Bevissthet er evnen til å tenke på en slik måte at vi er i stand til å oppfatte oss selv som adskilt fra våre omgivelser, og følgelig at vi er i stand til å gjenkjenne oss selv som "meg". "Jeg er meg" er noe vi mennesker kan forstå og forholde oss til. Teilhard konkluderer med at alle organismene i skaperverket har et "ytre" og en "indre". Bevissthet, sier han, handler om å gjenkjenne det indre.
Den ytre bevissthet er en grunnleggende evne som flere skapninger deler sammen med oss mennesker. Det handler om å gjenkjenne sitt utseende og forstå at "dette er meg". En sjimpanse vil kunne gjenkjenne seg selv i et speil. "Speil-prøven" er det som oftest brukes for å se hvorvidt et dyr er bevisst seg selv. De fleste hunder vil oppfatte speilbilde som en annen hund og følgelig angriper den. Det samme gjelder katter.
Indre bevissthet, er den bevisstheten som kun vi mennesker har. Det handler om å være klar over at vi har et indre liv i oss. Det indre liv består av våre tanker, følelser, psyke, og åndelige "jeg" - sjelen. Vår atferd oppfatter vi som et utrykk for det som til enhver tid ligger i oss. Ikke bare det, men at vi mennesker kan skille oss selv fra oss selv og dermed inntar en "meta-posisjon" (reflekterende posisjon) overfor oss selv. Altså at vi er i stand til å reflektere over våre egne tanker, følelser og atferd.
Teilhard formidler at vi mennesker oppfatter oss selv som sentral i evolusjonen. Målet, tenker vi, er at vi skal forbedre oss selv og sikre vår framtid på planeten. "Nei" svarer Teilhard. Vi mennesker står ikke sentralt i evolusjonen. Evolusjonens mål og hensikt handler ikke om oss direkte, men om Jesus Messias. Det er riktig at vi er den skapningen som er kommet lengst (noen vil benekte det òg), men vårt mål er å fremme og løfte opp Jesus i en ellers kaotisk konfliktfylt og hjelpetrengende verden. Vi er Jesu hender og hjerter på jorden, mener Teilhard. Vår utvikling skal tjene Hans misjon på jorden og i universet. Hans misjon handler om å bringe fred til jorden gjennom kjærlighetens kraft.
Det er viktig i mens, å huske Arne Garborg sine ord i sin avhandling «Jesus Messias». Garborg irettesatt kirken og prestene ved å peke på at «i staden for Jesu lære har me fått læra om Jesus». Disse er to vidt forskjellige begrep. Garborg skiller skarpt mellom Jesus som person (Kristus) og Jesus som frelser (Messias). En tilsvarende rigid forståelse av Jesus lære førte til at Vatikanet forbød Teilhard å publisere annet enn paleontologisk forskningsmateriale. Teilhard ble bokstavelig talt, forvist til Kina i flere årtier.
Det er forskjellige oppfatninger om hvordan bevisstheten har utviklet seg i oss mennesker, og derfor også forskjellige oppfatninger og tilnærminger om hva bevissthet er.
Den reduksjonistiske tilnærming konkluderer med at bevissthet finnes ikke. Det hele er en fantastisk illusjon. "Sinnet" eller bevissthet er et nevrologiske fenomen som tilhører hjernens stadige utvikling. "Sinnet" er skapt gjennom den fysiske hjernen og er avhengig av at nevrologiske kretser fungerer som de skal.
En helt annen tilnærming tar utgangspunkt i at bevissthet er en "gitt" evne som alle bare har. Tilhengerne til denne tilnærmingen er lite interessert i hvordan bevisst havnet i oss, eller hva det er. De fremmer isteden hvordan bevissthet bør bidra til å forbedre våre liv på jorden. Gjennom bevissthet forstår vi oss selv og andre. Vi skal lære oss å samarbeide for å skape en tryggere verden. Vi skal skape et samfunn over hele jorden som ikke ødelegge vår planet men som ivaretar jordens ressurser og skaperverket.
