Den første St. Johannesloge i Bergen – nr. 2 i Norge, Oscar til de syv Bjerge - ble stiftet i 1875, mer enn 100 år etter Leoparden i Christiania/Oslo fra 1749. Allerede i 1786 var det opprettet en frimurerloge i Bergen, Carl til den norske Løve under St. Johanneslogen Christian til palmetræet i København. Men denne logen ble nedlagt allerede i 1812

Oscar til de syv Bjerge holdt til i Kong Oscarsgate i Bergen fra stiftelsen i 1875, men allerede i 1877 leide logen de øverste etasjer i det ny-bygde hus i Kaigaten 4, som senere ble overtatt i sin helhet. Dette ble også tilholds-sted for den ny-etablerte St.Andreaslogen Bjørgvin fra 1897. Og Bergens Provincial-loge kom til i 1925. I nesten 100 år var dette Bergens-logenes tilholds-sted, frem til det nye Ordenshus sto ferdig til logen Oscars 100-års dag 29.juli 1975

Årsaken til de relativt akutte bygge-planer om-kring 1970 var Bergen kom-munes ønske om å rive hele Marken-området for å bygge en ny bydel. På dette tidspunkt hadde Bergens Provincial-loge en rekke forkastede bygge-prosjekter, helt fra før siste verdens-krig. Og plutselig hastet det. Ekspropriasjons-prosessen var i gang og gode råd var dyre. En avtale med det kondemnerte Enkers Alders-hjem i Fosswinckelsgate ble etablert, og en rekke nabo-eiendommer inn-kjøpt. Eks-proprieringen ble av øko-nomiske årsaker stanset, men da hadde logen heldigvis allerede over-dratt eiendom-mene i Kaigaten til Bergen kommune.

Av flere årsaker måtte bygge-arbeidet gå fort. Planen var å innvie bygget på

St. Johannes-logen Oscars 100 års dag 29. juli 1975. Øko-nomien var mer enn anstrengt. Ut over erstatningen for Kaigten på vel seks millioner hadde ikke logen stort, beløpet dekket bare halv-delen av bygge-omkostningene. Bygget ble i likevel ferdig til avtalt tid, som det første – og kanskje det siste - komplet-te Ordens-hus i Norden. Trondhjems prakt-fulle bygg fra 1902 var nemlig etablert for en St. Johannes-loge og en St. Andreas-loge. Lokaler for Kapitlet ble etablert på lof-tet først etter at Trondhjems Provincialloge kom til i 1915

Ordens-huset i Bergen ble reist på rekord-tid som et element-bygg med alle konstruktive ledd produ-sert på fabrikk. Arkitektens utfordring var med dette utgangs-punkt å skape et bygg som både var hensikts-messig i drift, og som ga preg av tradi-sjon. Med et bygg der alle loge-saler var ”skoesker” var dette en ut-fordring som stort sett ble inn-fridd. Bergen har etter manges mening Nordens vakreste Andreas-loge og en Kapitelsal med tilleggs-rom som er ganske unik, ikke minst takket være en betydelig kunstnerisk utsmykning.

Lengst nord i Haugesundshovedgate ligger eiendommen Haraldsgaten 200; som er adressen til byensrelativt nye logebygg, fullført og endelig innviet i oktober 2005. Byggetsoffisielle navn er ganske enkelt Frimurerlogen, selv om det rommer bådeforretninger og leiligheter. I dagligtale frimurerne mellom brukes like gjerneuttrykket Logegården.

Den opprinnelige bygningen påsamme adresse ble reist i årene 1913-1914, og ble etter hvert tilholdssted foravholdslosjen IOGT. Bygget ble så slått sammen med et nabobygg, utvidet, ogfikk nye fasader i 1961. Hele bygningen ble kjøpt av St. Johanneslogen Haraldtil det lysende Haab i 1981 etter initiativ av daværende Ordførende MesterBjarne Aagaard Strøm. Foranledningen var at logen plutselig sto bokstaveligtalt på bar bakke etter en katastrofal brann i byens kulturbygg, Festiviteten,hvor logen leide toppetasjen.

