Vi var 60 brødre som stilte i I. gradssalen klokken 10 og fikk høre og se broder Kåre Ludwigs fremragende forelesning om Livets Tre i Kabbala og dets innflytelse på vårt frimureri. Hvert av punktene som kalles Sefiroter i Livets Tre ble lagt ut på gulvet i logesalen, mens han greide ut om hvert enkelt av disse. Han forklarte sammenhengen mellom Sefirotenes betydning og deres plassering og sammenhengen mellom disse og våre ritualer, plasseringen av våre embedsmenn og recipientens bevegelser gjennom møtet. Broder Kåre Ludwig klarte raskt å overbevise oss om at det kabbalistiske Livets Tre er en grunnleggende del av frimureriets struktur, både rent praktisk og ikke minst åndelig, og som sådan et fenomen i vårt logesystem som er verd å vie oppmerksomhet.
Våre forfedre som utarbeidet ritualene våre synes å ha brukt livets tre som inspirasjon til en rekke av de grunnleggende elementene som utgjør essensen i vårt rikholdige frimurersystem.
Kabbalismen har sitt opphav i jødisk rabbinistisk visdomstradisjon, som synes å ha kommet til Vesteuropa via Frankrike og Spania i form av flerbindsverket Zoharen på 1200-tallet. Verket ble sannsynligvis skrevet av en jødisk Rabbi ved navn Moses dè Leon, men hevdes å inneholde tekstene til den langt tidligere Rabbien Shimon bar Yochai, som skal ha levd i skjul i en grotte utenfor Jerusalem etter Bar Kokhba-opprøret på 130-tallet. På den tiden tilintetgjorde romerne alt jødisk i området som straff for at jødene på ny hadde motsatt seg de romerske styresmaktene. Under det første store jødiske opprøret i år 70, nøyde romerne under general Vespasian seg med å plyndre tempelet og ta en hel del krigsfanger, mens denne gang, under keiser Hadrian og general Sextus Julius Severus, var målet å tilintetgjøre jødedommen i form av et storstilt folkemord og grundig etnisk utrenskning og å slette Israel fra kartet. Regionen fikk det nye navnet Syria-Palestinae.
Som resultat av disse grusomhetene flyktet et stort antall jøder fra Israel spesielt og middelhavsområdet generelt til utkantene av Romerriket for å unngå forfølgelse og slaveri, og dermed oppstod den jødiske diasporaen i Vest og Øst- Europa.
Zoharen ble opprinnelig skrevet på arameisk, som var dagligtalen i Israel i tiden frem til de jødiske opprørene mot Romerriket.
Store deler av Talmud, Ezra og Daniel er også skrevet på arameisk. Det spesielle med Zoharens arameiske språkdrakt er at tekstene inneholder et betydelig antall spanske og portugisiske middelalderord som ikke eksisterte i jødenes språk på 100-tallet. Det er derfor liten tvil om at verket ble nedtegnet i middelalderen i diasporaens iberiske språkvariant.
Kabbalisme, alkymi og hermetisme var populære filosofiske retninger i visse kretser i Europa på 1700-tallet da vårt logesystem ble til, men fordi kabbalismens tankegods nok av enkelte forstås som et fremmed og mystisk element i vår ellers normerte og veldefinerte kristenforståelse, skal det visstnok ha blitt forsøkt å revidere bort både kabbalistiske og alkymistiske elementer i vårt logesystem en rekke ganger de siste hundre år. Et slikt prosjekt har vist seg å være ugjennomførbart da disse esoteriske læresytemene er vevd tett inn i frimureriets tankegods, ritualer og utsmykning og som sådan uadskillelige.
Livets tre:
Livets tre er bygd opp av 10 punkter, kalt Sefiroter, som beskriver de kabbalistiske arketypene og 22 linjer, eller stier som forbinder Sefirotene sammen. Sefirotene er ordnet i 3 kolonner som kalles søyler.
Livets Tre representerer universets tilblivelse, Guds ex nihilo skapelse, skapelsen ut av intet, samt åpenbaringen av den gudommelige menneskelige sjel og menneskets spirituelle vandring fra tilblivelse til død.
