Svarene på spørsmål 1) og 2) var ikke overraskende, men bekreftende på hvor annerledes positivt første kvelden i logen er. Og hvordan ordene til broder Lars Slettebøs kone – som gjengis i tittelen her – kan dedikeres til alle fremmed søkende som skal innvies i losjens mysterier.
Utfordringen til alle losjene er å vedlikeholde denne opplevelsesgleden.
På spørsmål 2) svarte nesten alle at de så frem til selvutvikling – bli et bedre menneske.
Spørsmål 3) som skisserte mulighet til å delta i studiegrupper / TenkeTanke svarte 10 ja og tre ville se an.
De respektive brødre tilhører St Johanneslogene Oscar og Carl i Bergen, St Svithun og Hafrsfjord i Stavanger, Harald i Haugesund og Hjemen på Stord.
Spørsmålene var:
1) Hva er førsteinntrykket ditt av opptakelsen i losjen og av måten du ble møtt på?
2) Har du forventninger til medlemskapet ditt?
3) Kunne du tenke deg å delta i en studiegruppe – som også kalles TenkeTank?
Svarene følger:
Sveinung Aasheim, Project Director, Engineering Manager – St Svithun
1) Førsteinntrykket startet med forberedelsen til opptaket med samtale med OM og representanter for Logen. Dette var en grundig og forberedende prosess for selve opptaket. Da selve dagen kom, samt opptaket, så må jeg beskrive dette som en noe utfordrende erfaring. En erfaring som jeg ikke ville være foruten og som øket egen bevissthet på egne verdier og ståsted.
Jeg opplevde å bli møtt på en svært god måte, både offisielt, men også med gode ord i velkomst talen og hilsener fra medbrødre. Tiden etter opptaket ble jeg også fulgt opp med telefonsamtaler om hvordan ting gikk og hvordan opptaket ble erfart. Dette ble er nok en god erfaring om at en er i omgivelser der en blir tatt på alvor og inkludert.
Covid kom for alvor rett etter opptaket med nedstengning. Det ble en lang pause i logens møter. Erfarte da å bli inkludert på en god måte med virtuelle samlinger på nettet, men må si at jeg har satt stor pris på å komme tilbake til det normale samlinger der en møtes.
Logemøtene er god måte å bli påminnet om verdier, reflektere i hverdagen, samtidig som en også får anledning til et trivelig sosialt lag med flotte mennesker.
2) Forventningene mine til Logen er personlig utvikling og fellesskap. Har startet her på min prosess, eller som en ville uttrykt seg i logen, min vandring, og erfarer et godt utbytte.
Ser også frem til å bli enda bedre kjent med mine medbrødre, sosialt og hvem de er, men også dele tanker og refleksjoner.
3) Ja det kunne jeg svært gjerne tenke meg.
Jon Drønen, maskinoperatør – Hjelmen
1) Opptakelsen min kom veldig brått på siden det var opprinnelig tenkt å bli tatt opp før denne pandemien kom over oss. Da jeg ble kontaktet hadde jeg ikke tenkt så mye på det på lengre stunder. Det gikk veldig mange tanker gjennom hodet mitt den dagen og jeg var selvsagt usikker på hva jeg gikk til, og hvem jeg kom til å møte.
Men etter en nervepirrende seanse så gikk det slik det sikkert ofte går med de fleste. Satt igjen med enda flere tanker. Men fikk en utrolig varm mottakelse og har truffet mange hyggelige mennesker.
2) Medlemskapet mitt håper jeg vil styrke mine holdninger i livet, og hjelpe meg å knytte gode bekjentskaper gjennom losjen. Er også en trygg plass å koble ut i en ellers travel og hektisk hverdag.
3) En studiegruppe er ofte kjekk og lærerike å være med i selv om jeg ikke vet hva det innbefatter. Om det er ønskelig å ha meg med, så takker jeg selvsagt ja til det.
Jan Helge Sandnes, prosjektleder – Hafrsfjord
1) Det var en salig blanding av det som jeg hadde sett for meg, men også det helt motsatte. Helt nytt for meg, men oppsummert en positiv opplevelse.
Fadder og kollega Kristoffer Røssevold var flink til å kombinere det å ikke avsløre noe, samtidig som å sørge for at jeg slappet av for at det ikke kom til å oppleves som ubehagelig eller avskrekkende.