I jubileumsskriftet til65-årsfeiringen får vi et morsomt snapshot fra dagene etter brannen; fornøyelig- selv på bakgrunn av den tragiske hendelsen: Politimesteren hadde nedlagtforbud mot å bevege seg i nærheten av og i branntomten, men alle som kjentedaværende sekretær Ola Bjelland, vet at han ikke lot seg stoppe av hvem somhelst. Han utviklet samme forhold til branntomten som katten til den varmegrøten, og etter noen dager fikk han øye på sin safe mellom murblokkene. Hanmaste seg til en tillatelse – om enn på eget ansvar – til å hente safen ut avruinene. Et kranfirma ble engasjert, og safen kom hel ut. Da den ble åpnet,viste det seg at den hadde bestått prøven; innholdet var så å si uskadd. Isafen lå det også en filmrull med foto av de store portrettmaleriene avtidligere Ordførende Mestere. De originale maleriene brant dessverre opp sammenmed bygget, men små kopier henger i dag i den nye logebygningen takket væredenne filmrullen. Av logens øvrige utstyr ble bare et sverd funnet, sværtødelagt.

Med en tilfredsstillendeassuransesum kunne IOGTs eiendom kjøpes og ominnredes til logeformål etter enstor dugnadsinnsats, inntil den ble innviet 7. september 1982 av OrdenensStormester Bernhard Paus. St. Johannessalen ble innredet mest mulig lik den somble offer for flamm-ene, nemlig i egyptisk stil. Når sant skal sies, var nokden gamle salen enda mer autent-isk egypt-isk. Men den stramme tids-fristen forinn-redning som logen påla seg selv, tillot ikke en altfor detaljertut-smyk-ning av den nye salen. Men ekte hiero-glyfer ble det på arki-traven. Ogder står det St. Johanneslogen Harald til det lysende Haaab, og logensvalgspråk ”Over dypet mot Høiden”. Denne eldste delen av IOGTs bygning er i dagkun synlig inne i det nye bygget.

Andreas-frimureriet i Haugesundhadde en beskjeden start i 1981, men vokste i årene som fulgte ganske raskt,for å kulminere med stiftelsen av St. Andreaslogen Karmsund i 2001. Da bleplassbehovet ganske påtagelig, og en medvirkende drivkraft til -byggingen av dagensLogegård.

Første spade-stikk ble tatt idesember 2003. Finans-iering-en ble stort sett ordnet ved å inn-rede og selgeni leilig-heter i bygget. Tomt-en var eid av logen allerede, som en del av denopp-rinnelige eien-dom-men som ble kjøpt i 1981. Tomten har i mellom-tiden værtut-leid til parkerings-plas-ser. 22. april 2004 ble grunn-steinen for ny-byggetnedlagt med en høy-tidelig markering. Bygge-arbeidet på-gikk så å si hele 2004,og til jul var samt-lige leilig-heter ferdig, og over-tatt av de nye eierne.

Parallelt med byggearbeidethadde en egen gruppe planlagt innredning av de nye lokalene til Andreaslogen,hvor IV/V gradsalen ble innviet august 2005 og VI grad-salen i februar 2006.

St. Johanneslogen St. Mikaeltil det gamle Gilde på Voss ble innviet i de nåværende lokaler 27. september2002.

Forut for dette har frimurerietpå Voss en relativt lang og spennende historie. Etter en tid med frimurergruppeble første regulære logevirksomhet tatt opp i Voss St. Johannes broderforeningunder logen Oscar t. d. s. Bjerge i Bergen. Et arbeidsrom ble innredet iFridtjof Lærums 300 år gamle årestue på hans gård Osgjerd, ca syv km fra Vosssentrum. I 1967 var det ni frimurerbrødre på Voss.

Medlemstallet i den nye logehar passert 100. Fra 1983-84 fikk broderforeningen leie det såkalteHålandshuset på Vossevangen, og ble i 1987 deputasjonsloge under Oscar.

Det nye tilholdssted forlogearbeidet - et nedlagt skolehus på Bjørgum ca 6 km fra Vossevasngen – varresultatet av en årelang leting etter egnete lokaler. Prosjektet ble realisertetter en langvarig og krevende aktiv innsats fra brødrene. De to gamleklasserommene ble en utmerket logesal, mens øvre etasje ble innredet tilspisesal for maks. 45 personer, kjøkken og en liten, men trivelig salong,Nødvendige birom fikk plass i kjelleren.

