Himmelretninger

Himmelretninger

Himmelretninger

Illustrasjon: Hager Selsilis (Gebel el Silsila) av David Roberts

Himmelretninger

Når vi skal ut å reise er det viktig å stake ut kursen riktig. Kompasset er en god metafor når det gjelder å sette stø kurs, også i livet for øvrig. Om retningen er viktig må derfor kardinalretningen være enda viktigere.

Ordet kardinal finner vi igjen som stillingsbetegnelse på de nest høyeste geistlige i Den Romersk-Katolske Kirke, de som innehar rang bare etter Paven.

Ordet kardinal kan ha flere betydninger og kan bety viktig, fornemst eller ypperst, men stammer opprinnelig fra cardo som betyr dørtapp (hengsle); nemlig det alt dreier seg om. Opp gjennom middelalderen begynte man å ta i bruk ordet kardinal om himmelretningene; øst, vest, nord og syd og derfra kommer begrepet kardinalretninger. Dette var så viktig for våre fedre at de alltid la nye kirker med alteret i øst og inngangen i vest.

Slik ligger også vår logesal som i tillegg speiler antikkens kjente verdensbilde rundt Middelhavet.

– De fleste historikere i dag er enige om at kunnskapen og sivilisasjonene oppstod i Østen. Fra det gamle Egypt kom påstanden om at Østen symboliserer gjenfødelsen av dagen etter nattens mørke, men symboliserer også kunnskap. «I Østen stiger solen opp, den spreder gull på sky» sier sangen.

– Vesten var i egyptisk religion kjent som de dødes oppholdssted, for der gikk solen ned.

På vestbredden av Nilen ved Luxor finner vi det siste hvilested til Faraoene og deres dronninger. Kongenes Dal og Dronningenes Dal.

Under den første verdenskrig snakket soldatene om å gå ”due west”; det betydde bare en ting, -å dø. Vi sier også i dag at om noe går ”rett vest”, ja da ser det ikke lyst ut!

Det vestlige utløpet fra Middelhavet mellom Spania og Marokko er avgrenset av to gigantiske fjelltopper. Herkules søylene er det antikke navnet gitt til disse høydene som ligger på breddene av Gibraltarstredet. De er Gibraltar i Europa og Monte Hacho i Ceuta i Afrika. Disse søylene finner vi igjen på arbeidsteppet og ved utgangen fra Logesalen.  Legg merke til at jeg sier utløpet fra, og ikke innløpet til. Middelhavsområdet var senter i datidens kjente verden!

– I Norden fant man de uopplyste. Alt nord for Hellas, Italia, Frankrike og Spania falt inn under den kategorien og ble på de gamle kartene skissert helt vagt. Mange troende i middelalderen var overbevist om at djevelen holdt til i Norden, noe som kommer tydelig frem i et av glassmaleriene på nordsiden av den fantastiske katedralen i Lincoln, i England!

– Over til Afrika eller Sønden; – med solen i Sønden, altså klokken 12 ble arbeiderne gitt drikke og tillatelse til å hvile i skyggen for den sterke solen.

– Tilbake i logesalen sitter mestrene i Sønden, mens de øvrige sitter i Norden!

På arbeidsteppet i Vesten ligger passeren mellom søylene, mens vinkelhaken ligger med toppunktet mot Østen. Mellom passeren og vinkelhaken ligger hele den skapte verden, og dermed også mennesket selv.  

Så hvor finner vi en sann frimurer? Spørsmålsboken sier ett sted at han finner vi mellom vinkelhaken og passeren.  

Ferden vår som frimurer går fra Vest mot Øst, for der står solen opp.

Så kanskje er arbeidsteppet nettopp et bilde av oss selv og viser på en billedlig måte den kardinalretningen vi må stille inn våre indre kompass etter?

På gamle gravsteiner i England kan vi i hvert fall finne navnet på den avdøde frimurer innhugget sammen med passeren og vinkelhaken. Så viktig var retningen for han.

Foto:
Kiril Kutin
Foto:
Kiril Kutin
Tiden er inne Kunst for hjertet & Hjertets kunst
Tiden er inne Kunst for hjertet & Hjertets kunst