Hvordan beholde eller forandre / tilpasse oss til en ny og annerledes fremtid?

Hvordan beholde eller forandre / tilpasse oss til en ny og annerledes fremtid?

Hvordan beholde eller forandre / tilpasse oss til en ny og annerledes fremtid?

Hvordan beholde eller forandre / tilpasse oss til en ny og annerledes fremtid?

En utfordring til redaktøren: hva mener Logens / Ordenens ledelse / DHR om br. Aasum sine tanker:

Gode broder redaktør!

På mitt arbeidsbord ligger fremdeles siste utgave av Logekjeden - ikke helt til bunnen gjennomlest - det tar ofte sin tid - min akademiske lesekraft er nok ikke helt som før. Tiden går.

Vi har ikke møtt hverandre, men jeg har jo i mange år vært privilegert leser av Logekjeden og andre frimureriske publikasjoner.

Det er 125 år siden bestefar satte sitt navn på søknad om opptagelse i St. Johanneslogen til Oscar td syv Bjerge i Bergen. Selv kom jeg inn i 1956. Men med to ektefeller som begge døde langsomt av kreft ble det så som så med logearbeid i mange år. Litt arbeid utover forventet ble dog til et Honnørtegn.

Jeg skulle ha skrevet før. Takket deg for din ekstraordinære arbeidskraft som også er kommet meg til gode. Nå gjør jeg altså det!

Før jeg skriver vider, la meg komme med en bemerkning! «Ordførende Mester sender hilsen via e-post til alle logens brødre!» Nei, så bra er det ikke. Eldre / syke brødre som ikke har moderne utstyr får ikke noe den veien. De er Logens minoritet og stiller som alle minoriteter i siste rekke. Det er ikke bra, det er å diskriminere en sårbar gruppe brødre.

Så kommer jeg til notatets hovedpunkt, noe som gledet meg stort. Br. Bjarne Aasum (God trønder fra Provinciallogen i Trondheim!!) har fått spalteplass til en meget tankevekkende artikkel – med henvisninger til en engelsk høygradsbroder. Begge har erfaring fra speiderbevegelsen. «Hvordan beholde eller forandre / tilpasse oss til en ny og annerledes fremtid.»

Slike tanker har vært mangelvare i Logekjeden. Men sikkert stort tema på seminarene i Rosendal. Det er rosverdig både av br. Aasum og av redaktøren å gi plass til nettopp dette. Fordi det hele dreier seg om organisasjonsutvikling.

Jeg drister meg til en tanke. En utfordring til redaktøren: hva mener Logens / Ordenens ledelse / DHR om br. Aasum sine tanker?

Det får være nok så langt - en hilsen og takk for jobben er vi menn ikke særlig gode til. Vi trenger å si det og noen trenger å høre det: ordene; Ta vare på hverandre!

Nesttun, 17. november 2020
Kristen Ottesen

Vår største utfordring til et klarere lys er likegyldighet.

Ommøblering til fornyelse – et kollektivt ansvar!

Å være redaktør av Logekjeden er spennende! Det gir innsikt, kunnskap på flere nivå, kontakt med en rekke brødre – og glede! Selve jobben kan også være ganske ensom! Fordi når Logekjeden er levert posten for distribusjon er det stort sett stille. Desto meg gledelig var det å oppleve at det kom svært menge tilbakemeldinger etter sist nummer – med takk og meninger og hilsener! Om dette er et tegn på et iboende savn etter frimurerisk påfyll pga pandemien, eller gode artikler – er litt usikkert. Sannsynligvis en kombinasjon.

Dessuten. Situasjonene vi lever i nå gjør noe med oss. Hjertedører åpnes. Vi er mer enn før i kontakt med egne følelser og dto med hverandre

Jeg skulle gjerne ha omtalt og trykket alle innkomne hilsener. Men velger som eksempel eposten fra broder Kristen Ottesen fra «Oscar» i Bergen. Han kommenterer br. Bjarne Aasums artikkel «Hvordan skal Frimurerordenen fornye seg for å stoppe frafallet og få nye medlemmer?» Han stiller spørsmålet til meg som redaktør – og til våre ledere.

Broder Kristen skriver: «Jeg drister meg til en tanke. En utfordring til redaktøren: hva mener Logens / Ordenens ledelse / DHR om akkurat Br. Aasum sine tanker?».

I frimureriet er vi kjent med ordene: «enhver svarer for seg selv». Og jeg kan ikke annet enn det. Svare for meg selv – og så må de øvrige han stiler spørsmålet til evt. svare for seg.

Dette er et kollektivt ansvar!

Det er gjennom den enkelte av oss at frimurerordenen vil kunne fornye seg. At frafallet vil kunne stoppes og rekrutteringen og besøkstall i logene vil ta seg opp! Frimureri går ikke ut på dato! Det er det bare våre egosentriske småligheter og vår likegyldighet som gjør!

Spørsmålet broder Kristen stiller er et tema som har vært sentralt i alle seks seminarene vi har hatt siden 2018. En fornyelse av frimureriet er ikke å endre konstruksjonen – les: fundament, form, ritualene, seremoniene – meny og vinkart. Det dreier seg om en indre fornyelse i form av en ommøblering i hver og en av oss til et klarere lys! Som betyr å VÆRE glede, kjærlighet, sannhet og lys! Si til seg selv når en våkner om morgenen at i dag skal glede være mitt slagord! Eller sannhet, taushet, forsiktighet, måtehold eller barmhjertighet. Vi har så mye å ta av. Hvis vi bare vil.

Takk til broder Kristen og alle dere som har sendt hilsener og gode tanker. Tankekraft er magnetisk og kan kjennes på lang avstand!

Takk også til alle artikkelforfattere og annonsører som gjør Logekjeden mulig!

Hjertehilsen
Terje Lie
red.

Foto:
Kiril Kutin
Foto:
Kiril Kutin
Tiden er inne Kunst for hjertet & Hjertets kunst
Tiden er inne Kunst for hjertet & Hjertets kunst