Nøkkelen – orientering, 27.01.22

‍

En lukket orden i et samfunn preget av krav om åpenhet og innsyn. En hierarkisk orden i en tid preget av likhet og medbestemmelse på alle livets områder. Høytidelige ritualer og formelle samvær i en kultur preget av kjapp underholdning.

På så mange måter er frimureriet så helt annerledes enn det vi ellers møter av kulturelle ytringer og måter å omgås på. Det reises også spørsmål om der i lengden vil være mulig å opprettholde en organisasjon som krever tilslutning til den kristne tro, i et samfunn der livsynsmangfoldet stadig øker.

Frimureri handler om livsglede og livskvalitet. Vi konsentrerer oss om det som samler - midt i en forvirret og fortumlet verden.

Virksomheten vår kan betraktes fra mange vinkler (kulturelt, historisk, filosofisk, religiøst, pedagogisk, osv.). Det som imidlertid er unikt for vår Ordens virksomhet, er de frimureriske ritualene og gjennomføringen av dem. Følgelig: Kjernen i Ordenens virksomhet er gjennomføring av rituelle møter og bevaring av vår rituelle arv.

Skal vi kunne bestå som en livskraftig Orden, må vi ha evnen til å tilpasse oss samfunnets utvikling og trender.  Ritualene, etikken og verdigrunnlaget skal vi ikke rokke ved, - det holder også i de kommende år. Men måten vi arbeider på, og organiserer oss, må kunne møte dagens - og de kommende slekters behov og oppfatninger.
Frimureriet er egoistisk i den forstand at det dreier seg om å arbeide med seg selv for å forbedre seg selv. For frimureriets viktigste resultat skal ses i måten vi, hver enkelt av oss, behandler andre mennesker på. Dermed blir et av frimureriets hovedmål medmenneskelighet. ‍

Frimureriet er trening i å leve opp til de menneskelige verdier som vi tror på. Selve det frimureriske arbeid skal skje utenfor logens murer.
Kan frimureriet overhodet hjelpe oss med det? I vår moderne verden, med et vell av tilbud, ny teknologi og mange daglige utfordringer – er det da naturlig å velge å gå i logen?

Svaret er nærliggende: Det er vel kanskje nettopp i en slik verden at vi trenger et sted for å finne frem til oss selv – en stille stund.
• Kanskje er det nettopp i logen vi får tid til å sette tingene i relieff?
• Kanskje er det det som gjør frimureriet mer viktig enn noen gang tidligere?
• Kanskje er det her vi kan finne tilbake til våre historiske og kulturelle røtter?  

Det er min overbevisning at frimureriet nettopp skal være et sted der vi kan få inspirasjon til å søke den stillhet vi trenger for å finne Sannheten.

Frimureriet er sterkt opptatt av brødrenes ”indre hage” i en tid der de fleste av oss kanskje engasjerer oss så sterkt i alt ”det ytre” - at det knapt blir tid, eller stillhet, til å pleie vårt indre i tilstrekkelig grad. ”La stillheten få virke på deg. La ensomheten få virke på deg. La din sjel få tid til å avkobles fra alt det ytre, de mange ting.” For oss som arbeider innen frimureriet skulle dette være kjente begrep, og våre møter vil kunne bli et sted der vi møter sannheten om oss selv – hvis vi vil.

Derfor går jeg i logen!‍

Tidløs i tiden.

Frimureriets innhold og budskap er tidløst og allmenngyldig. Ordenen derimot, er ikke tidløs. Den har til oppgave å forklare og tilrettelegge frimureriets budskap og innhold for den søkende, til enhver tid og på best mulig måte, slik at det alltid er aktuelt og relevant.

Symboler er alltid i tiden – og til alle tider. Fra antikken og til i dag har etikk og moral vært språkløst formidlet via symboler. Men det er først når symbolene brukes etter den enkeltes tolkning, de får effekt i eget liv. ‍

Vi må være bevisste på at symboler i seg selv, ikke er hemmelige, det er den bruksanvisningen jeg lager meg, som bare er for meg – som er hemmelig. Frimureri, er en personlig preget form for kommunikasjon om evige verdier, der symboler og ritualer har vært - og er virkemidler, for innvortes bruk og der den annen part ofte er min samvittighet. Gjennom generasjoner har frimurere trent på å omsette symboler fra teori til praktisk, for daglig bruk. Det har gitt, og gir fortsatt, gode resultater - for en selv, og det samfunn vi lever i.

