Prins Philip ble født på Korfu som prins av Hellas og Danmark. Hans farfar, prins Vilhelm, ble valgt til konge av Hellas som Georg I av Hellas, og dermed var Philip både medlem av den greske kongefamilien og den danske kongefamilien. Av yrke tjenestegjorde han i Sjøforsvaret, og det var derfor ikke underlig at det var i «Navy Lodge No. 2612» han ble opptatt til frimurer. Før ham hadde 3 andre kongelige blitt opptatt i denne logen (DD.KK.HH. Edward VII, Edward VIII, George VI og Georg II av Hellas), så vel som andre medlemmer av kongefamilien, tre mottagere av Victoriakorset, den britiske krigsdekorasjon og høyeste utmerkelse for tapperhet, admiraliteter, generaler, så vel som andre notabiliteter som polarforskerne Ernest Shackleton og Robert Falcon Scott, for å nevne noen.
Prins Philip begynte sin frimureriske vandring i 1952, i en alder av 31 år, da han ble opptatt i «Navy Lodge No. 2612» den 5. desember 1952. Han mottok sin II-grad den 6. mars i 1953, før han ble reist til Mester og fikk III-grad den 4. mai i 1953. Han forble frimurer og medlem av United Grand Lodge of England inntil hans dødsdag. Hans fetter, Hertugen av Kent, er United Grand Lodges tiende og den lengstsittende Stormester.
Selve begravelsesseremonien ble avholdt i tråd med koronarestriksjonene, og kun 30 personer deltok. Dette var også i henhold til hans egne ønsker, der han ønsket en enkel seremoni. Som de andre kongelige hadde han, nesten bokstavelig, en hånd på rattet med tanke på planleggingen av seremonien. Den spesialbyggede Land Roveren som transporterte hans kiste, var det prinsen selv som var med å designe.
Mot seremoniens slutt i St. George’s Chapel i Windsor Castle overgis hans sjel Overmesteren, i bønn anført av Windsors domprost. Deretter kunne vi se lederen for den engelske heroldmyndigheten, the Garter Principal King of Arms, Thomas Woodcock tre frem i sin våpenkjole («tabard») og proklamere prins Philips titler, like før hans kiste ble nedsenket i krypten.
Da kom spørsmålet til meg, «Hvem er der?»
Videre fikk det meg til å reflektere over disse ikke-ukjente ord som er gjort kjent ved kroningen av ny pave; Tre bunter med stry antennes, og det den gang slavens oppgave å hviske den nyinnsatte høyvelbårne følgende ord i øret: Sic transit gloria mundi; ‘slik forgår verdens herlighet’. Alt dette skal engang svinne hen.
Dersom man lar seg blende av pomp, prakt og tradisjoner – og kanskje egentlig tenker inne i seg at denne angivelige «enkle seremonien» for prins Philip synes å være alt annet enn enkel og spartansk, kan kanskje tenke at denne langdryge opplesningen av titler er kun en understrekning av den kongeliges byrd og verdighet. Imidlertid, slik jeg ser det, så kan vi også betrakte dette på en annen måte; avslutningen med proklamasjon av ens jordlige titler heller avkledes oss idet vårt legeme nedsenkes i graven, og at vi således alle står overfor Overmesteren, like bar og ribbet for rang, titler og jordisk gods som den gang da vi fødtes, og avkledd og sårbar kom til denne verden.
Mannen som ble den som førte prins Philip inn i frimureriet og som følgelig ble hans fadder, var hans svigerfar, kong Georg VI av Storbritannia. Prins Philip forble frimurer til det siste, en frimurerisk vandring som varte i 69 år. Han gjennomgikk de samme prøvelser og ritualer, som alle andre brødre frimurere – om ikke enda mere krevende og hårdere. Det er likhet i våre rekker.
La meg avslutte med å sitere et gammelt begrep som opptrer i det engelsktalende frimureriske system;
«We are admonished to live respected and die regretted»1, - fritt oversatt til «Vi formanes til å leve respektert, og dø i beklagelse». I overført betydning; å leve etter det frimureriske kompass, båndlegge begjær og å forhøyes kun ved egne, gode handlinger. Eller sagt med den svenske forfatter Selma Lagerlöfs ord: «Att rätt leva för värdigt att kunna dø».
Det skje.
1 Senest fremført ved UGLEs Storsekretær Dr. David Staples: «This phrase definitely speaks to the Duke of Edinburgh's character and accomplishments during his lifetime». Se også intervju med ham på BBC News 10. april 2021.