I Ordenens Stormesters nyttårshilsen til brødrene fremholdt OSM Ragnar Tollefsen at dette er et år vi knapt hadde kunnet forestille oss, vi nå har lagt bak oss. Alle er berørt og Stormesteren var imponert over hvordan vi har tatt utfordringene innover oss. Ingen vet helt hva året 2021 vil bringe, og ingen vet helt når vi igjen kan møtes i våre loger, for å fortsette vår frimureriske vandring slik vi kjenner den gjennom våre ritualer.

Som en konsekvens av koronapandemien har møtevirksomheten vært stengt siden mars i fjor. Imidlertid ligger ikke alt brakk. Det gjøres mye arbeid for å sikre videre drift av Ordenen. Dette gjelder både daglige gjøremål og oppgaver som sikter mot tiden som ligger forut når vi igjen kan forsamles til rituelle møter.

En sentral person i dette arbeidet er Richard Olsen.

Broder Richard er Provincialsekretær i Bergens Provincialloge, en stilling han nå har innehatt i 9 år. Det er en erfaren mann innenfor Ordenen som Logekjedens utsendte møter på hans varme kontor i Ordenshuset i Bergen. Det er i samtale med broder Richard ikke vanskelig å ihukomme en kjent paragraf fra Lovene; han veier sin tale og er aktsom med sine ord. Han er systematisk i sitt arbeide og vekker umiddelbar tillit.

Overskriften på dette intervjuet er hentet fra Tidligere Ordenens Stormester Tore Evensens beskrivelse av broder Richard, fra da han ble tildelt Stormesterens Fortjenstmedalje i 2015. TOSM sa den gang på tildelingsmøtet: «Du, Richard, har hatt mange år som embedsmann, men først og fremst vært heltidsansatt med «ubegrenset overtid» i provinsens sekretariat. Du har vært både tidligere og nåværende Provincialmesters ubetalelige «høyre hånd», ikke minst med din delaktighet som følge på Provincialmesterens mange representasjonsreiser».

Broder Richard, hvordan var din vei inn i frimureriet?

Jeg ble opptatt dagen etter jeg fylte 42 år, og ble kjent med frimureriet blant annet gjennom en daværende kollega. Frimureriet ble etter hvert tema – jeg visste det eksisterte, men ikke noe mer enn det. Jeg var nok på søken, og min interesse ble tent. Det endte opp med at jeg meldte meg interessert, men han var Stavangerbroder, og tiden gikk – fordi anmeldelsespapirene ble sendt til Stavanger, i stedet for til Bergen. Dermed gikk det litt tid før jeg ble opptatt, noe jeg etter hvert ble i Oscar til de syv Bjerge. Etter at jeg ble tatt opp viste det seg at mange jeg kjente var aktive brødre i frimurerlogen, uten at jeg på forhånd hadde vært klar over det.

Du var mange år i Østenlaget i Andreaslogen?

Da jeg ble tatt opp så reiste jeg en del i jobbøyemed, slik at det gikk noen år før jeg kom skikkelig i gang. Jeg fikk IV/V-grad, og mottok brev fra Ordførende Mester der han ønsket at nye brødre i graden bidro i Andreaslogen. Etter hvert kom jeg inn i embedsverket cirka 1984-1985. Her har jeg hatt ulike embeder og har fungert som v. CM, v. Taler, Delegert Mester og til slutt Deputert Mester.

Du har vært fadder? Fortell om gleden det er ved å se sin egen sønn bli opptatt som broder.

Jeg tok ham opp i IV/V-grad. I forkant var jeg usikker på om det var riktig og jeg diskuterte det med en del brødre – men i ettertid vil jeg si at dette var en stor glede for oss begge.

Etter oppfylte forpliktelser i Andreaslogen ventet Kapitlet. I Provinciallogen var du i mange år Oversekretær. Fortell!

Mellom Andreaslogen og Kapitlet så hadde jeg et års opphold, før jeg begynte som vikar for Oversekretær. Jeg satt som Oversekretær fra 2007 til 2013, men så skjedde det noe som er spesielt for Bergens Provincialloge;

Da du nærmet deg «normal» pensjonering i Ordenen skjedde det noe nytt. Du ble Provincialsekretær. En ny tittel!

Som Oversekretær hadde jeg stått for alle arbeidsoppgaver, men så ble de delt mellom Oversekretæren og den nyopprettede stillingen som Provincialsekretær. Oversekretær skulle nå fokusere på den rituelle delen, og Provincialsekretær på den rent administrative delen, som sekretær for Ordenen og Provincialmesteren. Denne stillingen finnes ikke i de andre provinciallogene, men hos oss tror jeg at den har hatt en viktig funksjon.

Som et kuriosum kan jeg nevne at på min kontordør – og den har stått her siden bygget var nytt – så står det faktisk Provincialsekretær – opphengt lenge før denne stillingen overhodet ble opprettet.

Det var et ønske fra Provincialmester å opprette denne stillingen, og tidligere Provincialmester Jon Randulf Vestrheim ønsket et kontor som skulle fungere som et nav for virksomheten og driften i Bergen provins. Det er det jeg har forsøkt å fungere som.

Du har fulle arbeidsdager?

Det er ikke en fulltidsstilling som sådan; du behøver ikke å være her fra kl. 08-16, men la oss si en halv arbeidsdag jevnt over. Videre bør man være tilgjengelig, og det er ikke mulig å kombinere en slik stilling med å være delvis fastboende i varmere strøk, fordi man må ha en nærhet rent geografisk. Kontoret har også sin praktiske funksjon.

