Godt integrert blant lokalbefolkningen, blant spanjoler og katalanere, var det at jeg begynte å «snuse» både på det spanske frimureriet generelt, og ikke minst på det lokale frimureriet. Foreløpig har jeg flere spørsmål enn svar. Dersom jeg en gang i fremtiden skulle tilbringe mer tid der, hva fins av frimureri og hvilke muligheter har jeg til eventuelt å ta del i møter i lokale og regionale loger? Hvordan er status for frimureriet i Spania?

En vårdag i slutten av desember 2012 ruslet jeg rundt i Barcelonas gater. Telefonen ringer. Det er Ordførende Mester, Pål Mathiesen som ringer. Etter en, uvanlig, kort samtale grunnet trafikkstøy, spør jeg: «Du har ikke tilfeldigvis adressen til Frimurelogen, «Grand Logia Espana», i Barcelona? Det tar han et par sekunder, så melder han tilbake adressen. Barcelona er en stor by og jeg usikker på om det er verd tiden det måtte ta å tråle gatene. Jeg løfter blikket for å se om trafikklyset er grønt for fotgjengere, og der, to meter over trafikklyset står gatenavnet logen ligger i. Jeg setter i marsj og etter ca 30 m lyser et navneskilt mot meg: «Grand Logia Espana».

Før historien fortsetter, gis her et lite bakteppe, en kortversjon og med et historisk sammendrag:

Frimureriet i Spania har eksistert i mange år. Som en reaksjon mot den handelsmessige underutviklingen, en reaksjonær (katolsk) kirke og en svært streng herskerklasse, opplevde Spania en middelklasserevolusjon midt på 1700-tallet, tidligere enn det meste av Europa. Opplysningstidens innflytelse gjorde seg gjeldende under en liberal kong Carlos 3. Kirkens innflytelse over hæren ble betydelig redusert av reformene. Mange offiserer, nettopp fra middelklassen, følte seg tiltrukket av frimureriet og dens idealer samt at frimureriet, etter manges oppfatning, representerte en motvekt til det bestående og overklassen. Frimureriet ble oppfattet som antiklerikal og politisk (!) og var sterkt knyttet til utviklingen av liberalismen blant Spanias svært beskjedne yrkesaktive middelklasse. I mange sammenhenger representerte det spanske frimureriet noe radikalt og som sto for fremskritt og utvikling.

Frimurerne i Spania ble betraktet som tilhengere/talsmenn for utvikling, frihet, likhet og avvikling av reaksjonære institusjoner, at den frie tanke og fokus på menneskeverd skulle være i høysetet.

15. februar 1728 ble det opprettet en loge ved navn «La Matritense» eller «Las Tres Flores de Lys», sannsynligvis etter navnet på hotellet(!) der stifterne møttes, på Via San Bernardo i Madrid. En av disse var tidligere stormester i England, hertugen av Wharton, Charles de Labelye. Samme år ble «Lodge of St. John of Jerusalem» konstituert på Gibraltar og underlagt “Roll of the Grand Lodge of England” som en Provincialloge under den engelske storlogen. I 1731 ble kaptein James Cummerford, som da tjenestegjorde i den britiske hæren i Gibraltar, utnevnt til Provincialmester for Andalusia. Med det menes Gibraltar og tilstøtende områder. Siden 1713 har Gibraltar som kjent vært under britisk kontroll, og Provinciallogen i Andalusia fortsatte på den tiden å danne loger i hele Sør-Spania.

Opprinnelig besto medlemskapet i «Masonic Lodges» i Spania av utlendinger fra Storbritannia og Frankrike, men det gikk ikke lenge før spanjoler begynte å bli med. Til tross for dette oppsto det ikke noe organisert og stabilt frimureri i Spania før mot slutten av 1700-tallet. De få logene som ble grunnlagt hadde et kort og hektisk liv fordi den spanske inkvisisjonen var rask til å straffeforfølge, og håndheve bannbuller gitt av paven, Fernando VI.

Den 2. juli 1751 bekjentgjorde paven et dekret om forbud mot frimureri. Den militære loden, grunnlagt i Barcelona i 1748 ble fordømt av inkvisisjonen bare to år senere og lagt ned. Den ble omorganisert, men igjen førte inkvisisjonen til at alle lederne ble arresterte.

I 1767 ble det opprettet en storloge i Spania (Gran Logia Espanola), og det spanske frimureriet erklærte seg uavhengig fra England. Den første stormesteren var greven av Aranda, statsminister under kong Carlos III. I 1780 ble navnet «Gran Oriente Espanola», og den vedtok at de skulle benytte  det franske systemet. Det er kjent at mange av ministrene til Carlos III var frimurere sammen med en lang liste over fremtredende spanske adelsmenn og høye embetsmenn. På 1800-tallet, under ledelse av etterfølgeren til Aranda, greven av Montijo, hadde «Grand Orient Espanola» 400 loger.

