For husk, mine brødre, jeg er bare tilrettelegger av muligheter for at dere kan anvende dette. Når dere erfarer slikt som deres ord forteller, er det bevis på resultater fra arbeid i de små grupper over hele landet. Det er hele prosjekts formål. De som deltar i dem gjør det fordi de ønske å lære mer frimureri, slik at det kan nyttiggjøre seg det i sin egen hverdag.
Vi har alle fått tanker underveis i losjemøter som vi gjerne ville ha fulgt opp, og ofte har vi ønsket oss å kunne snakke med andre om dem. Losjemøtenes innhold frister til det, men møtene har et opplegg som ikke gis oss anledning til det.
En gang i tiden var møtets innhold, og særlig talene tema for samtaler under taffelet og spesielt under kaffen etterpå. Slikt opplever jeg sjelden nå for tiden – det skjer så mye annet.
Da Stormesteren kom med sin invitasjon til oss å gå sammen i små grupper og lage dugnad rundt frimureriet egentlig innhold, ble jeg begeistret for de muligheter jeg så åpne seg.
De mange samvær jeg, gjennom over 50 år har hatt med frimurere over hele landet, har fortalt meg at det finns store kunnskaper blant brødrene. De er til eget bruk, men du verden hvor nyttig godt det hadde vært å ha et forum for samtale om og deling av dette, har jeg ofte tenkt.
Mange losjer har Studiegrupper, som er et utmerket tilbud, som jeg selv har hatt mye nytte og glede av.
Det er liten grunn til å endre på noe som drives godt og gir utbytte.
Når jeg har lansert opplegg med små grupper, kalt TenkeTanker så er det som et supplement med de ferskeste brødre som en primær målgruppe. Særlig dem som er kommet til etter at norske skoler, nærmest har fjernet Bibelhistorie fra skoleplanene. Det kunne ha revet hele gulvet bort under vårt pedagogiske system, der gjenkjennelse fra Bibelhistorien er viktig.
Dette er et velegnet tema forsamtaler i små grupper, derfor har boken egne kapitler som grunnlag for dette. Den er skrevet som føde for samtaler TenkeTanker og behandler ikke rituelle eller organisatoriske temaer.
Møtene bygges opp med samtaler, som ikke søker svar eller konklusjoner, men som vil belyse de temaer som tas opp fra flest mulig sider. Frimureriets personlige karakter gjør at ingen kan besvare en annens frimureri, men alle kan bidra med synspunkter som vil hjelpe hver enkelt til å finne sine egne svar.
Det er en vanskelig øvelse, også fordi samtalen ofte dreier seg om hvordan vi kan vi bedre til å anvende det vi lærer i frimureriet i våre egne liv – men å være personlig i et lite felleskap er fruktbart og det gir stor trygghet. I de små fellesskap deltar alle rundt bordet, ingen har rett eller feil, men alle bidrar med å belyse de reiste spørsmål. Det er åndsfrihet i fri dressur, slik frimureriet var opprinnelig. Det styrker den enkelte og gir næring til karakterbygging i takt med eget engasjement.
Bruken av byggesettet med 1.grads arbeidsteppe er et praktisk hjelpemiddel for å komme i gang med denne form for kunnskapsbygging. Det involverer alle på hvert møte, og det bekrefter salige broder Benjamin Franklins ord om å formidle kunnskap: «Fortell meg og jeg glemmer, Lær meg og jeg husker. Involver meg og jeg lærer»
I de små grupper er alle involvert, der er det ingen stand- eller rangforskjell – her er vi bare oss selv, med stor smitteeffekt.
Det eneste positive med Pandemien for meg, var at den ga meg to år til å skrive Bruksboken: «Med åpne dører – fra skumring til et klarere lys».
Lansering av boken har medført at den er blitt en del av en «verktøykasse», som alle små grupper av frimurere over hele landet vil få som gave, hvis de er interessert.
Det har gitt meg stor glede, personlig å presentere opplegget for de Ordførende Mestre, i tre provinser hittil. Den fjerde, Bergen har akkurat fått ny Provinsialmester, og det er uttrykt ønske om at jeg kommer til deres første felles møte.
Tanken er at alle Ordf. Mestre og deres losjer skal ha bestilt materiell og opplegg klart for å starte opp med dette nye fra høsten av.
Mange av losjene i de tre provinsene har alt bestilt «Verktøykassen» og noen har alt prøvd innholdet. Dere har lest noen av kommentarene og jeg vet at Stormesteren også er begeistret over denne uttrykte begeistring. Bedre svar på sin dugnadsappell kan han ikke ønske seg. Og vi er bare så vidt i gang med begynnelsen.
Den kanskje aller mest begeistrede er den broder som har gjort alt dette mulig. I boken vil dere møte Terje Stykket. Det var han som utfordret meg etter et møte i Nøkkelringen i Drammen i januar 2020, da han sa : «Odd, det du har av tanker og erfaringer om frimureri etter mer enn 60 aktive år i det, må du dele med dine etterkommer, før det er for sent. Du kan gjøre det som du vil, og det det koster vil jeg sørge for blir betalt».
En slik generøs utfordring er det vanskelig å avvise. Det gjorde jeg da heller ikke. Nå kan alle interesserte brødre, som deltar i en av de små grupper, få det hele gratis. Din Ordførende mester vil vite hvordan du kan få tilgang til det hele.
Jeg har bare et uttrykt for mine tanker om dette: JEG ER BEGEISTRET for å få dele mine tanker og erfaringer på denne måten.
PS.
Broder André Vidar Jenssen, som har bodd og arbeidet i Longyearbyen i 8 år, hadde en samtale med OSM i begynnelsen av mai, da han var på en tur like ved Sandefjord. Han er med i en liten gruppe gruppen frimurere som samles der oppe. De vil gjerne få littfaster rammer og det snakket han med Ragnar Tollefsen om. Han ringte meg for å varsle om at han hadde anbefalt André om å ta kontakt med meg. På vei hjem via Gardermoen, hadde André og jeg en samtale om dette hjemme hos meg. Han fikk med seg «verktøykassen» til sin lille gruppe, og uttrykte stor begeistring for det hele. Fordi dette bladet leses av frimurere over hele Norge, også dem som oppholder seg på Svalbard i noe tid, benytter jeg anledningen til å si til dem: Nå finns det en mulighet for å kunne møtes i frimurerisk ånd, i en TenkeTank også der Norge ender. Helt likt det som skjer der historien om Norge begynte, Hafrsfjord, som vi har lest begeistrede uttalelser fra. Jeg anbefaler at bok og opplegg følger Henriks Ibsens oppskrift: «Ikke for å sluke, men for å se hva jeg kan bruke» – i det daglige, vil jeg tilføye.