Den epigenetiske posisjon forfekter at fordi bevissthet er gitt til mennesker (enten gjennom Gud, eller gjennom evolusjon), er bevissthet også den opprinnelige skapende impuls som har ført til den voldsomme utvikling vi mennesker har erfart gjennom millennia. Vi kan forklare mye, men ikke hvordan bevissthet ble en del av oss. Det er fordi den har alltid vært i oss. Nå er vi i en posisjon til selv å bygge på det vi allerede har av ressurser og evner. "Vi er blitt deltakere i vår egen utvikling", sier Teilhard. Den eneste grunn til at vi er i stand til dette er fordi vi er bevisste skapninger. For at vi skal lykkes i å fremme oss selv til verdens fordel og til Guds ære, må vi se innover til det vi har inni oss mener de som tilhører denne tilnærmingen. Inni oss selv har vi allerede alt vi trenger for å nå målet. Vi er blitt intelligente, skapende vesener. Men det er en bakside til det hele. Når den indre kraft vi har i oss (bevisstheten) ikke brukes eller misbrukes, vil dette føre til at vi som individ, nasjon eller planet forvitre. Det er ingenting som heter stillstand. Enten beveger vi oss fremover, eller bakover.
Hvor "Darwinistene" ser bevissthet som en naturlig evne som har utviklet seg ut fra menneskets behov for å forstå seg selv og sine omgivelser, formidler "dynamikerne", at bevissthet er mye mer enn en respons til ytre stimuli. Bevissthet er en iboende virkelighet i mennesket, fastslår de. Det er en del av mennesket som ikke kan forklares fullt ut gjennom evolusjon eller andre vitenskapelige teorier. Den har alltid vært i mennesket.
Følgene av at mennesket har bevissthet boende i seg, er omfattende. Når bevisstheten kom inn i oss mennesker, var det faktisk slik at "noen skrudde lyset på". "La det bli lys" får en helt ny betydning i denne sammenhengen. Plutselig er mennesker i stand til å betrakte sitt indre. Vi er gitt verktøy som gjør at vi kan se innover. En mulighet er at vi blir bedre kjent med oss selv – våre tanker, følelser, holdninger osv. Noe annet er hva vi oppdager i oss selv! Med "lyset på" ser vi for første gang at vi har en annen del av oss selv som fram til nå ha vært usynlige og uforklarlige. Vi evner nå å erfare at vi har en åndelig del som ligger dypt forankret i oss selv. Det hadde ikke vært mulig uten "bevissthet". De fleste av oss lever allikevel et helt liv uten å møte dette, den viktigste del av oss selv. Om vi stopper opp og bruker tid til å fokusere innover, går det ikke lang tid før vi får en følelser av, senere et reelt møte med, den delen av oss selv som alltid har eksistert. De tidligste kirkesamfunn forsto dette. Derfor var meditasjon og bønn en sentral del av deres tro. I dag har "Mindfulness" blitt en velkjent metode til å etablerer kontakt med sitt indre på nytt.
I vår orden oppmuntres vi til å sette fokus på vårt indre – allerede fra I grad. "Hvordan har du funnet ham"? er ikke et spørsmål som stilles ut fra at man ikke vet hvordan "vår nye broder" har oppført seg. Det er en forsiktig formaning om å være oppmerksom – oppmerksom på deg selv, det vil si om bevisstheten har blitt belyst.
Vårt arbeid som frimurere handler i all hovedsak med hva som skjer i vårt indre. Noen kaller det «vårt indre rom», vårt «indre tempel». Andre bruker betegnelsen «den ru sten» som skal slipes og bearbeides gjennom et helt liv, til vi nærmer oss «den kubiske sten». Det kan gå oss forbi, at også i vårt indre er det en dynamisk del som muliggjør kontakt med den vi kaller Den Trefold Store Byggmester. Noen kaller det «et vindu inne i oss» - vi står i vårt indre og ser ut over evigheten og universet gjennom dette vinduet. På andre siden av vinduet finner vi Skaperen. Er ikke det en fantastiske spennende oppdagelse? Dette vinduet heter "bevissthet".
Det arbeidet du gjør inne i deg selv er viktig. Det er viktig at du får tak i denne åndelige dimensjonen i deg selv på den måten du føler deg mest komfortabel med. Bevisstheten er det viktigste redskapet for byggingen av ditt indre tempel. Det er også viktig for meg at du bygger ditt indre tempel. For når jeg møter deg og du er "tilkoblet din bevissthet" – «ditt indre lys», så gir du meg håp. Og håp og samspill er noe vi alle trenger i verden akkurat nå.