Disse mysterier har stort sett ett trekk felles: de forteller om en enestående koherens tvers igjennom alt vi kjenner som tid og rom.

Vi kan ikke lenger se universet som en tilfeldig ansamling av materie, vilkårlig klumpet sammen til galakser, stjerner og planeter. Universet er et selvstendig, integrert og voksende system. Men hva gjør kosmos koherent over astronomiske avstander, selv utenfor lysstrålers rekkevidde? Dette er et mysterium i forhold til standardmodellen, det vil si big bang teorien om universet.

Det er verdt å huske at bare fire prosent av ‘stoffet’ i kosmos består av materie som lages av partikler som kopler seg til atomer som kopler seg til molekyler som også kan kombineres til celler og vev i organismer som igjen kan kople seg sammen til økologiske systemer.

Tanken om at alt som finnes i kosmos er materie i klassisk form og at all materie ble dannet i big bang og før eller senere vil forsvinne i svarte hull og kollapse eller oppløses på annen måte, var en formidabel feiltagelse. Og troen på at bare vi får vite hvordan materien oppfører seg, vet vi alt! – en tro som deles av klassisk fysikk og marxistisk ideologi – var særdeles pretensiøs. Slike synspunkter er definitivt avleggs.

Universet er fylt av ting som klassiske vitenskapsmenn, ingeniører og marxister aldri har tenkt på. Og mye av dette er merkeligere enn science fiction-forfattere noen gang klarte å forestille seg. Men det mest forbløffende ved denne verden er ikke bare at materien ikke er grunnleggende. Det virkelig fornyende er at alt blir aktivt og gjensidig informert – bokstavelig talt inn-formert – av alt annet.

Det finnes velbegrunnede kosmologier som forteller oss at vårt univers ikke er det eneste universet. Vi snakker da om et meta-univers eller Metavers som ikke ble skapt i det ‘bang’ som satte i gang vårt univers (et bang som da bare var én av mange eksplosjoner og ikke lenger kvalifiserer til adjektivet ‘big’). Heller ikke vil universet opphøre når materien fra dette bang forsvinner i en kollaps eller gjennom det siste svarte hullet.

Energihavet som underligger all materie i universet oppstod ikke med det bang som frembrakte vårt univers, heller ikke vil det forsvinne sammen med materien fra den eksplosjonen. Energiene bak kosmos var der før materiens partikler dukket opp, og de vil høyst sannsynlig være der etter at disse partiklene og alt som er laget av dem, forsvinner.

Den innsikt som åpner seg er at et større univers eksisterte før fødselen av vårt univers og at dette større universet vil fortsette å eksistere. Dette kanskje uendelige Metaverset er mor til vårt univers, og til alle andre lokale universer.

Les mer om boken «Revolusjon i vitenskapen» av Ervin Laszlo, som teksten er hentet fra.

Ni trinn for å bygge et univers

Hva må til for et skape en univers som vårt? Duane Elgin gir deg oppskriften, fra boken «Det levende universet».

Noe av det mest slående er den utrolige nøyaktigheten som preger sammensetningen. En ekstrem finjustering av en lang rekke nøkkelfaktorer er avgjørende; selv mikroskopiske variasjoner ville ha sørget for at det ikke ble noe univers i det hele tatt.

Så hva skal til for å bygge og opprettholde et univers som vårt eget? Tenk deg at du er kjent for din dyktighet og dine skapende evner og at moderuniverset sier til deg: «Jeg liker det du gjør. Har du lyst til å bygge et univers? Tenk over det.» Så får du ni krav til design og konstruksjon. Dermed kan du sette fantasien i sving og forberede deg til oppgaven.

1) Du må skape et gjennomsiktig felt med en usynlig struktur kalt geometri som kan holde alt på plass i tid og rom. Plasser universet i dette feltet og sørg for at den dimensjonale geometrien vil fungere over en avstand på billioner av kilometer og en periode på mange milliarder år.

2) Du kan ikke skape universet ditt ut fra noe synlig. Du må bygge ut fra en gjennomsiktig livskraft.

3) I stedet for å la universet fremstå fikst og ferdig, må du bygge slik at det utvider seg fra et område som er mindre enn et knappenålshode og vokser til å romme hundre milliarder galakser, hver med hundre milliarder stjerner eller mer.

4) Design materie. Ta for eksempel skyer av energi som er nesten bare tomt rom, og la dem spinne rundt seg selv et par billioner ganger i sekundet slik at de kan fremtre som stabile former. Til tross for en fullstendig dynamisk natur, vil virvlene gi inntrykk av noe solid.

5) Design rom. Tomhet eller fravær av materie er ikke nok: Du må kontinuerlig gjenskape rommet med sin gjennomsiktighet. Det usynlige stoffet som romtiden består av, må være en prosess som uavbrutt folder seg ut for å fremskaffe den gjennomsiktige beholderen hvor materien – en like dynamisk prosess – kan fremtre.

6) Design et kosmisk informasjonssystem som spontant forbinder hele universet. Alt som skjer må være kjent overalt, samtidig som det skjer.

7) Design potensial for fremvekst av økosystemer på planetært nivå slik at milliarder av unike livsformer kan oppstå, slik som dyr og planter. Sørg for at disse organismene kan leve av hverandre i en prosess som er bærekraftig i milliarder av år.

8) Design potensial for selvreflekterende livsformer som er i stand til å utvikle seg mot en stadig mer kompleks og bevisst eksistens.

9) Design en prosess somsetter universet i stand til konstant og fullstendig fornyelse ved hjelp av endeløse mengder gjennomstrømmende energi. Strømmen av kontinuerlig skapelse må omfatte urstoff til en romtid og til alle tydelige og utydelige former av materie, tanke, følelse og bevissthet.

«Kan du innfri disse ni kravene, er det bare å gi deg i kast med å bygge universet,» sier moderuniverset.

Les mer om boken «Det levende universet» av Duane Elgin, som teksten er hentet fra.