Fredag 9. juni møttes vi, 51 brødre og ledsagere (som skulle vises seg å bli langt mer enn bare ledsagere). I gjensynsglede i Sola Ruinkirkes nydelige omgivelser, med smil, varme håndtrykk og klemmer møttes vi. Med de aller beste, men kanskje noe udefinerte intensjoner om en seminarhelg gjennom foredrag og dialoger, å komme oss selv nærmere i selvforedlingens tjeneste.

Sammenkomsten satte tonen direkte: Vår Provincialmester Hjalmar Olseth`s varme, inkluderende, og personlige velkomst gav umiddelbart retning for seminaret.  Skape mening og fellesskap og gjennom dette åpne for at Tiden Er Inne for å søke en dypere mening for oss enkeltmennesker i samvær og samhandling med alle på jordens overflate omspredte mennesker vi møter på vår livsvandring.

Vår kunnskapsrike broder, Bård Titlestad, tok oss med på en historisk reise om Ruinkirken, og det jo ikke akkurat småtterier kirken, og ikke minst stedet, fra eldgamle tider har betydd, både lokalt og nasjonalt.

Det hele ble denne vakre fredagsaften ble omhyllet og innhyllet av vår ypperlige seminarpianist Kiril Kutin og den fransk-italiensk solisten Heloise Baldelli. Vi ble alle direkte berørt og ingen tilstedeværende kunne påstå at de ikke er musikalske, for disse tonene og fremføringen traff strenger i oss enten vi ville eller ikke. Våre egne «hemmeligheter» var nå, denne aftenen satt i spill, og mer skulle komme … I form av personlige vitnesbyrd i foredragsform, dialogform og uformelle samtaler.

I vakker aftensol gikk turen til Sola Strand Hotell hvor de neste 2 dager var arnested for åpenhet i et seminar preget av Entusiasme, Trygghet og Livsglede.

Lørdag 10. juni var «Rygesenteret» konferansesal samlingsted for uthvilte, motiverte og entusiastiske seminardeltagere. Dagen skulle vise seg å bli lang, men dypt erkjennende om at tiden ble brukt vel.

FOREDRAG 1

Broder Egil Herman Sjursen (XI) Vår Ordens Administrator og tidligere Provincialmester i Bergens Provincialloge, broder Egil Herman Sjursen formidlet i sitt foredrag tanker om «Menneskets foredling gjennom omsorg og omtanke». Grunnleggende verdier og faste holdepunkter forvitrer i tiden og vi alle har og må derfor ta ansvar for å bevare det alltid tilstedeværende hellige og guddommelige som grunnlag nettopp til selvforedling for omsorg og omtanke. Både som broderskap og enkeltindivider, har vi alle behov for varme, både som mottagere og formidlere. Broder Egil Herman sier: «Vårt felles ansvar er at våre grunnleggende verdier, de vår Orden bygger på, skal smitte over til alle brødre og til våre nærmeste.» Gjennom dette arbeidet skapes trygghet, og at enhver av oss kan være den lykten som lyser opp et annet menneskes (mørke) sti. Vi er ikke nødvendigvis tildelt et omsorgs gen, men med et indre, foredlende arbeid vil vi kunne tilføre «enken og enkens barn beskyttelse». Dette kan utvilsomt læres og påminnelsen ligger i å alltid bære murskjeen nær sitt hjerte.

Som næringslivstopp har broder Egil Herman gått sin vei til sine erkjennelser, og hans ord om omsorg og omtanke viser nettopp det. Heldigvis for oss tilhørere er det hans kunnskapsformidling vi alle kan ta til oss og lære av. Vi fikk komme nær en god broders erfaringer i hans livs- og frimureriske vandring, og påfølgende dialog ga opphav til påminnelse om en frimurers plikter allerede fra sin inntredelse i Ordenen og den åndelige oppvåkning som er målet for det hele.

FOREDRAG 2

Broder Kristian Drage (XI) Neste avsnitt denne lørdagen ble vi tildel historien om han andre. Den gode og reflekterte broder Kristian Drage, Ordenens Bannerfører og tidligere Ordførende Mester i St.Andreaslogen Helgeland hadde kalt sitt foredrag: «Eg å hain ainnern».

Broder Kristian sier: «Livet er en kontinuerlig bevegelse mellom lys og mørke, mellom det meningsfylte og det meningsløse. Av og til som kaptein på egen sjark, men også på rek i liten jolle på stormhavet uten hverken årer eller seil. Er vi på stadig leting etter meningen med livet eller gir vi livet mening?»

Vår søken etter å finne mening med livet kan være en vanskelig øvelse, og broder Kristian påpeker at vår livsoppgave heller må være å gi livet mening. Gjennom bevissthet kan vi erfare og erkjenne, og basert på oss menneskers forskjellighet, kan vi hvert livsminutt skape, og gi næring til tanker og drømmer om lykke.

