Odd Grann er mann for sine ord. Her er han fortsatt – 65 år etter sin opptagelse i Ordenen. Eller kanskje vi skal si at han er «mann for sin hatt» – som betyr å gjøre seg gjeldende.
Han har gjort seg gjeldende siden 70-tallet da daværende Stormester Bernhard Paus ba ham om å «åpne dørene til Ordenen». Det var en perfekt oppgave for Odd med sin urokkelige tro på menneskets iboende godhet. Han tok utfordringen på strak arm og holder det gående enda med å åpne både ytre og indre dører.
Det er Terje Stykket som har «ansvar» for at Odd Grann nå gjør seg gjeldende som forfatter av en frimurerisk BRUKSBOK. Et unikt dokument som åpner dører i alle retninger; innover, utover, oppover og fremover. Han er snart 90 år og er fremsynt som om han står på terskelen til sin egen karriere. Han inviterer til nytenkning om hva Ordenen kan bli til, i tiden og for hvem. Og da mener han ikke Ordenen som konstruksjon, men som sted for søkende mennesker –etter Terje Stykkets – «... må det værra nò med det» – frimureriet! Dette «nò» går som en rød tråd gjennom boken.
For ca to år siden sa Terje Stykket (68 / VIII grad) til sin fadder og venn: «Odd, dine tanker og erfaringer fra 64 år i frimureriet, må du la dine etterfølgere få del i – før det er for sent. Du kan gjøre det som du vil, det det koster, betaler jeg».
To år senere er Terje Stykkets ide realisert i en BRUKSBOK med undertittel «åpne dører – mot et klarere lys», hvor Odd Grann deler sine tanker og erfaringer gjennom 65 år som frimurer. Han har invitert 20 – det han kaller «forstandige mennesker», til dialog i 9 av bokens 11 kapitler. De fleste er frimurere, en tidligere frimurer, tre som ikke er og to som ikke kan bli – fordi de er kvinner.
Han avlutter det hele med et kapittel hvor han gir oppskrift på hvordan en TenkeTank / studiegruppe kan etableres, hvordan reetablere sovende studiegrupper og hvordan drifte.
Bruksboken som er en arbeids– og samtalebok, er en gave fra Odd Grann og Terje Stykket – til nysgjerrige brødre, til søkende, undrende brødre, til dem som kjenner trangen til å åpne både losjens og hjertets dør. På denne måten blir boken en gave også til ordenen og fremtidige brødre – gjerne for lesing av deres nærmeste også!
Egenutvikling starter med verdivalg.
Med hjertet først.
Dannelsesreise gjennom Det gamle testaments etiske og moralske landskap.
Åndsstrømninger gjennom 300 år som førte frimureriet til oss.
Frimureri er personlig – i fellesskap.
Om verdivalg, etikk og moral.
Tro i en troløs tid. Fra kunnskap til visdom.
Fra mannfold til mangfold. Ritualer, symboler og hemmeligheter.
Verdier – i det ytre og i vårt indre.
Frimureriets fortid! – og en fremtid med åpne dører.
Små grupper – TenkeTanker og Studiegrupper.
%20Grete%20Ellingsen.JPG)
Grete Ellingsen: Det er dette systemet jeg syns er så spennende. I våre liv går jo alle på skole, så går vi ut i yrkesutdannelser og ut i arbeidslivet og hele veien er alle likestilt – da skurrer det litt for meg at frimurerlosjen, som har noe viktig å fare med, står på stedet hvil i utviklingen i samfunnet. Jeg vil gjerne delta i dette, men jeg kan ikke på grunn av kjønn.
Tora Samset: Det er nettopp det jeg sier at frimurerlosjen er nødt til å gjøre noe med. Dere må stå pent frem og si: Her kan ikke kvinner være med fordi vi har organisert oss slik at denne bevegelsen skal være bare for menn, fordi ...» Her må man kunne forklare dette slik at det blir begripelig for alle interesserte.
Henrik Syse: ... mennesket befinner seg i det som med et gresk begrep kalles «metaxy»: mellom det timelige eller jordiske på den ene siden og det evige på den andre. Dette beskriver godt en av frimureriets innsikter.
Ingar Samset: ... vært veldig forsiktig med å ha de religiøse samtaler, som vi burde ha, ofte. ... Denne dialogen, for eksempel – vil jeg tro kan skape fruktbare diskusjoner i losjer over hele landet.
Johnny Veum: Frimureriet handler også om å gi hverandre mot til å være frimurere, ute der vi er. Det handler ikke om at vi skal sitte her og høre på hvor flinke vi skal være.
John G. Bernander: Frihet til å velge må være absolutt.
Frode Olsbø: Vi kan se på alle ritualer som en slags bruksanvisning. Å forstå ritualene må ta tid – og repetisjoner trengs.
Tore Evensen: Sånn gjør vi det. Og sånn gjør jeg det. De får gå den stien de vil, men de må få angitt retningen.
Håkon Tranberg: Hva betyr alt dette vi omgir oss med i losjen? Hvor skal vi hen? Vil jeg noen gang se hele bildet og forstå?
Morten Helliesen: Å være opplyst, gir mening i et indre og ytre perspektiv. Det gjør det mulig å se. Å forstå. Lyset er godt. Det gir mening!
Per Arne Dahl: Ærlighet uten kjærlighet blir brutalitet. Kjærlighet uten ærlighet blir sentimentalitet. Jeg tror på fellesskap og medmenneskelighet som har rom for både nåde og sannhet. Da forankres vi, da fornyes vi og vi kan bli både mer-mennesker og medmennesker.
Vi har alle nærmet oss frimureriet som søkende. Slik var det første dag, og slik er det blitt for meg alle dager siden. Jeg visste ikke helt hva jeg søkte den gang, men har forstått mer og mer etter hvert – men jeg er ikke fremme, enda.
Det har vært en lengsel etter å vite, hele tiden. Vite litt om den indre prosess i meg vil føre til rensing og forbedring, i langsom tid. Lengselen er der fortsatt, men nå er jeg langt tryggere på at både veien og midlene fører meg i riktig retning – jeg begynner å ane hva dette «noe» er, for meg, i mitt liv. Det er svar på den lengselen, jeg håper også dere som tar bruksboken i bruk, vil finne.
Frimureriet har gitt meg stadig påfyll, men det er skjedd en endring med dette, de siste 15-20 årene. Jeg har inntrykk av at interessen for ytre forhold og organisering har fått mer oppmerksomhet, enn frimureriets innhold. For meg er dette ikke et spørsmål om enten eller, men om både og.
Det er balansen mellom form og innhold jeg ønsker gjenopprettet.
Denne bruksbok er et verktøy for brødre og losjer, som ønsker å svare på Stormesterens appell om dugnad, nettopp for å styrke denne balansen.
Boken er mitt svar på den appellen. Nå vil alle interesserte brødre og losjer, med Provinsialmestrenes godkjennelse få bruksboken som verktøy for arbeidet i de små grupper. Den er ment som et supplement til alt arbeid som foregår i losjene, for å skape større forståelse om frimureriets innhold.
Odd Grann
