Det tok meg nesten ti år før jeg forsto hva som var ment med denne instruksen. Forståelsen kom da jeg leste om den gode samtale i en bok som heter Leve Langsomheten. Den gode samtale ble der beskrevet som en menings utveksling bestående av like mye lytting og stillhet som tale. Den gode samtalen er en menneskelig utveksling, samspill, oppdagelser og eventyr. Den gode samtalen er et redskap for felleskap og bevisstgjøring. Den er kunst, forskning, og hverdagslighet. Ord og tanke følger hverandre. Tonefallet er viktig, og tausheten enda viktigere fordi den gjør ordene tydeligere. Den gode samtale er fremmed for nevrotisk påfyll av lyd.

Da jeg leste dette gikk det opp for meg at våre ritualer og de såkallte frimureriske anerliggender er identiske med den gode samtale.

Vår åndelige tradisjon priser den gode samtalen. Når man fører en lavmælt dialog med et annet menneske må man formulere sin egen undring og tvil så vel som sin overbevisning. En vet egentlig ikke hva en tror før en har formulert det. Utydelige tanker og vage følelser kan bare finne sin form når det uklare tas på alvor og når dialog fører til oppdagelse. I den gode samtale flettes felleskapet sammen med søken etter egen identitet, og man får et dypere perspektiv og et klarere forhold til det man allered vet

Våre ritualer er en samtale mellom ordførende mester som symboliserer den store byggmester eller det gudommelige, første bevoktende broder som symboliserer fornuften eller det logiske, og annen bevoktende broder som symboliserer samvittigheten eller de gode gjerninger.

I vårt rituale eller samtalen mellom det guddommelige, det fornuftige, og det samvittighetsfulle er det samvittigheten, ikke fornuften eller det guddommelige som har det siste ordet. Slik er det også i den alminnelige verden. Det er sjelden de fromme vinner debatter eller briljerer med det spirituelle og slagferdige, men det er de gode og fromme mennesker folk flest tiltrekkes av og ønsker å være sammen med. Vi forsøker å få del i deres ro utstråling og hemmeligheter. Eksempler på slike mennesker i moderne tid er Nelson Mandela og Pave Johannes.

Det er fra samvittigheten de gode gjerninger oppstår, og det er de gode gjerninger som gir oss tro. Vi finner sannhet og lys i fellesskapet som oppstår med de gode og barmhjertige gjerninger.

Våre ritualer er som klargjørende samtaler og hjelper oss til personlig modning og utvikling. Ritualene setter ord på de gode gjerninger og og tvinger oss til å vurdere og utvikle vår egen holdning til barmhjertighet. Ved å lytte til andres reaksjoner på de tre prøvene tvinges vi til å bli tydelige og utvikle våre egne holdninger til barmhjertighet.

Ritualene er meget personlige og nærgående, men tydeliggjør også verdien av verdighet og selvstendige holdninger. Ritualene viser også verdien av å holde en viss distanse, og lærer oss betydningen av å skjelne mellom det personlige og private.

Våre ritualer er den gode samtale om det gudommelige, det fornuftige og logiske, og sist men ikke minst om barmhjertighet og gode gjerninger. Det er en samtale om livet, meningen med livet, reisen, og reisens mål. Den gode samtale krever konsentrasjon og oppmerkomhet, og som våre ritualer hjelper den gode samtale til bedre og forstå oss selv, meningen med livet og til å mestre den kongelige kunst.

Sammenhengen mellom den gode samtale og våre ritualer illustrerer frimureriets idealer og relevans i dagens samfunn.