Like etter at jeg var ferdig med redaksjonen til oppslaget «Hva er frimureri for deg?» fikk jeg en artikkel fra CF. Han starter slik: «Jeg vil her prøve å sette ord på hva frimureri er.»
Jeg hoppet i stolen! Waw... meningsfull synkronitet, kalles slike situasjoner. Når f.eks to treffer med samme tema uten å vite om hverandre.
CFs artikkel er spennende! Som fotograf er han vant med å kommunisere med bilder. Det gjør han også her. Han «snakker» om frimureri via bruk av illustrasjoner som båt, havn, farvann, navigering, nysgjerrighet og om å være kaptein.
Han skriver med flyt og forståelse og til glede for et frimurerhjerte. Gled deg til å reise med broder CF.
TLP
red.
Du har satt båten din på land, en ny sesong venter, men følelsene dine forteller deg at du søker noe mer enn de kjente farvann du har dupper rundt i de seneste år. Så treffer du en som meg, en kaptein som kommer fra en ukjent havn. Du blir nysgjerrig på hva jeg har å fortelle om andre verdenshav du ei har søkt å nå. Nysgjerrigheten mot det ukjente i deg selv er en kraft som du kjenner på. Så ønsker du å bli med på neste ferd, for å utforske noe mer i deg selv.
Du trenger en navigatør et stykke på veien. Du vil alltid være kaptein når du rigger din båt for en ny ferd. Jeg kan kun være din fadder. Eller en gudmor, som kjenner på hvordan du opplever at livet er nå, der du sjøsettes i ditt eget hav av følelser.
Sjøsettingen skjer i det øyeblikk du bestemmer deg for å undersøke hva som bor i deg som menneske. Båten du sjøsetter, er et bilde på deg selv dagen du begir deg på en ny reise over ukjent hav.
Denne første reise har alle Frimurere tatt, det har vi til felles. Men disse reiser kan kun oppleves utfra egen erfaring som tidligere reisende igjennom livets farvann. Det er her, i det ukjente, du lærer mer om det å kjenne deg selv. Hva jeg skriver om, handler ikke om Frimureriet, men om deg og din egen søken etter å utvikle deg som menneske. Det å utvikle deg til å bli en bedre kaptein på egen båt, hvor du evner å utvide horisonten mot andre og inn i kjernen av deg selv.
Enhver kaptein vil alltid søke mot trygge havner. Som kaptein i eget liv, har du alene ansvaret om å forvalte deg selv på en slik måte, de at andre rundt deg vil følge med deg på din reise. Hvem ville vel entre en båt hvor det ikke kjennes trygt ut å være passasjer? En god kaptein vil tørre å søke videre etter nye havner, for å få mer erfaring som gjør ham til en bedre kaptein for seg og sine.
Vi kapteiner vet at det å søke havn hos andre som har opplevd stormer av følelser og usikkerhet i livet, gir oss den trygghet vi trenger for å utvikle oss i samtaler med likesinnede.
Frimureriet består av utallige hav og havner. Geografisk og i våre grader. Gradene har til hensikt å hjelpe oss å navigere mot det som bor og virker i oss. Mot det vi mennesker trenger for å utvikle selvinnsikt i samspill med den trygghet en «border-kaptein» kan gi deg. Vi har det til felles at det vi søker etter finner vi etter å tørre å søke over nye hav, ved å reise inn i oss selv.
Tenk så. De eldste skipene har alle kapteiner som har foretatt de samme reiser. Men opplevelsen av å reise inn i det ukjent som bor i oss, vil aldri bli lik de andres opplevelser. Det er her brorskapet oppstår, igjennom refleksjon og kjenne på de følelser vi fikk av å søke noe nytt. Det du føler vil alltid være sant
Derfor: Like så som livet er en reise igjennom tiden, er en frimurers reise, selve reisen inn i seg selv. Valget du gjør ved å påbegynne en reise, er denne søken etter noe nytt i ditt eget følelsesliv. Følelsen er unikt og kun din. Det de fleste av oss søker er jo trygghet i møte med andre som reflekter over hvordan det er å reise på livets hav mot en soloppgang, eller forberede deg på reisen bak solnedgangen.
Det skje.
CF-Wesenberg