Bevisst kjennskap til vår egen indre «gnist» er gjennom erfaring. Og denne erfaringen er ikke noe en oppfatter gjennom våre 5 fysiske sanser. Gjennom å forsøke å gi livet en dypere mening vil selverkjennelse om vår plass i skaperverket oppnås, og at denne livsøvelsen krever dedikert tilstedeværelse i nuet, og la dette, akkurat nå, fremstå som en evighet. Ja, akkurat her og nå!!

Måten vi møter vår livsvandring gjennom lys og mørke er som Kong Harald har sagt det: «Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det» Så når vi kjenner at «han andre» utgaven av oss trenger seg på, må vi være bevisste og lose den åre- og seil løse jollen til en trygg havn. I våre mørke stunder er det derfor verdifullt å lære at smerte er u-unngåelig, men lidelse er et valg. Vår oppgave er derfor å søke å gjøre de gode valg basert på tilstedeværelse og bevissthet i hver øyeblikk, og la varmen utgå til alle dem vi møter på vår vei. Slik blir de mer tvilsomme utgavene av oss selv mer og mer lik den utgaven vi er skapt å være.

FOREDRAG 3

Broder Bård Titlestad (IV/V) Det er blitt søndag morgen den 11. juni og en fortsatt opplagt og entusiastisk flokk var samlet i Rygesenteret. En spennende og ganske åpen tittel stod på programmet: «Livskunst og frimureri – Hjertets tempel». Broder Bård gikk direkte løs på våre 7 sanser!? Ja det er ikke slik at våre 5 fysiske sanser dekker det hele. Disse 5 bestemmer nok mye av våre opplevelser og oppfatninger, men de kanskje mest betydningsfulle sansene (i vår sammenheng) er hjertet og tankene. Hjertet, som sentrum, er hvor det guddommelige nærvær sanses, vår Kristus opplevelse. Hjertet er tråden som setter mennesket i forbindelse med mystikkens verden, for mystikken kan ikke sanses med våre 5 fysiske sanser. Tankene våre er sanseapparatet som angir vår «personlige standard». Tankene er derfor et målebeger i vårt foredlingsforsøk, og som kanskje er frimureriets dypeste hemmelighet, spesielt for frimurere som ikke kjenner på egne tankemønster som det burde vært gjort noe med.

Vårt ego er det som føler og ser, og ofte er det egoet som leder oss «på ville veier» og fjerner oss fra både mystikk og Kristusopplevelse. I vår frihetssøken blir derfor egoets utslettelse, målet. For den egentlige frihet som en frimurer og alle mennesker søker, foregår i hjertet og tankene, og er en hemmelighet for verden. Resultatene derimot, vil lyse opp den enkelte og omgivelsene. Da kan den personlige mystikken møte den fysiske verden, og derigjennom treffe hjertet til en annen og overføre den gode tanke og mystikk.

Kuriositet: Kuben (også som symbol) har 6 sider, 8 hjørner og 12 kanter. Kubens tallverdi er da 26, som er tallverdien for Jehova. Når møter en frimurer kuben for første gang?

Lørdag 10. juni 2023
Gruppearbeid, TenkeTanker, Dialoger. Seminarets Essens og Substansproduksjon.

Kiril Kutin pianist og IF. Foredrag: Livet som Kiril?

Solaseminaret... nok et seminar, nok en invitasjon til samling, om det åndelige, spirituelle, følelser, åpenhet, forståelse, tillit, omtanke, ansvar, engler, kosmos og meg. Langt de fleste brødre i vår provins gjorde seg nok noen tanker om hvorfor de valgte å ikke delta på Solaseminaret, og enhver tenker for seg selv … tenker jeg.

En av flere virkelig magiske opplevelser var, for meg, historien til vår seminarpianist og ikke-frimurer, Kiril. Hans evne til å fremføre, tolke og formidle musikk og spesielt pianoets store verdi, men også en livshistorie, traff så aldeles nydelig og tankefullt. Vårt indre fikk en leksjon om hvilket arbeid og oppgaver vi står foran, som enkelt individer, i livet.

Vår venn, og jeg føler også for å si broder, var i en alder av 4 år! bestemt på sin oppgave. Hans evner ble prøvet, dyrket, trent og øvet fra denne alderen. Minimum 8 timer øving daglig gav ikke tid til mye annet en liten gutt kanskje kunne ha lyst til. Men denne gutten ville jo ikke annet en å leke med sine hvite og sorte tangenter. Med absolutt gehør anvendte han hele sin fritid på å utvikle og perfeksjonere hva han behersket aller best. Pianospill og musikk.