Vi hopper ca hundre år frem i tid og til en svært mørk epoke for Spania og for frimureriet.

Proklamasjonen av Den andre spanske republikk åpnet et nytt kapittel i historien om spansk frimureri. Den påfølgende «Frankismen» (etter general Franco) og propagandaen fra den fascistiske motstanden ville diskreditere republikken og hevdet at det var frimurernes plan å overta Spania.

Manuel Azaña var den siste lovlig valgte presidenten i Spania i 1936. Han var frimurer. Franco hevdet at motstanden mot han far ven «jødisk-marxistisk-frimurerisk konspirasjon», og den katolske kirken advarte om at katolisismens fiender var «....ledet av en jødisk-marxistisk verdens-sammensvergelse...». Denne «sammensvergelsen» ble det hevdet skulle gjøre Spania til en sovjetisk koloni.

Den katolske kirken i Spania var på Francos side. Et betydelig antall medlemmer og varamedlemmer i nasjonalforsamlingen var frimurere. Det var 183 av totalt 458 varamedlemmer som var frimurere, hovedsakelig i liberalkonservative, sosialdemokrater, sentrum- og venstreorienterte republikanske partier. I den provisoriske regjeringen i Den andre spanske republikk var seks av de elleve ministrene frimurere. Historikere mener likevel at det er lite som tyder på at frimurerne dannet en enhetlig blokk i egenskap av å være frimurere eller en tverrpolitisk allianse, men fulgte mer generelle prinsipper, innen demokratiske idealer om sosial rettferdighet og verdispørsmål, noe som på ingen måte er unike for frimureriet, men som gjerne speiles i våre dyder.

Under den spanske borgerkrigen ble frimurere forfulgt over hele Spania, og etter krigen ble alle loger stengt.Francos tvangsforestillinger om frimureri medførte til opprettelsen av «Servicio de Informqcion Especial Antimasonico» i mars 1940. Dette var et departement som fungerte som en domstol med frimureriet, som eneste tiltalte, på tiltalebenken! Etter Francos mening var frimurerne ansvarlige for tapet av det spanske imperiet, monarkiets fall og tallrike «statsforbrytelser» i republikken. Franco beordret fysisk ødeleggelse av alle frimuerorganisasjoner/loger og bygninger! Alle ministre og offentlige ansatte som ble antatt å ha kommet under innflytelse av «...frimurere og jøder...» skulle utrenskes, fradømmes stillinger, fengsles eller enda verre: henrettes! I overkant av 10.000 spanjoler ble henrettet for å bare være frimurere under og i årene etter borgerkrigen.

De ble betraktet som politisk upålitelige og fikk f.eks ikke lov å starte forretninger! Spesialdomstolen for bekjempelse av frimureri fungerte til 1963..
Frimureriet fikk i over 40 år svært vanskelige kår i Spania under den lange tiden med diktatur. De fleste logebygninger og bygninger i tilknytning til frimureriet i Spania ble beslaglagt eller ødelagt.

22. mars 1972, i Paris, ble den spanske Grand Orient «vekket til live» i eksil. Den ble kalt "Union Hispana No1". Den ble dannet av spanske innbyggere i den franske hovedstaden, og ble ønsket velkommen (midlertidig) under Grand Orient i Frankrike.

Franco døde i 1975. Liberaliseringen av 40 år med diktatur var allerede godt i gang. Like etter hans død ble grunnloven revidert og en ny så dagens lys. Det «meste» ble tillatt, bortsett fra frimureriet! Etter at Franco døde, var det større motstand fra Spanias institusjoner mot å legalisere frimurerne enn det var å tillate kommunistpartiet! Kommunistpartiet ble blant annet raskt tillatt. Innenriksministeriet ville imidlertid ikke tillate frimureriet. Det endte til slutt med at Høyesterett(!) måtte avgjøre og 19. mai 1979 ble frimureriet legalisert igjen i Spania. Begrunnelsen baserte seg ganske enkelt på den nye grunnloven av 1978: Organisasjonsfriheten! Som en kuriositet, men kanskje ikke så lite viktig i Spania, har den katolske kirke og nåværende pave inntatt en mer pragmatisk og liberal holdning til frimureriet. En underliggende årsak sies å ha vært den katolske kirkes behov for å markere avstand til det gamle og tidligere fascistregimet.

Frimureriet i Spania har en rekke forskjellige retninger og tolkninger av frimureriet. Man kan finne mange forskjellige loger som beskriver seg selv som liberale, konservative, tradisjonelle, sekulære, deistiske, esoteriske, regionale, nasjonale, internasjonale. De fleste er forbeholdt menn, men det er også loger med adgang for både kvinner og menn, dvs blandet.

Gran Logia de España og Gran Logia Simbólica Española er de to "hovedretningene".

