Grunnlaget er klart formulert i Johannesprologen. I første vers står det skrevet: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud», og vers 5 begynner med: «Og lyset skinner i mørket». Betydningen av Ordet eller Logos er en universell verdensorden som i vår sammenheng oppfattes som en altomfattende åndelig kraft. Lyset utgår fra Logos og er en betegnelse for den åndelige komponenten av sjelslivet hos ethvert individ. Åndslivets forankring i Lyset danner grunnlaget for frimureriets pedagogiske system som tilrettelegger for en reflekterende vandring fra fødsel til grav. Enhver er selv ansvarlig for sin eksistensielle reise og det er sjelslivets foredling som står sentralt under et logemøte.
Vi befinner oss i Vesten som er en annen betegnelse for vårt jordiske liv, og på vår vandring er referansen Den Trefold Store Byggmester som har sitt sete i Østen. Universets mysterium er knyttet til vårt bilde av en Skaper eller en skapende kraft. Johanneslogen er en arbeidsloge, hvor vi primært skal arbeide med selverkjennelse, eller sagt på en annen måte, vinne innsikt i oss selv. Vi må kjenne oss selv for å finne mening med vår tilværelse. Vi arbeider med forholdet til våre medmennesker gjennom samvittigheten og forstanden, og vender oss til Den Trefold Store Byggmester for støtte i våre eksistensielle overveielser. I Vesten er Samvittigheten symbolisert av andre bevoktende broder og Forstanden er symbolisert gjennom første bevoktende broder. Sjelslivet er symbolisert ved et arbeidsteppe som med pedagogisk hensikt er utformet forskjellig i de ulike gradene i en arbeidsloge. Arbeidet med oss selv i de ulike gradene er tilrettelagt i arbeidsteppet og prosessen holdes i gang gjennom kommunikasjonen mellom Vesten og Østen.
I Johanneslogen befinner vi oss i Salomos tempel og arbeider med reisingen av et åndelig tempel i oss selv. Dette arbeidet kan sammenlignes med katedralbygging i middelalderen. Det kunne ta flere hundreår før en katedral var bygget, likeledes tar det tid å bygge et åndelig tempel, og i praksis blir vi aldri ferdig med dette arbeidet.
Salomos tempel tjente som israelittenes sentrum for gudsdyrkelse fra 900- til og med 500-tallet f. Kr. I motsetning til andre religioner fantes det ikke noe bilde av Jahve i Det aller helligste. Porten til Salomos tempel var rettet mot soloppgangen i øst. Ordet «orientering» har sin rot i «orienten» som betyr Østen. I logen befinner vi oss i Vesten, hvor vi har vårt arbeidsteppe, og vi orienterer oss mot Østen. Slik var det også i tabernaklet som var et flyttbart hellig telt til bruk for folk i vandring. Alteret befant seg i Østen, og Paktens ark, hvor Gud åpenbarte seg, befant seg i Vesten. Israelittene bar Paktens ark med seg gjennom utvandringen fra Egypt og ved erobringen av det lovede land. Gjennom frimureriet bærer vi med oss vårt åndelige tabernakel ut i den alminnelige verden.
Det moderne frimureri er forankret i Opplysningstiden og bygger på dannelsen av Storlogen i England på Johannes dagen i 1717. Den store interessen den gang skyldtes frigjøring fra økonomisk livegenskap og åndelig underkastelse. En frimurer er en selvstendig tenkende person som søker «sannhet og lys» gjennom selvinnsikt. Gnothi Seauton – kjenn deg selv – stod skrevet ved lysets gud Apollon i Delphi og viser hvilken betydning selverkjennelse ble tillagt i de gamle mysterier og som videreføres som et mål for vårt frimurerarbeide. Læresystemet i et intellektuelt forankret frimureri tar sitt utgangspunkt i middelalderens laugsystem, hvor utdannelsen av håndverkere bestod av opplæring som Lærling, dernest som Svenn, for til slutt å kunne forfremmes til Mester. Det engelske ordet «freemason» er en forkortet form for «freestone-mason» som betegner motsatsen til «roughstone-mason».
Johanneslogen er oppkalt etter døperen Johannes. Navnet skriver seg fra den hellenistiske betegnelsen for vannguden Oannes, i sumeriske skrifter kalt Ea. Navnedagen til døperen Johannes er 24 juni.
Summarisk kan vi si at Det moderne frimureri er dualistisk forankret med fokus på sjelslivets foredling. Vi forholder oss til kontraster på vår vandring og vandrer fra mørke til lys. Vi fremhever dydene og undertrykker lastene. Forutsetning for selvinnsikt er erkjennelse av egen utilstrekkelighet.
Det frimureriske arbeidet blir som et Sisyfos arbeid. Sisyfos, grunnleggeren av Korint, ble straffet av gudene ved at han ble tvunget til å rulle en klippeblokk oppover en fjellside. Men hver gang han var nær ved toppen, glapp taket – så måtte han begynne pånytt igjen.
Åse Marie Nesse omtaler Sisyfos slik:
«Sisyfos hadde valget mellom å skyve steinen oppover, om og om igjen, eller bare la han ligge og aldri få stå på tinden, den svimlande sæle augneblinken. Det er valget mellom å være meir eller mindre levande».