2) Ja det er klart. Kanskje mer til meg selv med å ta til meg det medlemskapet faktisk kan gi. Spesielt med tanke på selvutvikling, og det å finne seg selv litt igjen. Lett å spore av i dagens samfunn med mye stress og jag.
3) Kanskje i fremtiden, men for tiden går det mye tid til jobben, og den lille fritiden jeg sitter igjen med gir ikke mulighet for det akkurat nå. Men ser absolutt verdien av det, og vil vurdere det for fremtiden.
Karl Stefan Afradi, sivilingeniør – Hafrsfjord
1) Jeg hadde opprinnelig fått tildelt dato for opptakelse samme uka som Norge stengte ned pga Covid. Det var derfor en lang venteperiode som ytterligere bidrog til å bygge opp spenningen.
Etter gode råd fra min fadder Tor-Axel så hadde jeg ikke søkt meg til informasjon om selve seremonien i forkant, dette bidrog til en veldig mektig opplevelse preget av både selvrefleksjon og mystikk.
2) Jeg håper at medlemskapet i logen skal bidra positivt til min selvutvikling, og at jeg over tid kan få mer innsikt i de historiske røttene og den unike innsikten som jeg forstår kan komme gjennom frimurerarbeidet.
3) Helt klart. Slik jeg forstår det, så er en litt strukturert tilnærming til frimureri utenom logemøtene til god nytte for å trenge gjennom den store mengden kunnskap som tilbys.
Preben Inge Jørgensen, prosjektleder – Hafrsfjord
1) Jeg klarer ikke å beskrive kombinasjonen av de utallige inntrykk fra denne aftenen, men den var mektig og til dels forvirrende. Jeg beveget meg nok inn i subjektiv opplevelse av å være utenfor meg selv og jeg reflekterte lenge på denne dagen. Ektheten, varmen og vennligheten jeg opplever nå i etterkant gir meg både en følelse av glede, trygghet og tilført energi.
2) Jeg stiller nok større krav og forventninger til meg selv nå etter å ha fått en grunnleggende forståelse i hva frimureri faktisk er. Jeg er ikke i tvil om at logen vil tilføre meg mye visdom i å utviklingen mot et bedre meg, sammen med mine mange nye brødre.
3) Så absolutt, dette er noe jeg gleder meg veldig til, både som utviklings- og sosial arena. Biblioteket har jeg allerede startet å benytte og opplever tilfredshet når ny lærdom absorberes.
Ove Andre Solheim, daglig leder – Oscar
1) Opptagelsen opplevdes helt annerledes enn hva man kunne forestille seg, en dag man aldri glemmer! Det var en veldig alvorlig og stemningsfull atmosfære under selve oppdagelsen. I etterkant ble det en mer trivelig atmosfære, hvor jeg oppfattet det som om jeg var kveldens midtpunkt! Alle var svært imøtekommende og hyggelige, og fikk meg til å føle meg veldig velkommen i losjen.
2) Ja, og det er forventninger som går begge veier. I første omgang forventninger til hva losjen kan legge til rette for at jeg kommer i gang med arbeidet, med møter, informasjon og litteratur. Men også videre hva jeg selv kan bidra med, både i form av selvutvikling og bidrag inn mot arbeid i losjen. Det være seg eksempelvis oppgaver ved møter eller senere arbeidsoppgaver i embetsverket.
3) Ja, absolutt. Det kan være interessant som nylig opptatt å få være med på å påvirke og forme videre arbeid og utvikling av losjen.
Reidar Larsen, Artist/musiker + Adjunkt med tilleggsutdanning – St Svithun
1) Da jeg ble tatt opp 9. september 2019 var det en spesiell festaften i losjen, som innbefattet bl.a. besøk av Ordenens Stormester. Dette ga en ekstra høytidelig ramme som sjølsagt preget min totalopplevelse. Jeg oppfatter meg som generelt «forskende» av natur, og møtte opp med så våken oppmerksomhet og så få fordommer som mulig. Totalopplevelsen var naturligvis kompleks i vandringen gjennom ritualets forskjellige faser, men på tross av IB sin rollemessige avmålthet (som jeg etter hvert forsto) så var vissheten om gode faddervenners støtte et viktig element. Dessuten også mitt nok noe mer enn normale kjennskap til « e ordener» generelt, både gjennom fagstudier og konkret medlemskap gjennom mange år. Totalt opplevde jeg en slags nøytral utforskende tilstedeværelse i de første fasene, som etter hvert gradvis gikk over til en følelse av å bli mer og mer velkommen, og fullstendig akseptert som broder etter gjennomført innvielsesrituale. Alt i alt en god og varm opplevelse som setter seg!