Gran Logia de España ble opprettet 6. november 1982 i Madrid. Dette er den største og består av drøyt 4000 medlemmer. Det nåværende hovedkvarteret er i Barcelona (den jeg besøkte og bildene i denne artikkelen er fra), og består av 180 logeri hele landet. Den er organisert i åtte frimurerprovinser (Andalusia, Balears, Kanariøyene, Castille, Catalonia, Madrid, Murcia og Valencia), hver med sin egen provincialloge. Dette er det vanligste frimureriske «systemet» i Spania. Systemet er anerkjent av «United Grand Lodge of England», så vel som mange av de andre Grand Lodges rundt om i verden, herunder Den norske Frimurerorden.

Gran Logia Simbólica Española, godtar både menn og kvinner. Den ble grunnlagt i 1980 og har for tiden 41 loger i Spania. Denne har også sin «søsterloge i England, herunder en frimurerloge for kvinner. Som en kuriositet kan det nevnes at en avdeling av denne, med utgangspunkt i Stavanger, øker oppslutning i Norge. Ref den pågående diskusjonen og innlegg på bl.a DNFO (og Oscar) sin offisielle facebook-side.

Ingen av de to systemene krever at en skal bekjenne seg til den kristne tro, men felles er at en må tro på et «høyere vesen».

Som tidligere nevnt i Oscar-nytt, er det et godt tips å undersøke om den logen en har tenkt å besøke er anerkjent av Den norske Frimurerorden!

«Min» historie fortsetter:

Bygningen ser ut som et kontorbygg som huser flere forskjellige leietakere og organisasjoner/firmaer. Den store inngangsdøren er imidlertid åpen, og jeg ringer på døren til Logen. Her blir jeg møtt av en vaktmester som på godt engelsk forklarte meg at jeg kunne komme tilbake om et par timer. Da ville logens sekretær være til stede. Det gledet meg stort siden jeg på den tid var sekretær i Oscar til de syv Bjerge.

Tidspunktet kom, og jeg fikk hilse på logens sekretær. På norsk ville han nok vært storsekretær, men vi følte oss likevel som kollegaer. Vi fikk en lang og god samtale og en fin omvisning. En del av det jeg har skrevet om historien over, har jeg fått fra han.

Det viser seg at bygget for det meste inneholder rom og etasjer tilknyttet frimurervirksomhet og Den Spanske Storlogen.

De tilstreber også stor grad av åpenhet og min kone som var med, fikk se alt det jeg fikk se....

Det er åpenbart at 40 år med «tørke», diktatur og ufrihet har satt sine spor. Alt måtte bygges opp på nytt. Då godt som ingen fra 1936 og tidligere var i live da frimureriet startet opp igjen. Embedsverk måtte etableres, ritualer måtte rekonstrueres og bygninger måtte enten etableres og bygges på nytt eller, der det var mulig, settes i stand igjen. Rekvisitter og embedsprydelser måtte produseres!

En god del av logenes inntekter baserer seg på donasjoner og diverse gaver. Logen har en liten butikk hvor det selges diverse rekvisitter og annet til bruk i forbindelse med logemøter samt annet med påførte frimurersymboler. Flere av salongene er relativt spartanske med respateks-bord og plaststoler. Plaststoler finnes også i noen av logesalene og de i rituelle rommene!

Som bildet under viser, prøver frimurerne i Spania også å markedsføre Ordenen på, etter våre forhold, utradisjonelt vis. De viser seg gjerne frem iført ordensprydelser i opptog som vist på bildet. Det en klar målsetting å øke medlemstallet. Ifølge sekretæren har frimurerordenen i Spania ca 5000 medlemmer. Da er begge de ledende retningene/systemene medregnet. Landet har ca 47 mill innbyggere.

Etter norske forhold er åpenheten kanskje i det største laget: Dersom du googler «Grand Logia España» og benytter deg av «Street View», vil det føre deg helt inn i flere logesaler!

Det er mange gode grunner til å besøke en spansk frimurerloge. Mye er ulikt hva vi er vant til, en del loger holder til i ombygde hus og leiligheter og forholdene er små med få medlemmer. Det som imidlertid er felles, er hjerteligheten og måten en blir tatt imot på. Jeg har etter hvert blitt kjent med flere lokale frimurere og kommuniserer med ujevne mellomrom med flere av lokale brødre. De er også svært nysgjerrige på vår norske «versjon» (litt utfordrende å forklare hva det svenske system er) og ikke så lite imponert over at vi er ca 19000 medlemmer med en befolkning i underkant av 10% av den spanske!

Broderskapet er imidlertid gjenkjennbart og jeg «leker» med tanken på å organisere en logetur for Oscar-brødre til Barcelona eller Girona!

Samtaler med spanske frimurere

«Kampen om Spania» av Antony Beevor                                          

«Historien om Spania» av Herman Lindqvist

«Europa bak kulissene» av John Gunther (1936)

Spanske aviser

Div fra internett