Jeg er overbevist om at frimureriet har en stadig større oppgave i dagens og morgendagens samfunn. Men det krever en målbevisst innsats av oss som ledere på alle nivåer i vår Orden. «Mer frimureri i frimureriet» er et uttrykk jeg har brukt ved flere anledninger. Dette innebærer at frimureriet inneholder en hel serie opplevelser.

Og for å tilrettelegge slike opplevelser, må logen hele tiden ha søkelys på den enkelte broders behov, interesser og utviklingsmuligheter. Vi må videreutvikle og styrke miljøet i logene og broderforeningene slik at hver enkelt broder opplever logen som et godt sted å være. Da vil han også oppleve logen som et godt sted å lære. ‍

Derfor går jeg i logen!‍

Vi skal vokse i antall, men vi skal først og fremst ta oss godt av de brødre vi har – den enkelte broder. Vi må få brødrene til å gå oftere i Logen. Miljøene må legge vekt på å bli mer inkluderende. – vise oppmerksomhet til alle – få brødrene til å trives!

Trivsel, i vårt tilfelle, er også et uttrykk for i hvilken grad brødrene trives med den tilstand logen er i.  Vi må derfor, i vår iver etter å skape trivsel, ikke være villig til å gå på akkord med forhold som er fundamentale for Ordenen som sådan.

Trivsel betyr også trygghet – og vi skal utvikle våre ledere på en måte som er åpen overfor impulser og kritikk, og gjennomføre beslutninger på en måte som er troverdig i forhold til fellesskapets beste.

Vi trenger ledere for fremtiden – som har engasjement og er villige til å ta på seg ansvar – f.eks. OM som vil:
o Vise fremsyn: Ved å tenke fremover, og kommunisere.
o Vise vei: Ved å peke ut verdier, mål og retning.
o Vise tillit: Ved å delegere oppgaver og myndighet.
o Vise omsorg: Ved å engasjere seg i brødrenes ve og vel.
o Vise entusiasme: Ved å oppmuntre og motivere

Det arbeid som ligger foran oss handler om å gjøre hverandre gode. Til dette trenger vi hverandre – et fellesskap som hver enkelt av dere vil bli en del av – la oss sammen benytte tiden vel!

I en periode som har vært preget av spørsmål om åpenhet og organisasjon er det igjen aktuelt å bruke mer av vår energi på det som er frimureriets egentlige mål – selvforedlingens vanskelige kunst. Noe som, i denne sammenheng, bør trekkes frem er at frimureriet er en sammensatt virksomhet som appellerer til ulike sider ved mennesket og til ulike personligheter.

Det er nesten umulig å si på forhånd hvem som vil nyttiggjøre seg frimureriet og hvem som ikke vil gjøre det. Grensen følger i hvert fall ikke sosial status, inntekt og yrkesgruppe. Noen er opptatt av ritualer og tradisjoner. Andre har større interesse for filosofi og historie. Atter andre kan søker seg til et sosialt fellesskap med trivelige samvær. Alle vil de finne noe i frimureriet som imøtekommer det de søker: Fred, enighet og glede – Visdom, styrke og skjønnhet – Tro, håp og kjærlighet.‍

Derfor går jeg i logen!‍

En læringsarena? Ja! Men …vi skal ta vare på undringen.

Ikke gjør vandringen for kort. Det er verdifullt å bruke en del tid på å undre seg.

Det grunnleggende spørsmål i tiden fremover vil være om frimureriet kan imøtekomme behov hos voksne norske menn. Her er det grunn til å anta at selve annerledesheten vil være frimureriets største styrke. Det kan dekke behov som mange ikke finner på andre arenaer i samfunnet. Her skal nevnes tre ting som stadig etterspørres i dag – identitet, mening og tilhørighet.‍

Identitet – Mange søker i dag etter svar på hva de kan bygge sin selvforståelse og selvbilde på. Hvem er jeg? Her kan frimureriet representere en motkultur i en tid som preges av at mennesker måles og vurderes ut fra ulike kriterier for vellykkethet.

