Følbart var spenningen og forventningen når samtlige brødre på jubileumsmøtet hadde blikket vendt mot inngangsdøren og prosesjonen som skulle bringe Ordenens høyeste styrer broder Ragnar Tollefsen med følge samt Ordenens Administrator broder Egil Herman Sjursen og Provincialmester broder Hjalmar Olseth inn i salen. Her ble de ritualmessig tatt imot av Ordførende mester Svend Andreas Aasland, synlig preget av stundens alvor.

OSM fikk overbragt logens første hammer, leverte den tilbake til OM og ba han lede dagens møte. Dette ble gjennomført på en feilfri og imponerende måte. – Fruktene av dedikerte forberedelser. Som sedvanlig på høytidsdag ble deler av broder Trojans kantate vakkert fremført av koret. Under utmarsjen klang fortsatt den siste strofe i brødrenes ører: «Her i Tempelhallen her skal skinne lys» - det lysende Haab.

Aftenens recipiend broder Per Olav Jacobsen fikk en uforglemmelig opplevelse både ved opptagelsen så vel som ved taffelet.

I sin tale til recipienden sa OM Svend Andreas bl.a. følgende: «I dagens moderne samfunn høre uttrykket vår eldgamle ærverdige Orden ut som en anakronisme. En selvmotsigelse. I et egyptisk tempel med to-tre tusen år gammel arkitektur. To hundre år gammel språkføring, og stort sett 100 år gamle gråhårede menn. Men la deg ikke lure av førsteinntrykket. Frimureriet kommer til å overraske deg. Ikke med kortsiktige kultursjokk og høyt tempo. Nei tvert imot. Frimureriet kommer til å overraske deg med sin tålmodige bygging av et rammeverk, hvorpå du, kjære nye broder, kan bygge en hvelving som beskyttelse for din egen utvikling, ikke nødvendigvis bare som frimurerbroder, men ikke minst som menneske.»

OSM broder Ragnar i sin tale til logen, minnet brødrene på logens valgspråk med ordene: Kanskje de menn som var de skapende krefter bak etableringen av St.Johanneslogen Harald til det lysende Haab, ved valgspråket «over dybet mod høyden», så muligheten av å løfte sammen, og for derved ville vi klare å nå over dypet og komme oss til det som er menneskenes mål, å finne lyset der bakenfor.

Aftenens recipiend ble overrakt en bok fra Ordenen samt en personlig gave et lite vektøyskrin med disse ordene: «Men en ting kan jeg nevne, det er en tommestokk i skrinet. Den er delt i 24 tommer som representerer døgnets 24 timer. Det er en symbolsk påminnelse om at det bør brukes 8 timer til bønn til den allmektige Gud. De neste 8 til arbeid og forfriskninger, og de siste 8 til å tjene en broder i nødens stund.»

Provincialmester broder Hjalmar hilste og gratulerte Logen med ordene: «Takk, glede og Haab»! Han trakk bl.a. frem et poeng, nevnt i en tale ved Haralds 50 årsjubileum: «Taler snakket den gangen om det lyset som brenner i Harald og i logen. Dette ene lyset er det som kommer fra Østen og bebuder at etter natt kommer en ny dag, og da skal det bygges videre på vårt innvendige tempel. Jubileumstalen den gang, ble avsluttet med ønsket: «La oss tenne evige lys, slik at det lysende HAAB kan hvelve seg som en stjernehimmel over vår livsvei!»

Så fortsatte han: Broder Per Olav for 35 år siden banket jeg på døren her i Harald. Da ble det sagt til meg «Inngang og utgangsdørene til livet svinger uavbrutt på sine hengsler. Natt og dag, århundre etter århundre, under alle himmelstrøk. Nye sjeler kommer inn, trette går ut. Hvor kommer de fra og hvor går de hen? Verdens Trefold Store Byggmester har forseglet livets og dødens hemmelighet som vi ikke kan bryte! Jeg vet bare at toget er uendelig langt og jeg har min plass i dette sjelens uendelige tog». Nye broder! I dag ble det åpnet en dør for deg, åpnet i kraft av din vilje til å bli en del av noe som er større enn deg selv og plass har du allerede i sjelenes tog.

De smilende ansiktene, den veldig høye lyden av leende og glade mennesker, venner, frimurerbrødre i logens salonger etter møtet, speilte tydelig kvaliteten i denne delen av jubileumsfeiringen.

Lunsjen lørdag ble inntatt på Visnes Kobbergruver. Fortreffelige omvisere informerte om gruvens historie, dens økonomiske betydning både lokalt og ikke minst nasjonalt, teknologi og sosiale forhold og ikke minst at kobberet i Statue of Liberty i New York kom herfra. Nytt for de tilreisende og mye nytt for mange lokale.

Festmiddag lørdag kveld satte punktum for et strålende jubileum. Stivpyntede damer, koner, samboere, venninner, sammen med sine respektive frimurere fylte Quality Maritim Hall. Når rommet ikke ble fylt med heftig musikk fra Haugesund storband, sørget latter og hyggeprat fra tilhørerne å holde lydnivået oppe! Unntatt når aftenens toastmaster broder Arild Kildal Olsen, med vanlig bergensk beskjedenhet tok ordet og med godord og lune refleksjoner ledet oss igjennom aftenens program.

OM broder Svend Andreas ønsket velkommen med ordene: «En ting kan jeg si dere, mine brødre, når jeg nå har fått hilst på deres kjære, er min første tanke at dere har brukt opp flaksen og kommer aldri til å vinne i lotto. Makan til flotte ledsagere finner man ikke, ikke en gang i utlandet!» Så fortsatte han: «Denne festmiddagen er ikke bare en markering av 100-årsjubileet i St. Johanneslogen Harald til det lysende Haab, men også en markering av vår kjærlige takknemlighet og erkjentlighet overfor dere som holder ut med oss gjennom livets opp- og ned-turer. – Familie og arbeid skal prioriteres foran frimurermøtene sier Ordenen, og det betyr, kjære damer, at vår Orden setter dere høyere enn sine egne medlemmer.»

OSM innledet sin tale med ordene: «Men det aller viktigste er selvsagt kvinnen som står foran eller bak etter som vi tror og tenker. Uten kvinner ingen menn, da er det ikke sikkert at Harald til det lysende Haab hadde feiret 100års jubileum. – Det er en glede for meg å kunnetakke for aktiv medvirkning når vi opplever samlinger og fest som denne!» «Min kone Betty Marion vet hvilke bidrag som skal til. Hun med flere har hatt verv som formann og leder i Hjemme alene klubben. Derfor en søt hilsen til damen som ledet «Hjemme alene klubben» under denne markeringen PMs Hillevi.

Bankettens siste taler var PM broder Hjalmar. Han minnet om at frimureriet og livet handler om menneskene og det vi søker, for vi søker alle noe. – Takken fra Ordenen går på betydningen av den møteplassen Harald har vært og om hva livet dreier seg om og rundt. Det som Harald har føyd til navnet sier det meste: Lysende Haab.

Vi frimurere satt igjen med den gode følelse av at vi sammen med våre kjære hadde opplevd en annerledes logeaften, men med innebygd læring og fokus på det som har verdi i våre liv, faktisk konkret hjelp til tempelbygging.

Prat, glede, en svingom og flott musikk avrundet jubileet.

Takk!