Jo, ritualer og symboler kan være i stand til å samle og forene mennesker mot et felles mål, på flere nivåer, også det organisatoriske og personlige nivå, slik vi frimurere kjenner fra losjearbeidet.
Bruk av ritualer og symboler danner en pedagogisk grunnstamme i den frimureriske læremåte. De aller fleste møter og sammenkomster i losjen er derfor rituelle. Det enkleste og viktigste kjennetegn på et rituale er en handling som gjentas bevisst, og etter et bestemt mønster fra gang til gang. I gitte sammenhenger er rituale synonymt med rutine.
Det at ritualer følger et fastlagt mønster innebærer bla at språket er fast og tilhørende handlinger / atferd bestemt og forutsigbar. Dette skaper trygghet og stabilitet som igjen reduserer usikkerhet, forebygger usannheter og falsk informasjon med mer. Med andre ord kan rituelle handlinger bidra til å aktivere refleksjon og skape forutsigbarhet når usikkerhet, negativitet og mørke overskygger håp, optimisme og lys hos enkeltmennesker, organisasjoner og andre samfunnsaktører.
I losjen arbeider de fleste brødrene mot målsettingen - å bli en bedre utgave av seg selv gjennom bevisstgjøring /utvikling av universelle grunnleggende menneskelige verdier og egenskaper (dog med særlig fokus på frimurerdydene) Lykkes målsettingen vil effekten forhåpentligvis materialiseres i at broderen gradvis og oftere utøver gode gjerninger som samlet bedrer livskvaliteten for ham selv, familien og øvrige omgivelser. Med andre ord, evnen til å utøve «kjærlighet» i praksis oppøves, forhåpentligvis for anvendelse «i den alminnelige verden». Bruk av ritualer må sies å være godt egnet pedagogisk metode og virkemiddel som støtter opp under denne målsettingen.
I disse dager er det lett å miste perspektivet på ny optimisme og lys når omgivelsene til stadighet utsetter oss for usikkerhet knyttet til for eksempel spørsmål om den pågående pandemiens antatte forløp, vaksinetilførsel, vaksine til hvem og når, samt øvrige spørsmål /konsekvenser av lignende art, for samfunnet og enkeltmennesker. Da kan en rituell tilnærming og tenkemåte være til god hjelp i hverdagen, som en motvekt og balanserende trygghetsskaper - for den enkelte broder.
I påvente av neste losjemøte hvor vi igjen kan komme i nærkontakt med våre frimureriske ritualer, kan altså refleksjon rundt disse hjelpe oss til å avlaste fokus på frykt og negative tanker og dermed fremme vår egen kamp for å unngå smitte og ander negative konsekvenser. Negativt fokus, bekymring og frykt er i sin natur energitappende som kun er egnet til å bryte oss ned, snarere enn å bygge oss opp fordi vi som enkeltmenneske og broder ikke /i begrenset grad kan gjøre noe med årsaken (til pandemien) selv, ut over å følge myndighetenes anbefalinger og pålegg, men dog handle klokt og utvise forsiktighet.
Konklusjon. Erfaring med anvendelse av ritualer og symboler som er en av de viktigste hjelpemidler i det frimureriske arbeid, vil ved siden av å fremme hovedmålsettingen, trolig også være nyttig i en krisesituasjon fordi denne tilnærming bl a bidrar til å skape stabilitet og forutsigbarhet, som ofte oppfattes som et viktig behov i en slik sammenheng. Dermed kan ritualer også være nyttig, ikke bare i losjearbeidet.