Svært mange opplever dette som både slitsomt og utilfredsstillende. I logen får enkeltmennesket anledning til å utvikle sin selvforståelse bygget på helt andre verdier. De blir utfordret på egne valg og vurderinger samtidig som de gis aksept for den de er. Det sies ofte at vi blir det andre behandler oss som. I logen blir vi møtt både med krav og med respekt for det ståsted den enkelte befinner seg på.

Frimureriet har et menneskesyn som er både realistisk og positivt. Det er realistisk i det at den enkelte får anledning til å se sider av seg selv som de ofte ellers ikke hadde blitt konfrontert med. ‍

Derfor går jeg i logen!‍

Mening – Hva handler livet om? Hvilke mål skal vi sette opp for oss selv? Hva er viktig i liver og hva er det ikke? Spørsmålene stilles stadig oftere og med større intensitet eter hvert som mennesker finner underholdningskulturen og statusjaget utilfredsstillende.

Frimureriet tar disse spørsmålene på alvor og lar den enkelte arbeide med dem ut fra sin egne forutsetninger. Her møter vi klare verdiangivelser – samtidig som hver enkelt får finne sine svar.

«Meningen» vil tre frem i møtet mellom logens ritualer, undervisning og medlemmets egne erfaringer og tanker. Logen kombinerer tydelighet om verdier og idealer med respekt for hvordan individet innpasser disse i eget liv.

Frimuret tilbyr en arena der man kan få arbeide med egne holdninger og verdier innenfor rammer som gir retning uten at man fratas egen vurderingsevne.‍

Derfor går jeg i logen!‍

Tilhørighet -  Mange søker etter en sammenheng der de kan finne tilhørighet – uten å måtte gå på akkord med egen personlighet og egne verdier.

Alt for mange opplever at de for å bli godtatt i ulike miljøer må tilpasse seg andres vurderinger og adferd. Logen har også sine forventninger til adferd i møter og sammenkomster, men innenfor disse rammene har den grunnleggende respekt for den enkeltes integritet.

Frimureriet utvikler et fellesskap grunnlagt på felles grunnverdier, målsettinger og erfaringer. For mange er det også positivt at de i logen møter mennesker som de ellers ikke ville ha blitt kjent med.

Innenfor disse temaene vil frimureriet kunne møte behov som er utbredt i samfunnet av i dag. Det har en god balanse i forholdet mellom individ og fellesskap og det kan gi en god motvekt både mot en overdreven individfokusering og mot et ubehagelig gruppepress mange lider under.

Derfor går jeg i logen!

Logesalen og vår symbolverden ligner ikke hverdagen. Derfor kan vi la tankene fly på langfart og vi kan gjøre opp status. Her kan vi finne stillhet til ettertanke. Her kan vi få veiledning til å bli et bedre medmenneske.

Noe annet som bør trekkes frem er at frimureriet er en sammensatt virksomhet som appellerer til ulike sider ved mennesket og til ulike personligheter. Noen er opptatt av ritualer og tradisjoner. Andre har større interesse for filosofi og historie. Atter andre kan søker seg til et sosialt fellesskap med trivelige samvær. Alle vil de finne noe i frimureriet som imøtekommer det de søker.

Hverdagen er for mange full aktivitet og forskjellige former for støy. Det er ikke lett å finne rom for å sette seg ned i stillhet og la tankene gå fritt en stund. For alle som oppleve det slik, vil logen kunne fylle en oase-funksjon.

Mange frimurere setter pris på å kunne ha en stund i logen der de ikke forstyrres av telefoner og der ingen skal selge dem noe. Og der de kan være sammen med andre og samtidig ha anledning til å sitte i ro med egne tanker.

Derfor går jeg i logen.

Apropos egne tanker – Hvor kommer gudstroen fra? Og hva er det som gjør den så seiglivet?

