Grunntonen i Skapelsen finner vi i Johannesevangeliets 1. kapittel, 1. vers; «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud. Og Ordet var Gud.» Fra dette mektige «Ordet» folder Gud seg ut i skapelsens symfoni; I en åndelig synliggjøring av seg selv i universets stjernehav, galakser, solsystem og planeter – som vår klode med himmel og hav og et yrende liv av fugler og fisker, trær, busker og kratt, blomster, urter, insekter og dyr ... og mennesker. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mosebok, 1. kap. 27. vers).
Artisten Ed Clair illustrerer skapelsens intensjon så vakkert:
«Gå ut og lek!
Jeg har gitt dere Universet å boltre dere fritt i
Og her – ta dette og pakk dere inn i det
Det kalles KJÆRLIGHET – mitt lys og min ånd!
og det vil alltid, alltid holde dere varme.
Og stjerner! Solen og månen og stjernene!
Se ofte på dem, for de vil minne dere om deres eget Lys!
Og øynene! Åh, se dypt inn i alles elskede øyne!»
I kjærlighet og glede ble mennesket skapt med frihet og ansvar til å skape sine egne liv. Og alt var såre vel. En kveld eller to eller tusener.
Men så ble frihetens fristelser for stor. Det var ikke nok å være skapt «i Guds bilde».
Menneskene tok saken i egne hender, skilte seg fra Gud, fra andre mennesker og fra naturen - og la ut på en uendelig vandring på søk etter - «noe»! Uten å vite helt hva dette «noe» er.
Og uten å huske at dette «noe» allerede bor i hjertene våre. I form av Lys og glede.
Og her er vi – du og jeg og 8 milliarder mennesker på den vakreste planeten vi kan drømme om. En blå «diamant» i himmelrommet. I stede for å glitre som «diamanter» har vi latt oss synke ned i materialismens forføreriske favn og fortapt oss i alle slags menneskeskapte konstruksjoner, og vår åndelighet er nesten tapt av syne.
Store religionsstiftere har formanet oss:
«Ha kjærlighet til hverandre», sa en. «Dere er ett samfunn, unngå splittelser», sa en annen.
Formaningene ble tapt av syne i et virvar av egoisme, intoleranse, strid, drap og enda mer splittelse – og en kamp om hvem sin Gud som er best.
Profeter har talt, diktere har sunget og helgener har bedt om enhet i årtusener. Men religionsforskjellene har ikke opphørt. Heller ikke strid om ditt og mitt.
Er enhet mulig – her og nå i dette livet? I vår tid? Kan det skje et skifte?
Hvis to mennesker eller to nasjoner kun vil se sin egen sannhet, vil de ikke da sloss for den i fremtiden, som de har gjort i fortiden? Hvis ikke Moses, Buddha, Kristus, Muhammed og andre helligheter klarte å oppnå verdens enhet – vil det da kunne lykkes for oss? Ja! Det kan! Profetiene peker på en slik endring!
To eksempler fra vår tid: For ca. 30 år siden ble Berlin-muren revet og Sovjetstatene ble oppløst på kort tid – uten strid. Og verden ble forandret over natten. Slikt kan skje igjen – også i større sammenheng. Media forteller oss at det var politikk som resulterte i murens fall. Og det var det nok også. Men. Tenk om det politiske spillet var et resultat av at noen hundre tusen – eller millioner mennesker – gikk sammen om å be til Gud om hans inngripen? Om å oppløse en konstruksjon som hindret menneskenes frihet?
Tenk i så fall overskriftene i media: MILLIONER I BØNN FOR MENNESKENES FRIHET I ØST-BERLIN
Det andre eksempelet er pandemien som vi forhåpentlig er i sluttfasen av. Det er ingen mur eller nasjonale grenser for koronaen. Den skiller heller ikke mellom fattig og rik, religion, hudfarge eller legning. Den bare jafser til seg der den finner et passende objekt. Vaksinen har nok gjort sitt. Men vi kan bare ane hvor mange mennesker på kloden som har vært i bønn i disse månedene. I bønn om Guds hjelp til å løse verdenskrisen.
Og til dere som tviler. Menneskeheten har undervurdert bønnens kraft i flere tusen år.
Og – det er vitenskapelig dokumentert at bønn virker.
Tenk overskriften også her: TO MILLIARDER BER DAGLIG FOR MENNESKEHETEN
Det er en livsbetingelse at det som er levende forandrer seg. Selv det minste liv kan ikke stå imot forandring.
Vi har to slags forandringer. En langsom og gradvis, ofte nesten umerkelig. Og en hurtig, plutselig og dramatisk. Den siste kalles «kritisk stadium». Og utløses gjerne av personlige kriser!
Eksempler på endring er når fast stoff blir flytende. Eller væske går over til gass. Frøet spirer og danner blad, blomst og frukt. Larven blir sommerfugl, kyllingen kommer ut av egget.
Barnet blir født fra mors liv.
