konstant kilde til læring og fornyelse.
Mine funksjoner som talende embedsmann og artikkelforfatter har bidratt til at jeg stadig må søke nye måter å uttrykke meg på. Utfordre meg selv. Jeg har forstått litt, men vil lære mer. Dykke dypere i meg selv og søke svar i frimureriets kunnskapspakke.
Frimureri for meg er å lære meg selv bedre å kjenne gjennom andre gode brødre, få verktøy som hjelper meg å fatte de riktige beslutningene - etter de rette verdiene, og et pusterom i en ellers hektisk hverdag som gir anledning til å utforske de viktige spørsmålene.