Jeg tror det finnes et slags rom i oss, et rom for tro og undring – vår indre hage – eller ånd, som Bibelen kaller det. Det er helt upåviselig, du finner det verken med ultralyd eller røntgen, men jeg tror det er der likevel.

I en ofte hard verden trenger vi å finne et sted å hvile og til å legge fra oss det som måtte slite, og tynge oss – et øyeblikk av stillhet under stjernehimmelen for å finne vår egen ”indre hage” – vårt eget ”tomme rom”. Det er det vårt frimureri tilbyr, og det er dette vi opplever blant gode brødre, i inspirerende miljøer.

Derfor går jeg i logen!

Jeg tenker at det nettopp er det at vi har et felles formål at vi blir et ”vi”. Hver enkelt av oss blir gitt plass og får gå inn i fellesskapet ved å være nettopp de vi er. Da er det ikke noe ”kom som du er og bli som oss” - nei  i dette fellesskapet er det; ”kom som du er, og bli stadig mer deg sjøl - den du skal være”.

For vår Orden er ikke et hvilket som helst fellesskap , vi er et fellesskap båret av tro, håp og kjærlighet. Eller mer presist: ve er virksomme i tro, arbeider i håp og holder ut i kjærlighet.

Dette kjennetegner vår Orden, og gir fellesskapet retning. For meg er det slik at Ordenen leder meg mot målet for min vandring - mot han som var, som er, og som komme skal – Alfa og Omega.

Refleksjonene kommer oftere nå – i ettertid.  Etter den hektiske perioden som Stormester. «Speil, speil på veggen der ...» I entreen hjemme, rett ved utgangsdøra, henger det et speil. Det speilet kjenner meg. Det ser meg hver dag. Og granskende setter det øynene i meg, rett før jeg skal gå ut. Er du klar?, spør speilet. Stå nå stille et øyeblikk, og la meg få se deg. Vi kjenner hverandre godt, speilet og jeg. Det bringer meg sjelden noe uventet. Det bare er der – og ser meg.

Hva har du tenkt å tilføre de andre i dag?, spør dørmatta når jeg har forlatt speilet og er å veg ut. LIFE IS GOOD, står det på matta. Den ligger der for å minne meg på at jeg skal forsøke å få de jeg møter til å komme et skritt nærmere den samme følelsen som jeg har: Life is good. Styrken – sorgen – gleden – sinnet? Smil, sier speilet, tenk, sier dørmatta.

I løpet av dagen vil jeg møte andre speil. Jeg vet at andre øyne vil se, og spørre hva jeg vil tilføre. I dem møter jeg også meg selv. Innsikt er et spennende ord. Innsikt. Å se inn i. Det er et ord om kunnskap, som det også dufter visdom av.

Hva er det som gir innsikt? Jeg tror at det ved siden av den erfarte og lærte kunnskapen, handler om å skjønne hva det jeg kan og vet, gjør med meg. Hva det gjør meg til. Innsikt har den som kan svare når speilet spør hva du bringer ut til de andre.


”Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. Den som har kjærlighet gjør ikke noe ondt mot sin neste”, lyder oppfordringen fra Paulus.

Det er vel nettopp derfor jeg har reflektert over både speilets og dørmattas symbolske verdier for meg. Vi frimurere bør ta inn over oss denne oppfordringen i våre møter med våre medmennesker. Hvorfor? Fordi vi bør vite, bedre enn noen, at dette er til det beste, slik at våre alles liv ikke ødelegges av kalde følelser og frustrasjon – men berikes av tro, håp og kjærlighet.

Derfor går jeg i logen!

‍
----
‍

(Hans Børli)

Tro ikke at
jeg kommer fra små forhold!
Himmelen sto alltid
åpen over meg.

Jeg levde mine år
med Syvstjernen som nabo
og vinden som omgangsvenn.
Jeg kjenner de lave maurstiene
mellom brukne strå på jorda,
men også lengselens kongevei av lys
der Guds fotspor står tegnet
i stjernestøvet.

Jeg er et menneske.
Jeg har erkjent storheten i det
å være så uendelig liten.

---

Derfor går jeg i logen.

‍