Det frimurerisk arbeidet i Sunnhordland var før 1984 knyttet til logene i -Haugesund og Bergen. Frimurerne kom den gang fra kommunene Stord, Kvinnherad og Bømlo. Den geo-grafiske spredningen, med lang reisetid til loge-møtene, speilet en sporadisk møte-aktivitet. Sunnhordalendingene hadde imidlertid større ambisjon-er i sitt loge-arbeid og etablerte i 1984 Sunnhordland St. Johannes Fri-murer-gruppe. De 21 stifterne var medlem-mer i loger i Haugesund, Bergen, Oslo og Bodø. Etter to års virke ble fri-murer-gruppen utvidet til en St. Johannes Broderforening.

I 1992 ble Broderforeningen omdannet til en Deputasjonsloge og i 2005 ble St. Johanneslogen Haakon til den gyldne Hjelm etablert. Medlems-tallet var da steget til 80 brødre. Etter å ha holdt til i leide lokaler, fikk logen eget hus i 2008. Eiendommen til Smith´s Venner på Sagvåg på Stord ble kjøpt, bygget om og utvidet til logeformål. Logen dekker det geo-grafiske området Kvinnherad, Tysnes, Stord, Fitjar, Bømlo og nordre del av Sveio - med i alt ca 50 000 inn-byggere.

Logen har sitt navn er etter viking-kongen Haakon den Gode og hans hjelm som glitret i sol-skinnet. Haakon den Gode var sønn av Harald Hårfagre. At logens navn er hentet fra kongen som bærer «den Gode» i sitt navn og at logens hus er kjøpt av Smiths Venner, kan stå som et symbolsk bilde på fri-mureriets formål. Godhet og venn-skap møter deg når du trer inn i loge-huset til Haakon til den gylne Hjelm. Sunn-hordlendingene har virkelig fått oppfylt sin drøm om å la lyset glitre i eget hus – på den måten som passer deres lynne og kultur.

‍

Vestlendingen har alltid vært et far-ende folk. Veien over havet til de brit-iske øyer har nærmest vært for allfarvei å regne. Minst like be-ferdet var sjø-veien til Danmark og østersjølandene. Handels-rutene førte også til de tyske handels-byene – Hamburg, Bremen, Lübeck. Østersjøbyene og byene i neder-landene hadde også intim kontakt med Vestlandets sjø-folk og handels-menn.

Slik fikk vi vestpå tidlig fikk kontakt med ånds-strømningene i Europa. Frimureriet var en av dem. Da frimureriet fikk fastere organisasjons-form i London i 1717, bredte det seg hurtig over hele Vest-Europa. Naturlig nok ble også mange reisende nordmenn opptatt i frimurer-logene i ut-landet. Men de savnet et samlings-punkt på sine hjem-steder.”

Slik innledet Thorleiv Karlsen historien om frimureriet i Stavanger da han skrev St. Johanneslogen St. Svithuns 100-års jubileumsbok i 1995.

Organiseringen av ”et samlingspunkt” for frimurervirksomhet i Stavanger startet på 1880-tallet. I 1881 stiftet 15 frimurere en Broderforening. I 1894 foreligger søknaden om en selvstendig St. Johannesloge adressert til den ”Nådigste Konge, Frimurerordenens høye Beskytter, Den X Frimurerprovinds Viseste Salomos Vikarius og Styrende Mester” om at Filialforeningen ”nådigst” må bli utvidet til en ”full-stendig St. Johannes-loge”. Stor-mesteren, i skriv datert Christiania 20. juni 1895, samtykket i at ”der i Kjøbstaden Stavanger må bygges en St. Johannes Lærlinge, Medbroder og Mesterloge med navn St. Svithun”.

Inn-vielsen ble foretatt 9. september 1895. Etter 15 års drift ble de da-værende lokalene i Ny Olavskleiv 17 for små. Den 9. januar 1911 ble en tomt på 683 m2, sentralt i Stavanger med adresse Løkkeveien 8 kjøpt til en pris av kr 5000,-. Grunn-steinen for nytt loge-bygg ble lagt ned 30. juni 1915 og 30. april 1917 kunne logen ta de nye lokalene i bruk. Bygget kostet kr 226 288,55.

