Så langt tilbake som vi har kjennskap til, finner vi spor av menneskers musikalske aktiviteter i form av trommer og andre instrumenter. Musikken synes særlig å stå i nær kontakt med menneskenes kultiske aktiviteter, ja den synes å være selve kulten. Dette er svært vakkert beskrevet i Det Gamle Testamentet (GT), Salme 150:

Lovsyng Gud i hans helligdom!
Lov ham i hans mektige hvelving.
Lov ham for hans storverk.
Lov ham for hans store velde.
Lov ham med gjallende horn.
Lov ham med harpe og lyre.
Lov ham med trommer og dans.
Lov ham med strengespill og fløyte.
Lov ham til tonende symbaler.
Lov ham med rungende symbaler!
Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja!

Musikken tjener til Herrens lov. Dette er også det synet på musikk man finner i GT, men her finner vi ikke en nærmere definisjon av musikkens vesen, vi må derfor ty til de gamle grekerne:

Grekerne hevder at musikken har guddommelig opphav. Den har evnen til å påvirke og forme menneskets personlighet (ethos-læren). Musikken er ikke til for nytelsens skyld, men for å fremme og styrke menneskenes karakter. Her er det fristende å vise til GT’s beretning om David som leget kong Sauls sinnslidelse ved å å spille på harpe for ham. Dette er en kunnskap som i moderne tid fremdeles brukes i musikkterapien og som hos oss er spesielt brukt av legen Audun Myskja og hans senter for livshjelp. I sin bok Den musiske medisin, lyd og musikk som terapi, viser han til en rekke kliniske forskningsprosjekt som viser den sterke påvirkningen musikken har. Dette er kunnskap som i begynnelsen ble ansett som kontroversiell, men som i dag er allment anerkjent og benyttet innen moderne legevitenskap.

Sang og musikk vekker sinn som er svekket av demens.

Det er svært interessant å se hvor lik musikken er i ulike kulturer. All musikk, fra aboriginernes sang til den vestlige gregorianske musikken, er bygget over samme musikalske lest: Naturtonene, f.eks. tonene vi får fram når vi blåser på ei seljefløyte. Disse tonene, eller overtonene, ble av de gamle grekerne systematisert i et skalasystem som vi kaller Det modale tonesystem.

Med harmonia mente grekeren Pythagoras det bindemiddelet som holder skaperverket sammen. Musikken virker rensende på sjelen. Vi snakker om å ha et harmonisk sinn, om å leve med en indre likevekt. Platon viderefører denne tankegangen i verkene Staten og Lovene, og der tillegger han musikken stor betydning for oppdragelsen. Mens gymnastikk skulle fremme utviklingen av tapperhet, skulle musikken fremme kjærlighet til det skjønne, mildhet og vitebegjær.

Musikk og læring

Platons utsagn om musikkens sentrale betydning for læring, har jeg personlig fått erfart i mitt livslange virke med barn og musikk. Barna som undervises i musikk, både i sang og instrumentundervisning, gjør det også i stor grad skarpt også i andre skolefag, og de viser stor kreativitet i estetiske fag. Musikken forsterker barnas nysgjerrighet og kreativitet.

Elever på 330 skoler i Danmark svarte på spørsmål og ble testet blant annet i hvor gode de var til å huske tall. Dette var et stort eksperiment, kalt MasseEksperimentet, som ble gjennomført høsten 2019.

Ifølge forskerne bak eksperimentet var det er en klar sammenheng mellom musikkutøvelse og hvor god arbeidshukommelse elevene hadde, ifølge den danske avisen Politiken.

Ordet og ordene

Johannesprologen er viktig for frimureriet:

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.

Når Kristus i Johannesprologen kalles Ordet, Logos, er det ikke i betydningen ordet eller ordene, men Ordet i betydningen Logos, som i filosofisk sammenheng kan bety «ord», «tanke», «fornuft», «tale», osv. Ordet Logos kan også bety «det skapende ord», «universell verdensorden".

En ensidig verbal tolking av ordet Logos er ikke i tråd med denne vide betydningen. Naturligvis er Ordet også ment som det verbale ordet, ordets viktige tjeneste for Gud. Men som Olov Hartmann sier: «I begynnelsen var Ordet uten bokstav.» Dermed åpner vi for en vid forståelse av Ordet, en forståelse som ikke bare innbefatter det religiøse og alt det vakre og sterke som er knyttet til det, men også selve skaperverket, verden og alt som er i den, himmelrommet (cosmos), også både lyrikk, musikk, billedkunst, lys, nåde og sannhet. Ja, i kunsten opplever vi at vår opplevelse av det guddommelige fortsetter ut over ord og bilder, ordgrensen sprenges. Kunsten har en grensesprengende egenskap. Og av kunstartene er musikken den fremste til å vise vei ut over tid og sted. Musikken kan, som eneste kunstart, formidle grensesprengende opplevelser uavhengig av ord og bilder.

Jeg tror at vi som frimurere vil vokse på en erkjennelse av at også alt vi opplever i losjen av visdom, skjønnhet, sannhet og lys, er en vandring inn i Guds skjønne verden:

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre riker på jorden,
går vi til paradis med sang.

Den vandrende pilegrimen synger i sin vandring gjennom jordens fagre riker. Pilegrimen synger denne sangen på sin leting etter sannhet og lys, ja jeg vil føye til: Det sanne lys!

For:

Englene sang sangen om det sanne lys først for markens hyrder, deretter har sangen smittet til alle verdens pilegrimer.

- - -

Dermed slutter min korte og summariske oversikt over dette emnet – hvordan musikken evner å påvirke oss mennesker: Den velklingende harmoniske musikken skaper ro og fred i sinnet til gammel og ung. Musikken «vekker» hjernen hos senile. Barn som er aktive med musikk, gjør det gjerne skarpt også i andre skolefag og den fremmer barnas nysgjerrighet og kreativitet. Spedbarn sovner til vakker sang,

Musikken er Guds gode gave til menneskene.

‍