Geografisk – Bergens Provincialloge strekker seg over et stort område.

Mye av jobben består i å være i kontakt med brødre i de ulike logene, ikke minst de ulike Ordførende Mestre i hele provinsen, og jeg forsøker å støtte opp der de har behov for det. Mye av jobben består i veiledning, og når man har noen års erfaring så opplever jeg at dette er til hjelp for logene og Ordenen. Det er viktig å ha en del erfaring, og vite hvem man kan spørre, kommunisere med og rett og slett være til hjelp og støtte for de som trenger det.

Hvordan vil dette se ut når den tid kommer at du trer tilbake?

Det vil nok dukke opp en løsning, men det er viktig at kontoret er fysisk på huset.

Det burde gjerne foreligge en skriftlig stillingsinstruks?
– I enkelte embeder er det utferdiget skriftlige arbeidsinstrukser, for eksempel at en nyvalgt Delegert Mester kan se hva hans arbeidsoppgaver er, og hva som er forventet av ham. Hvordan forholder det seg her?

Jeg laget i sin tid en «ansvarsbeskrivelse» for Oversekretær og Provincialsekretær for å klargjøre arbeidsoppgavene og opplever at den er et greit utgangspunkt.

Er den forandret underveis?

Nei, men kan den kanskje bli. Det er mange av arbeidsoppgavene som oppstår ad hoc, og som er litt vanskelig å beskrive og som krever både tid og arbeid. Slike oppgaver er imidlertid vanskelig å gi en beskrivelse av i en stillingsbeskrivelse eller -instruks.

Hvor mye kreves av deg som Provincialsekretær?

Du må ville gjøre en god jobb, du må være villig til å bruke tid på det, og du må ha anledning til det. Du må ikke påta deg en slik jobb uvillig, med det mener jeg at å gå motvillig inn i en slik jobb har ikke noe for seg. Man må kunne gi noe, finne det interessant og slik gjøre nytte for seg.

Mange mener du er Bergens Provincialloges «administrerende direktør»?
Det er deg svært mange kommer til og du har i alle år praktisert den åpne dørs-politikk. Mange verdsetter dette.

På dette kontoret har det vært mange meningsbrytende og gode saklige diskusjoner – det er viktig at brødrene tør å åpne seg.

Du betyr mye for mange. Å komme inn på ditt lune kontor for å snakke om alt mulig sub rosa er befriende for mange.

Ja, det er en forutsetning for mange at det blir mellom oss.

Hvordan har ditt arbeide vært i tiden etter mars 2020, etter at logearbeidet ble nedstengt?

På det jevne så har det vært nok å gjøre. Det er klart – det er ikke hele tiden det samme «trykket» som under normale forhold, men ja – arbeidet her går som før, uavhengig av pandemisituasjonen.

Hva opptar deg per i dag?

Nå gjelder det Stormestermøtet som i utgangspunktet skulle funnet sted i Bergen til sommeren. Jeg har siden høsten 2020 sammen med andre brødre ivaretatt planleggingen av Stormestermøtet. Det skulle finne sted i Bergen 10.–13. juni men flyttes nå frem til 26.–29. august. Alle avtaler vi har gjort må omgjøres, og det er mye planlegging og logistikk å ta hensyn til i så måte. Tidkrevende, men interessant å gjøre.

Hvordan har logen endret seg i dine år?

Et interessant tema!

Dette er nok et spørsmål som folk opplever forskjellig. For egen del så opplever jeg kanskje litt mer ustabilitet i dag, enn da jeg startet. Det gikk den gang mer «i sporet». Slik jeg ser det så er det de rituelle møtene som er hovedaktiviteten i Ordenen. I dag er det flere tillegg, - nå skal folk utdannes og skoleres. Det skjedde i «gamle dager» også, men folk ble gjerne skolert ut fra det man opplevde i logen, kombinert med at man leste ved siden av. Man skrapte litt i overflaten for å kunne gå dypere ned og hente kunnskap. I dag har vi Kunnskapssenter i logen og utstrakt kursvirksomhet. Jeg er på ingen måte negativ til utdannelse, men hovedsaken må likevel være logemøtene og det som skjer der. Kunnskap er noe alle kan lære seg, men visdom er kunnskap oppnådd gjennom erfaring – og for vår del kan vi kanskje la århundre gammel kunnskap utvikle seg til visdom gjennom våre ritualer og vårt frimureriske arbeide.

Hva vil du si er Ordenens hovedvirksomhet?

De rituelle møtene er hovedtråden i virksomheten. Tydelige Ordførende Mestere i spissen for dyktige embedsmenn som ivaretar utførelsen av ritualene på en seriøs god måte; det er det som skal bibringes brødrene. Det er det som bærer frem Den Kongelige Kunst. Det er viktig at alle føler at de får noe ut av møtene, og det stiller store krav til embedsverket.

Har du noen ønsker for fremtiden?

Jeg ser frem til at vi kommer i gang igjen med møtevirksomheten. Både for brødrenes del, men også for Ordenens del, - at vi kommer i gang igjen, på en eller annen måte. Ordenen vil nok overleve uansett, men går det for lang tid, så kan man oppleve en avskalling.

Jeg tror det viktigste er at brødrene kan samles i logebygget, i en eller annen form. Da tenker jeg f.eks. på et opplegg vi planla i høst, et foredrag der et begrenset antall brødre kunne delta, der vi la praktisk til rette for en korrekt gjennomføring i henhold til gjeldende smittevernregler. Mitt håp er at vi kan starte med dette, om det ikke er mulig å starte med rituelle møter, som det dessverre ikke virker som vi kan begynne med før høsten 2021.