Å søke innsikt i oss selv, krever en eksistensiell tilnærming. Vår tilblivelse er et resultat av genetisk koding, mens vårt levnet er et resultat av menneskelig samrøre. Vi påvirker hverandres væremåte. Vi er født med en fri vilje som i praksis er underlagt indre og ytre styringsmekanismer. Av erfaring vet vi at styringsmekanismer lar seg påvirke. Viljen gir oss mulighet for å arbeide rettvinklet. Frimureriets pedagogiske system er rettet mot indre styringsmekanismer og viser vei for en dypere innsikt i oss selv, slik at vi kan justere kompassretningen i vårt arbeide.  Læresystemet benytter et verktøysett fra vårt daglige virke, satt inn i en universell orden, og spiller på effekter gjennom symbolikk og ritualer. Vi veiledes gjennom en livsvandring innenfor et gradssystem. Læresystemet sikter mot et egen-kontrollert rettvinklet livsløp, hvor ydmykhet står sentralt.

Ydmykhet er en forutsetning for fredelig sameksistens. Kontraster som splitter oss mennesker er ofte egostyrt. Balansen gjenopprettes gjennom ydmykhet, konkretisert gjennom Kristus. Den ydmykheten som han representerer, hviler på en nådegave vi har fått tildelt som mennesker innenfor skaperverket. Evnen til ydmykhet fremkommer gjennom barmhjertighet, en egenskap vi alle eier, og som i større eller mindre grad farger vårt levnet. Evnen til innlevelse og empati fortrenges av egostyrte mekanismer. Balansen mellom ego og ydmykhet farger vår tilværelse som mennesker, og av erfaring vet vi at suksess ofte oppnås på bekostning av andres ve og vel.

Vi er alle født med Lyset i oss. Dette må åpenbares for oss gjennom innsikt. Åpenbaringen er en indre prosess og går gjennom selverkjennelse som er målet for vårt vinkelrette arbeid i arbeidsgradene. Veien videre i denne prosessen tilrettelegges og anskueliggjøres trinnvis oppover i gradssystemet. Nye læringsplattformer etableres ved de såkalte skiftene i logen.

Dagens velferdssamfunn preges av materiell tilfredsstillelse. I vår moderne tid er det mange som velger å forkaste budskapet som åpner for ekte ydmykhet, fri for egoistiske og vikarierende motiver. Vi er blitt mer eller mindre fornektende i forhold til vår åndelige dimensjon. Vår tenkemåte har fått et teknisk preg og empatien er svekket. Skjønnsmessige vurderinger tilsidesettes i en byråkratisk, firkantet verden. Vi stiller oss undrende til et system vi selv har vært med på å skape og sitter igjen med en avmaktsfølelse når vi betrakter verden rundt oss gjennom TV-skjermen. I prinsippet har vi bidratt til en egostyrt verden, godt hjulpet av teknologiske nyvinninger og IT-løsninger som styrer våre liv.

Frimureriets læringssystem avspeiler den åndelige dimensjonen som er forankret i oss alle. Vi vender våre blikk mot dette speilbildet og forbinder gjennom introspeksjon. Denne prosessen omtales i frimureriet som sjelslivets foredling. Korrektiver tilføres gjennom forholdet til våre medmennesker. Læresystemet fremhever positive dyder, hvor ydmykhet og barmhjertighet står sentralt. Ydmykhet dekker positive dyder, som taushet, forsiktighet og måtehold. Vi har alle et forbedringspotensial. Personlig vekst, trygt forankret i vårt sjelsliv, bidrar til et positivt rollemønster og derved til en bedre verden.

Evnen til ydmykhet og tilgivelse er rotfestet i mennesket som et angrende vesen. Ekte og ikke tilgjort ydmykhet krever erkjennelse av vår egen utilstrekkelighet. Vi må altså lære oss selv å kjenne for å kunne søke Lyset i oss selv. Målet for vårt frimureriske arbeide er håpets røst.