Drivende krefter...

Drivende krefter...

Foto: Tove Elin Berg

Drivende krefter...

"Vestlendingen har alltid vært et farende folk. Veien over havet til de britiske øyer har nærmest vært for allfarvei å regne. Minst like beferdet var sjøveien til Danmark og østersjølandene. Handelsrutene førte også til de tyske handelsbyene – Hamburg, Bremen, Lübeck. Østersjøbyene og byene i nederlandene hadde også intim kontakt med Vestlandets sjøfolk og handelsmenn."

"Slik fikk vi vestpå tidlig kontakt med åndsstrømningene i Europa. Frimureriet var en av dem. Da frimureriet fikk fastere organisasjonsform i London i 1717, bredte det seg hurtig over hele Vest-Europa. Naturlig nok ble også mange reisende nordmenn opptatt i frimurer-logene i ut-landet. Men de savnet et samlingspunkt på sine hjemsteder.”

Slik innledet Thorleiv Karlsen historien om frimureriet i Stavanger da han skrev St. Johanneslogen St. Svithuns 100-års jubileumsbok i 1995.

Organiseringen av ”et samlingspunkt” for frimurervirksomhet i Stavanger startet på 1880-tallet. Innvielsen ble foretatt 9. september 1895. Etter 15 års drift ble de daværende lokalene i Ny Olavskleiv 17 for små. Den 9. januar 1911 ble en tomt på 683 m2, sentralt i Stavanger med adresse Løkkeveien 8 kjøpt til en pris av kr 5000,-. Grunnsteinen for nytt logebygg ble lagt ned 30. juni 1915 og 30. april 1917 kunne logen ta de nye lokalene i bruk. Bygget kostet kr 226 288,55.

«Den herlige spisesalen i skinnendemahogni.»
Foto: Elin Berg

Gave til etterslekten

Foto: Elin Berg

”Det nøkterne referatet om grunnstensnedleggelsen og innvielse av frimurerhuset Løkkeveien 8 forteller ikke noe om det praktfulle byggverket som våre forgjengere overlot oss.” – skriver Torleiv Karlsen videre i jubileums-boken. Og: ”Det var jo i virkeligheten et monumentalbygg i hugget granitt, med eksklusiv plass til byens skytshelgen og vår første St. Johannesloges navnefar – St. Svithun. Med et herlig inngangsparti med søyler til minne om dem som en gang prydet inngangen til det sagnomsuste Salomos Tempel i Jerusalem. De tre hemmelighetsfulle egyptiske sfinxer som pryder takgesimsen mot Løkkeveien – tempelets voktere – har selvsagt bidratt til å understreke følelsen av mystikk bak den fornemt tilbaketrukne fasade.

Steinene var hentet fra Eiane i Lysefjorden. Thor Håbet fra Stavanger hadde steinbrudd der. Han selv hadde hugget inngangsportalen og tre av hans medarbeidere hadde fått i oppdrag å hugge hver sin ”løve” etter mål og tegninger. Ingen av dem var skulptører – bare vanlige steinhuggere. En spennende oppgave å omskape granitt til egyptiske søyler og fabeldyr. Den gamle St. Johannessalen fra 1917 og det meste av husets øvrige rom har vært undergitt forandringens lov, men vi som stadig kan glede oss over den herlige spisesalen i skinnende mahogni, pyntet til fest, føler den dag i dag glede og den største takknemlighet for den gave vi har fått overlevert fra våre forgjengere”. Når en nystartet fri-murerloge kunne reise et så praktfullt byggverk – et særsyn den gang i Stavangers trehusbebyggelse – skyldes dette at byens næringslivstopper var drivende krefter i frimurerarbeidet.

Det opprinnelige bygg inneholdt lokaler som dekket arbeidet på St. Johannes-, St. Andreasnivå, Stewards-loge, nok en St. Johannesloge og til sist en Kapitel broderforening. Etter hvert som medlemsmassen og møteoppslutningen økte betydelig, måtte lokalene utvides. Utvidelsene ble gjort mulig ved at forutseende ledere på 70/80 tallet kjøpte opp naboeiendommene (kvartalet) til svært gunstige priser. Disse oppkjøp ble siden solgt til et eiendomsselskap. Selskapet bygget deretter ut kvartalet. Ved denne utbyggingen sikret Frimurerlogene i Stavanger seg nye lokaler. Slik har Stavanger i dag fått et komplett logehus for møter fra første til åttende grad.

Foto: Elin Berg

Å vie mitt liv til Lyset

Vår solide arv

Vår loge er blitt hele 125 år, et blaff i den store tidsregning, men en anseelig alder for oss mennesker. Vi sender takknemlige tanker til stifterne og til alle brødre som igjennom disse årene har utviklet St Svithun og Stavangerfrimureriet til et frimurerisk kraftsenter. Vi forvalter en solid arv. St Svithun er moderloge i et logefellesskap som står på et solid fundament – både kunnskapsmessig, bygningsmessig og mellom menneskelige. Antall medlemmer i fellesskapet er ca 750 – derav ca 470 i Svithun.

Jubileumsåret har blitt et spesielt år med fravær av logemøter siden midten av mars på grunn av koronapandemien. De gode møtene, samtalene, studiene måtte vi gi slipp på. HMS kommer i første rekke.

Det er nå vårt oppgave å drive St Svithun videre, skape gode møter, skape godt miljø.

Vi ser med forventning frem til at vi igjen kan starte opp med fullverdige møter til Ordenens beste og våre brødres vel!

Helge Førland
Ordførende Mester

Foto: Elin Berg

Foto:
Kiril Kutin
Foto:
Kiril Kutin
Tiden er inne Kunst for hjertet & Hjertets kunst
Tiden er inne Kunst for hjertet & Hjertets kunst