Alle som har vært i logen en stund har hørt ordet ”Lewis” eller ”Lufton”. Det blir forklart som sønn av en frimurer og for de fleste av oss har ikke ordet blitt sittende særlig fast.

Mange mener at frimureriet har sitt opphav i fransktalende land og ordet kan derfor ha sin bakgrunn i det franske “Le fils” (Sønnen), som etter at “f” er forvandlet til “v” gjennom anglofisering, er blitt til “Levis” og senere “Lewis”.

I de gamle operative logene i England ble ordet Lewis forklart som en slags løfte krok som skulle passe inn i et spor i den steinen som skulle løftes. Dette ble så utført ved hjelp av taljer festet i et stativ. Symbolsk skulle det bety at en sønn av en frimurer på samme måte skulle kompensere for sin fars avtagende krefter, slik at denne i sin alderdom ”skulle kunne nyte sitt livs avslutning”.

Så får vi se disse bildene fra England som virkelig gir oss et innsyn i noen av disse gamle seder og skikker!

Helt fram til den andre verdenskrig var det vanlig med frimureropptog når en grunnstein skulle legges i en bygning som hadde stor betydning for fellesskapet. Det være seg et sykehus eller en katedral. Mange har sikkert sett bildet av George Washington som legger ned grunnsteinen til Capitol i Washington, iført fulle frimurer regalier. Det var en helt selvfølgelig ting at de lokale frimurerne skulle gjøre dette!

Det spesielle med disse bildene er at de viser fire Lewiser som bærer Bibelen mellom seg i paraden! Legg også merke til de andre ungdommene som står rundt med beundrende blikk. Etter krigen forsvant mange av de gamle skikkene fra det offentlige rom, og med dem også opptogene av frimurere iført prydelser. Årsakene til det kan være mange. Imidlertid kan dette vise at Lewisene, sønnene av frimurere, faktisk hadde jevnlig kontakt med logen på et tidlig stadium av sitt liv. Det var derfor også helt naturlig å bli opptatt i Ordenen når de ble gamle nok. I England var nedre opptaksalder 21 år. Som Lewis, ved oppnådde 18 år!

I Frankrike på 1800 tallet kunne de unge ”Louveteau” til og med bli døpt i logen og på det vis bli ”adoptert” av broderskapet, slik at hvis noe skulle skje med foreldrene ville logen overta alle forpliktelser til barnet var vel etablert!

Her i Norge er gjennomsnittsalderen for opptak i Ordenen 46 år, noe som forteller meg at med en annen praksis og en mer bevisst tilnærming til våre sønner, kunne den vært senket betraktelig!

Det er ikke til å unngå at en familie blir preget av at "far" er frimurer. I de fleste tilfeller oppfattes dette som noe positivt.  Men i andre tilfeller kan det slå negativt ut, ved at barn kan føle at aktiviteten i logen fratar dem samvær med far.

Noe av det største en frimurer kan oppleve er å kunne føre en sønn inn i frimureriet.

Kan det være at mange frimurere, i misforstått respekt for Ordenen, ikke evner å overføre frimureriets gode opplevelser til sine sønner?  Og hvorfor er det slik at svært mange frimurere synes at junior er for ung til å bli meddelt informasjon om frimureri?

På bakgrunn av disse bildene kan det rett og slett virke som om mangelen på kontakt og åpenhet overfor våre sønner skyldes historieløshet fra vår egen side. Bildenes tale er klar, i tidligere tider var en slik forbindelse åpenbar.

Er det ikke på tide å ta en ny kikk på gamle skikker!

Far, snakk til dine sønner om frimureriet!