Gave til etterslekten

”Det nøkterne referatet om grunnstensnedleggelsen og innvielse av fri-murer-huset Løkkeveien 8 forteller ikke noe om det prakt-fulle bygg-verket som våre for-gjengere overlot oss.” – skriver Torleiv Karlsen i jubileums-boken. Og videre: ”Det var jo i virkeligheten et monumental-bygg i hugget granitt, med eksklusiv plass til byens skytshelgen og vår første St. Johannesloges navne-far – St. Svithun. Med et herlig inngangs-parti med søyler til minne om dem som en gang prydet inngangen til det sagnomsuste Salomos Tempel i Jerusalem. De tre hem-melighets-fulle egyptiske sfinxer som pryder takgesimsen mot Løkkeveien – tempelets voktere – har selvsagt bidratt til å under-streke følelsen av mystikk bak den fornemt tilbake-trukne fasade.

Steinene var hentet fra Eiane i Lysefjorden. Thor Håbet fra Stavanger hadde steinbrudd der. Han selv hadde hugget inngangsportalen og tre av hans medarbeid-ere hadde fått i oppdrag å hugge hver sin ”løve” etter mål og tegninger. Ingen av dem var skulptører – bare vanlige steinhuggere. En spennende oppgave å omskape granitt til egyptiske søyler og fabeldyr. Den gamle St. Johannessalen fra 1917 og det meste av husets øvrige rom har vært undergitt forandringens lov, men vi som stadig kan glede oss over den herlige spisesalen i skinnende mahogni, pyntet til fest, føler den dag i dag glede og den største takknemlighet for den gave vi har fått overlevert fra våre forgjengere”. Når en nystartet fri-murerloge kunne reise et så praktfullt bygg-verk – et særsyn den gang i Stavangers trehus-bebyg-gelse – skyldes dette at byens næringslivs-topper var drivende krefter i fri-murer-arbeidet.

Det opp-rinnelige bygg inneholdt lokaler som dekket arbeidet på St. Johannes- og St. Andreasnivå. I ettertid er loge-tilbudet utvidet med en Stewards-loge, nok en St. Johannes-loge og til sist en Kapitel broder-forening. Etter hvert som medlems-massen og møte-oppslutningen økte betydelig, måtte lokalene utvides. Utvidelsene ble gjort mulig ved at forutse-ende ledere på 70/80 tallet kjøpte opp nabo-eiendom-mene (kvartalet) til svært gunstige priser. Disse oppkjøp ble siden solgt til et eiendoms-selskap. Selskapet byg-get der-etter ut kvartalet. Ved denne utbyg-gingen sikret Frimurer-logene i Stavanger seg nye lokaler. Slik har Stavanger i dag fått et komplett logehus for møter fra første til åttende grad og er godt rustet for videre vekst.

«Vend ditt blikk mot det høye». Takene i Stamhuset er et kapitel for seg og vel verdt å betrakte nærmere. Det er rikt utsmykkete tak i alle rom. I taket i hovedtrappen opp til «Piano nobile» - den fornemme

2. etasje, har arkitekten lagt inn frimurersymboler i søndre trappeløp, der man gikk opp til de rituelle rom, mens det nordre løp, til restaurant-delen, ikke har slike symboler.

“Stamhusets juvel er tatt i bruk igjen”, sa OrdenensStormester i sin tale ved gjenåpningen av Armigeralsalen høsten 2008. Salen bletilbakeført til de opprinnelige farger fra 1894. Salen fikk dystre farger inazitiden, med overmalinger av mange symboler. Nå fremstår salen med et lysereog lettere preg, som en av Stamhusets vakreste saler. En elegant ramme rundtportrett-malerier av samtlige Stormestre i den selvstendige Norske Landslogefra 1891 til i dag. Armigeralsalen var fra gammelt av rommet der væpnernesamlet seg.

Oppussingen avslørte også overmalte monogrammer til samtligekonger/Stormestre fra 1818 til 1894. Her er også våpenskjoldet til Den NorskeProvincialloge, som vitterlige opphørte i 1891, 3 år før huset var ferdig.Kunstneren har antagelig funnet det korrekt å være tro mot arkitekt Nissenstegninger, som var fra før 1891. Et lite klenodium er et pistolkulehull i en avriddernes skjold. Det er fra den gang tyskerne drev skyteøvelser her inne.

‍