2) Joda, jeg har jo det … men jeg ser det nok mest sånn at det er snakk om en toveisprosess hvor det vi får ut står i et slags dynamisk forhold til hva vi putter inn. Jeg forstår noe av hovedpoenget i losjen som at vi skaper et felleskap som støtter den enkelte broder i vårt arbeid med å forsøke å bli den best mulige utgaven av oss sjøl.
3) Nå har det seg sånn at jeg fikk muligheten til å bli med i ei slik gruppe ganske så tidlig i min brodertilværelse, og dette arbeidet har jeg deltatt i hver gang jeg har hatt anledning til det (avbrutt mest av corona-tiltak). Jeg opplever dette som en svært interessant og fruktbarform for forum, som supplement til den mer formelle møtevirksomheten. Dessuten synes jeg det også er en fin forankring til tidligere tiders «salongsamlinger» i ordenens historie.
Tord Båtevik Teigstad, salgssjef – Carl
1) Opptakelsen var for meg en stor og positiv opplevelse med mange sterke inntrykk og følelser. Jeg kan trygt si at jeg aldri kommer til å glemme den dagen. Velkomsten i losjen var ubeskrivelig, og brødrene viste meg en enestående varme og godhet.
2) Det kan jeg nok si at jeg har. Samtidig har jeg forståelse for at veien blir til mens man går, og da handler det jo mest om hvor langt man selv ønsker å gå. For min del håper jeg at medlemskapet vil kunne gi meg kunnskap og forståelse til å kunne utvikle meg selv til å bli et bedre menneske.
3) Helt klart! Det å treffes i mindre grupper for å diskutere mer frimurerfaglige temaer ville jeg helt klart deltatt på.
Christer Svenson, serviceleder – Oscar
1) Jeg var veldig spent før min opptakelse. Det er umulig å forberede seg, for det en møter kan ikke beskrives, det må oppleves. Det var en utrolig opptreden jeg aldri kunne forestilt meg, en atmosfære som er preget av alvor og broderskap.
Etter selve opptakelsen ble jeg møtt av mine nye brødre med åpne armer, alle ønsket meg velkommen med godt håndtrykk og gode smil. Jeg var kveldens midtpunkt som føltes veldig spesielt. Jeg ble sittende igjen med mange inntrykk og gleder meg til å gi andre den samme opplevelsen.
2) Jeg forventer å lære mer om frimureriet, bygge og utvikle meg selv. Ser veldig frem til å kunne utføre mitt arbeid som skattmester med de oppgaver og plikter det medfølger. Jeg gleder meg til reisen videre med de kunnskaper og inntrykk det vil bringe.
3) Ja, det hørtes interessant ut.
Anders Rindom Christensen, arkitekt – Hjelmen
1) Opptagelsen er jo litt selsom og gir rom for ettertanke men ellers en følelse av å være velkommen.
2) At bli kjent med nye folk man ellers ikke ville ha møtt og en forum for personlig utvikling.
3) Tenker jeg har lyst å komme litt mer inn i det først, men kanskje senere.
Lars Slettebø, daglig leder av Kirkelig Dialogsenter Stavanger – St. Svithun
1) Forventningene var store. I god tid hadde jeg gjort meg i stand og iført meg kjoleantrekket, tversoversløyfe og lakksko.
I noe som føltes som en liten evighet, hadde jeg stått bak gardinene på «hjemmekontoret» og speidet etter mine to faddere som jeg visste skulle ankomme i en hvit SUV.
Da bilen omsider stanset utenfor, gikk jeg inn i stuen til min kone, kysset henne og lovet at jeg ikke skulle gjøre noe denne kvelden som jeg ikke kunne stå inne for 100%.
Hun så på meg, smilte og sa: «Jeg håper bare at du får en virkelig fin kveld!».
Jeg kan ikke huske så mye av den samtalen som ble ført i bilen den kvelden, men da vi parkerte utenfor losjen, sa en av fadderne mine: «Du vil ikke alltid kunne se oss, men vi er der hele tiden».