Sefirotene er ordnet i tre søyler, se illustrasjon, som hver har sin betydning. Om man legger ut livets tre på gulvet i logerommet orientert med kronen Kether mot Østen, ser vi at det danner seg en søyle i Norden bestående av 3: Binah, 5: Geburah og 8: Hod. Denne søylen kalles strenghetens søyle.
I Sønden danner det seg en søyle bestående av 2: Hokhmah, 4: Hesed og 7: Netzach. Denne søylen kalles nådens søyle.
I midten dannes søylen som kalles baser vi fra Øst til Vest 1: Kether (Kronen), 6: Tifereth, 9: Yesod og 10: Malkhuth.
Denne søylen skal skape balanse mellom nåden og strengheten og kalles harmoniens søyle.
Sefirotene kort forklart, se illustrasjon:
1: Kether: Kronen. Skaperens gudommelige vilje. Plassert i Østen på livets tre.
2: Hokhmah/Kokhmah: Visdom. Guds kreative energi som gir opphav til alt.
3: Binah: Forståelse. Den gudommelige altheten i skaperverket deles opp og differensieres til for eksempel individuelle sjeler. Det abstrakte blir til det konkrete og forståelige.
X: Da'ath: Kunnskap. Dette er ikke en selvstendig Sefirot, men sammensmeltingen av Hokhmah/Visdom og Binah/Forståelse. I henhold til Kabbala er kunnskap resultatet av sammensmeltingen av visdom og forståelse.
4: Hesed: Vennlighet. Guds velvilje og nåde. Ekspansjon og vekst er også stikkord som tilhører dette Sefirotet.
5: Geburah: Strengheten og dommens Sefirot. Motpolen til Hesed/Vennlighet. Geburah setter grenser for ekspansjon, vekst, nåde og vennlighet.
6: Tifereth: Skjønnhet, sannhet og lys. Midtpunktet i Livets Tre som balanserer alle Sefirotene.
7: Netzach: Evighetens gjentagende mønstre som døgnets tider, årets tider og livssykluser; fødsel, liv, død, forråtnelse og nytt liv.
8: Hod: Herlighet og praktfullhet for den verdige.
9: Yesod: Fundamentet. Koblingen mellom giver og mottaker. Yesod mottar og kanaliserer det Gudommelige Lys fra alle de øvrige Sefirotene mot selve skapelsen som foregår i den 10. Sefiroten Malkhuth.
10: Malkhuth: Kongeriket. Opphavet til den fysiske verden. Malkhuth er det eneste Sefirotet som ikke selv utsråler lys, men får lys kanalisert fra alle de øvrige Sefirotene via Yesod. Her foregår skapelsen og her manifesteres den fysiske verden. De øvrige Sefirotene kan forstås som metafysiske begreper eller arketyper med de gudommelige ingrediensene til skapelsen.
Lysets og Sefirotenes farge: På samme måte som naturlig lys består av 7 fargebånd som vi ser i regnbuen, eller spaltet gjennom et prisme, så har det gudommelige lys også 7 farger. Kether/Kronen er alt lyset samlet i ett, slik som naturlig lys. Dette brytes så opp til hvert sitt fargebånd som stråler ut fra hver Sefirot unntatt 2: Hokhmah og 10: Malkhuth som får sine flerfoldige fargebånd/arketyper fra øvrige Sefiroter. Se illustrasjon.
Vandringen på den midtre søyle, harmoniens søyle fra Vesten til Østen:
Om man ser for seg en vandring fra nederst til øverst, fra Vesten til Østen, så oppfordrer Livets Tre analogien oss til å følge den Gyldne Middelvei fra skapelsen i 10: Malkuth via 9: Fundamentet Yesod, til 6: Skjønnhet, sannhet og lys i 6: Tiferet og til slutt til 10: Kronen, det gudommelige opphav via Kunnskapen Da'at.
Plasseringen av logens embedsverk, Ordførende Mester og Recipient i forhold til Livets Tre sett på illustrasjonen kan hver av oss se nærmere på og gjøre opp våre egne tanker om. Kanskje kan dette temaet bli gjenstand for taler i de enkelte logegradene?