Og! Vi kan oppleve en tilsvarende underfull forvandling når et menneske blir «født på ny». En forvandling som kan lede oss til den høyeste glede. Og at den igjen kan vekkes til live i menneskenes hjerter.
I frimureriet brukes prinsippet: å bli «født på ny». Det er noe av hensikten med ritualene våre.
Grunntonen - den dypeste tonen som setter stemningen i et logemøte – er lyden av hammerslaget som slås i alteret når møtet skal begynne, med de påfølgende: «I Orden! Mine brødre». Fra dette mektige «I Orden» ber vi om at den trefold store Byggmester folder seg ut i vårt arbeidsrom og åpner våre hjerter.
Vårt hjerte er det minste og det viktigste logerommet. I hjertet er vi ikke det ene eller det andre. Ikke lærling eller mester, men alt som er!
I frimureriet arbeider vi med vårt indre. Sammen og individuelt. Uansett hvordan, vil alle som går i logen bli påvirket av den Hellige kraften og kjærligheten til livet som finnes i rommet, i ritualene og i seremoniene. Når frekvensen fra denne kraften når inn til hjertene våre blir vi gradvis mer opplyst. Enten vi er det bevisst eller ikke.
Vi frimurere snakker og skriver høyt og godt og varmt om hvor privilegerte vi er, som får oppleve frimureriets unike læresystem.
Men frykten som bor i oss verken skriver vi om eller snakker høyt om. Men vi møter den kledd i kompleksenes forføreriske, mørke kappe og med bind for øynene. Frykten har nærmest fri flyt og kan gi seg uttrykk i misunnelse, posisjonering, baksnakking og klaging over de forunderligste ting; taler som er for lange, foredrag som ikke er til å forstå. Hederstegn og medaljer vi ikke får, embeter vi ville hatt. Listen er lang - kjære dere! Enten vi liker det eller ikke - så er også dette en side ved frimureriet. Frimureriet speiler livet og oss som vi er.
Det leie er at mange medlemmer lar være å gå på møter av slike grunner. Noen melder seg ut under påskudd av å ha mistet gleden.
Vi er liksom ikke trente til å håndtere disse følelsene. Forstår ikke at prosessene med misnøye og strev kan være et resultat av det vi opplever under et logemøte.
At det kan komme av at lyset som trenger inn i hjertene våre treffer våre mørke sider og trigger vårt ego – som slettes ikke vil gi fra seg plassen uten kamp.
Lyset trenger inn i hjertet og treffer mine mørke sider? Vi kan tenke på det neste gang vi møter en situasjon som gjør at vi mister gleden, - frimurer eller ikke. Kanskje er det en situasjon som er kommet til meg? Som jeg skal lære av? Kanskje det til og med var svar på en bønn.
I stedet for å bruke timer og dager og år på å være skuffet og bitter på andre kan holdningen endres. Ta ansvar for egen situasjon.
Tenke nye tanker. Ta gleden på alvor ved å VÆRE glede. Ikke bare himmelens porter, men også hjertedører vil kunne åpne seg!
Dette gir åndelig mening.
Frimureri er frihet, trygghet og lys, glede og sannhet – og speiler livet. Vi lærer å tenke og snakke med hjertet. I frimureriet sier vi: «Gud har skapt meg».
Som for meg betyr å være på lag med Gud! Si det på hver vår måte. Stå for det! Være eksempler for barn og barnebarn.
Det er disse unge som skal rydde opp i skuffer og skap etter oss.
Vi må tørre å vise dem vår og deres egen guddommelighet!
Slik at lyset kan folde seg ut også i deres hjerter!
Ja! Tørre! Vi tørr jo knapt å bruke betegnelsen Gud. Det synes mer og mer politisk korrekt å anonymisere alt som har med religion å gjøre. Som skaper tilfredshet for noen men forvirring og usikkerhet hos de fleste andre. Fordi det står i konflikt med Lyset og gleden som er nedlagt i hjertene våre! Gir ikke resonans på vår iboende åndelighet å skille oss fra oss selv.
Og så tilbake til min påstand om at vi kan lykkes med å skape en vakrere verden her og nå!
Pandemien spredte seg over hele kloden på kort tid.
Lyset har en betydelig større kraft enn pandemien. Lyset smitter fra menneske til menneske!
Derfor nytter det å ha søkelys på å skape en vakrere verden i eget hjerte.
I løpet av overraskende kort tid vil den kunne vekke til live Lyset
Som finnes i hjertene til dine nærmeste! Og det kan gå fort.
Som ild i tørt gress.
Vi kan alle på den måten være med på å skape Lysets og gledens symfoni! For en vakrere verden!
Som jeg sa. Logemøtet åpnes med et hammerslag og ordene «I Orden». Det avsluttes med et nytt slag med påfølgende ord:
«Fred, enighet og glede – ledsage eder mine brødre.»
Måtte denne åndelige grunntonen ta bolig i oss alle!