Men den historien han kunne formidle til oss handlet ikke bare om hans piano. Tvert om så var hans historie og refleksjoner over et liv som brakte ham fra et musikalsk og oppegående hjem i Bulgaria, til det høye nord, hvor han ikke akkurat ble oppfattet som en stjerne og Guds gave til nordboerens musikkforståelse. Pianoet fikk en periode spille «annenfiolin» og vår venn Kiril måtte forsørge. Ja, da «fakes» kokkegodkjenning, og vips jobbes det 17 timer i døgnet med å tilberede/servere de nydeligste retter til nordboeren som betalte godt for hans kokkekunster. Til og med goumet priser ble han tildel etter at hans franske kjøkkenvibber fikk fullt utfold.  Dette var kanskje før, eller etter, han slo seg opp som frisør etter å ha bevitnet en annen å klippe, føne, stripe, frisere øyenbryn, gi hodemassasje og legge ymse hårfasonger. Også med suksess.

I alle fall ville hans drøm det til at det ble penger nok til å skaffe bolig, (og kanskje også et piano) her i nord. Men, Kirils historie sluttet ikke med reinsdyrfilet og/eller permanent.

Stikkordet er drømmer og standhaftig forfølgelse av disse.

Livet går i både dur og moll, og musikk er et språk som alle kan forstå og finne mening i. Musikk består av og formidler energi, bølger, vibrasjoner og inntrykk, som det er mulig å ta stilling til. Valget er å kjenne og føle, lytte i taushet og åpne for å bli påvirket på et dypere plan, ikke bare sanselig med ører. Kiril sier at det er fint å starte tidlig, men ALDRI for sent. Å drømme og sette seg (heftige) mål betyr ikke nødvendigvis at disse oppnås, men å begi seg ut på veien mot målet skaper den vi til enhver tid er. Morgendagens vandring vet vi lite om, men vi lar ikke være å legge ut på den, med håp om å oppnå noe av våre drømmer og nærme oss målet. Kiril`s ord som ikke frimurer, gav denne lørdagen solid mening til hva en frimurers reise bør inneholde. Og, at en enkelt tangent, eller tone, ikke skaper musikk alene. Samspillet mellom tangenter, hvite og sorte, de forskjellige … sammen kan skape den vakreste musikk og opplevelse. Akkurat som vi mennesker kan skape mer sammen enn som enkeltindivider. Logen og frimureriet formidler jo nettopp dette, i møte etter møte, i prøve etter prøve, mottar vi tonene som bidrar til vår egen personlige symfoni.

Kanskje den kan bli så vakker at våre medmennesker ønsker å lytte til den?

Nærmere essensen kom ikke jeg denne solfylte, lysende seminardagen.

Det nærmer seg slutten på en reise i åpenhet, tillit og samværets verdifulle glede. Det er søndag 11. juni på Sola Strand Hotell. Det er foretatt en oppsummering av hele seminaret som vitner om at alle tilstedeværende har bidratt og mottatt.

Hva gjenstår så?

Vi må gå inn for landing, og hvilken landing det ble! Etter å ha flydd på englevinger i 3 dager, inntok livets realiteter oss alle med presentasjonen og filmen HYSJ. Broder Pål Espen Kilstad gav oss en historie om hva som kan gå galt, og hvorfor. Broder Pål Espen og produsenten av filmen, Eirik Fosse, satt ord til en personlig historie som resulterte i ettertanker og refleksjoner som gav meg et slags Alfa & Omega.

Når broder Egil Herman innleder sitt foredrag om omtanke og omsorg, ser jeg på HYSJ-opplevelsen som å bli plassert rett tilbake til «den virkelige» verden. Broder Egil Herman sier nemlig innledningsvis: «Både som broderskap og enkeltindivider, har vi alle behov for varme, både som mottagere og formidlere. Broder Egil Herman sier: «Vårt felles ansvar er at våre grunnleggende verdier, de vår Orden bygger på, skal smitte over til alle brødre og til våre nærmeste.» Gjennom dette arbeidet skapes trygghet, og at enhver av oss kan være den lykten som lyser opp et annet menneskes (mørke) sti. Vi er ikke nødvendigvis tildelt et omsorgs gen, men med et indre, foredlende arbeid vil vi kunne tilføre «enken og enkens barn beskyttelse». Dette kan utvilsomt læres og påminnelsen ligger i å alltid bære murskjeen nær sitt hjerte».

HYSJ viser oss alle at å skape trygghet for barn er å skape trygghet for voksne. Ikke alle står i mot alt det et liv kan kaste i mot enkeltindivider, men å gjøre en innsats for å skape trygghet og å være en lykt for andre, ja det kan vi alle dersom oppmerksomhet og empati får råde, innimellom.

Stor takk til Pål Espen og Eirik for åpenheten og ærligheten, og for at dere avsluttet seminaret med en sterk Omega-opplevelse vi alle kunne ta med oss i våre liv.

Et lite klipp fra tekst i invitasjonen:

Gi slipp på nag, legg bebreidelsene til side. Hver av oss uttrykker oss på vår egen unike måte. Med våre egne unike gaver og talenter. Vær endringen du ønsker å se i verden! Dette er mottoet som fyller hjertene våre. Vi vet at det er den eneste måten ekte transformasjon skjer på.

Nemlig!!