Disse ordene bar meg gjennom kvelden; jeg fikk lære mye om meg selv og hva som er viktig og umistelig for meg.
Men det jeg allikevel husker best, er varmen og omsorgen jeg følte fra alle de som var der; de som «bar» meg gjennom kvelden og som jeg nå våger å kalle Brødre.
Da jeg kom hjem etter en lang kveld og la hanskene i min kones hender, var jeg fylt av glede og takknemlighet over at det jeg hadde vært med på, var noe som jeg helt og holdent kunne stå inne for.
2) Det fellesskapet jeg opplevde denne første kvelden, er nok det som først og fremst drar meg tilbake til losjen kveld etter kveld. Samtidig er også dette med symboler og ritualer noe som tiltrekker meg og som jeg finner både lærerikt og interessant. Jeg oppdager noe nytt hver gang og jeg lar meg utfordre til å reflektere over de store – så vel som de små – spørsmålene i livet.
3) Dersom jeg får tilbud om det, kan jeg godt tenke meg å bli med i en studiegruppe eller TenkeTank.
Øystein Bredal, kantor – Harald, Haugesund
1) Tja, hva skal jeg si? Hvor skal jeg begynne?
Selve seremonien ga et overveldende inntrykk. I tillegg satt jeg igjen med veldig gode følelser knyttet til talene, som jeg skjønte og følte var skrevet for en kantor, for meg.
Seremonien var veldig utfordrende, men fin! «Jeg fikk jo testet ut hva som betyr noe – er viktig – for meg i livet mitt!»
Hva som foregikk i hodet mitt, er jeg ikke lengre sikker på nå, siden jeg i ettertid har tenk veldig meget over hendelsen. Derfor er det uklart for meg hva jeg har opplevd og hva jeg har tenkt i ettertid.
Men, uansett, fra første stund følte jeg at jeg var kommet en plass hvor jeg følte meg hjemme. Jeg ble svært godt mottatt fra første stund. Det har vært givende å snakke med alle brødrene og jeg synes jeg har hatt fine samtaler både ved taffelet, i salongen og ikke minst i studiegruppemøtene jeg har deltatt på.
2) Forventninger? Ja så absolutt! Opptakelsen har gjort noe med meg som person, føler jeg, og jeg håper utviklingen fortsetter!
Som kantor er jeg litt låst til oppgaver i menigheten på onsdager, men jeg håper å kunne ta på meg oppgaver i logen, «etter hvert som livet gir anledning til det».
3) Ubetinget ja! Svend Andreas og Arvid har invitert til studiegruppemøter i Logen, og disse har jeg prioritert. I tillegg har vi hatt ett studiegruppemøte i Kopervik, før pandemien stengte ned alt. I all enkelthet har jeg deltatt på langt flere studiegruppemøter enn regulære 1. gradsmøter til nå.
Det har vært interessant og utviklende å høre hvilke tanker og spørsmål andre brødre har kommet med. Jeg anbefaler studiegrupper for alle.
Apropos spørsmål, hvor vidtspennende ritualene er gikk for alvor opp for meg når jeg i et studiegruppemøte opplevde spørsmålene en 8. gradsbroder stilte knyttet til 1. grads ritualet. Da gikk det opp for meg hvor meget denne graden utfordrer også brødre som er i høyere grader.
Karl Einar Ferkingstad, brønnleder – Harald, Haugesund
1) Vel – det var veldig spennende å skulle opptas i en så myteomspunnet forening som Frimurerlogen! I ettertid føler jeg at det har vært udelt positivt.
Jeg følte jo at jeg var i en merkelig situasjon, og var nok litt nervøs. Mottakelsen var uventet – faktisk litt spennende, men ikke skremmende, «var jo blant normale folk».
Fin opptakt til det som fulgte. Jeg traff bare positive hyggelige mennesker og ble tatt så godt imot.
2) «Æ;», det – det har jeg ikke tenkt så meget over, men jo jeg har det, men vet ikke helt hva jeg skal forvente enda.
3) Delta i studiegruppe – TenkeTank? Ja, jo det spørs naturligvis på tidspunkt. Vi er en travel familie med mange jern i ilden. Jeg har jo en litt utfordrende arbeidssituasjon og i tillegg har jeg mange prosjekter.
Men, jo, jeg er åpen for å lære mere om studiegruppearbeide og så får vi se hva jeg kan finne tid til.