Før 1900 var det så vidt vi vet bare noen få frimurere i Haugesund. De gikk upåaktet rundt i byen, men, vet vi, de likte å pynte seg med frimureriske symboler i sine urkjeder. Litt mer oppmerksomhet ble det imidlertid da et flagg med vinkelhake og passer kom til topps i flaggstangen til losoldermann Conrad Johnsen. Dette fikk folk til å sperre øynene opp og snakke lavmælt seg imellom, han, den raringen var nok frimurer.
Først på begynnelsen av 1900 tallet vet vi med sikkerhet at det var flere frimurere i Haugesund, noen var opptatt i Oscar til de syv Bjerge i Bergen andre i St. Svithun i Stavanger. Det var også noen sjøkapteiner og offiserer som var opptatt i utlandet, da først og fremst i Skottland.
Det skulle gå noen år etter århundreskiftet før det virkelig ble fart i sakene med å etablere et organisert frimureri i Haugesund. Den første samlingen av frimurere ble holdt 7. mars 1910. Den 19. august 1910 bifalt Den store Norske landsloge og anbefalte opprettelsen av en St. Johannes broderforening i Haugesund med St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge i Bergen som moderloge.
Broderforeningen opplevde i starten en stor vekst og måtte snart se seg om etter egnede lokaler. Løsningen kom da Festiviteten, som skulle bli Haugesunds nye kulturelle storstue, var under planlegging i 1915–1917. Her fikk Broderforeningen tilbud om å leie loftsetasjen. På broderforeningens høytidsdag 23. november 1919 ble de nye lokalene høytidelig innviet, med 55 egne brødre samt 47 gjester til stede.
Medlemstallet var nå økt til 62 og ønske om egen loge var nå stor blant brødrene, og den 4. september ble søknad om opprettelse av en egen St. Johannesloge sendt Den store Norske Landsloge via vår moderloge St. Johannesloge Oscar til de syv Bjerge i Bergen. Landslogen stilte seg positiv til andragende og gav sitt samtykke. Losjens navn skulle være «Harald til det gylne Haab» noe som senere ble rettet til «Harald til det Lysende Haab». Losjens våpenskjold skulle være et anker i gull på blå bunn, og logens valgspråk ble «Over Dybet mot Høiden».
Den 7. september ble «Harald til det lysende Haab» innviet som egen St. Johannesloge med 120 brødre til stede. De første årene som egen loge, opplevde logen en sterk vekst, medlemstallet steg fra 62 til hele 136 medlemmer i 1926. En vekst som vitner om aktive brødre, som var oppriktig glad i logen sin, og ønsket å dele frimureriet med andre.
Den 23. mars 1981 våknet frimurebrødrene til nyheten om at Festiviteten hadde brent ned til grunnen. En situasjon som ved første inntrykk kunne synes som en katastrofe for frimureriet i Haugesund. Bare noen murer var tilbake av det som hadde vært Haugesunds så stolte storstue, og logens prektige lokaler.
Vår daværende sekretær Ola Bjelland maste seg til tilgang til branntomten, hvor han etter et par dager fikk øye på logens safe. Kranbil ble rekvirert, og da safen ble åpnet, viste det seg at den hadde bestått sin prøve, alt innhold var så å si uskadd. Av annet utstyr ble bare ett forkullet sverd gjenfunnet, dette henger i dag i logens forværelse.
Den 7. september 1982 ble en stor dag i logens historie med innvielse av nytt logelokale i eget bygg. Daværende Ordenens Stormester Bernhard Paus med følge, Provinsialmester Hans Fredrik Marthinussen sammen med gjester fra Stavanger og Bergen kastet glans over begivenheten. En ny tidsregning i frimureriet i Haugesund begynte – i dag med 260 medlemmer, utvidelse av lokalene og murerarbeid i alle tre skift!
Teksten er hentet fra jubileumsboken «Over dybet Mod Høyden” som gis ut i anledning logen «Haralds» 100 års jubileum.
Over Dybet Mod Høyden
I forgagne tider var det menneskenes plikt gjennom århundrene å forvalte sin jord og naturen, slik at deres etterkommere skulle overta en jord som var i bedre stand enn den de selv overtok etter sine egne fedre.
Slik skal det være med oss logebrødre også. Vi har en forpliktelse.
Det er ikke en forpliktelse å feire et jubileum. Tvert i mot. En navlebeskuende jubileumsfeiring gir ikke et perspektiv som løfter oss inn i fremtiden. Et jubileum skal markeres for å hedre våre forfedre, og et jubileum skal for nåtidens brødre markere begynnelsen på vår utvikling og læring. De hundre årene som har passert er fundamentet Harald til det lysende Haab skal reise neste trinn i sitt byggverk på.
Sven Andreas Aasland
Ordførende Mester