I våre Andreasloger befinner vi oss i gammel-testamentlig tid. Og hva er vel mer naturlig, når vi har den store glede å ha med oss våre bedre halvdeler, enn å starte i nettopp i det gamle testamentet. Denne boken som jo har flust med fortellinger om betydelige og sterke kvinner…. og som helt sikkert ofte stod bak sine mannlige helter og rullet med øynene…..

For å kunne danne oss et bilde på menns spiritualitet så starter vi like godt med Skapelsesberetningen, 1. Mosebok Kap 1.: Her sier Gud 4 ganger at det han skapte var godt, og avslutter til alt overmål for femte gang: «at alt det han hadde gjort, se, det var overmåte godt». Gud var såre fornøyd og skapelsen var god, ja, overmåte god!!

Blar vi så frem til Kap.3 så skisseres allerede her et problem: Gud ble overmåte sint for et heller trivielt problem, kvinnen, Eva, hadde tatt en bit av et eple…….!?

Hva i all verden skjedde?

Først en aldeles fantastisk skapelse som Gud var såre fornøyd med, så kort etter blir eplespising et alvorlig tilbakeslag for hele dette mesterverket.

Bibelen vår starter ikke med forholdet mellom kvinne og mann, men derimot forholdet mellom Gud og oss mennesker. Eva og eplespisingen er et bilde på oss mennesker, med vår egen frie vilje og forstand, feil og mangler.

Dette beskriver typen problemer en mann kan fundere voldsomt over, og på død og liv må finne et plausibelt svar på. Så i stedet for å begynne med Kap. 1, så hopper vi menn lett til Kap. 3 og Syndefallet. For her er det jo et problem, eller kanskje flere, som må løses.

Slik er vi, og det er oss forklarings-søkende tempelbyggere, dere damer slipper av gårde til arbeid på oss selv i Logen……

Men dette arbeidet går langsomt, fryktelig langsomt. For kanskje vi menn, selv om vi tror vi er det, ikke er så flinke problemløsere, og lett glemmer 1. Kap. om at alt er bra, ja i bunn og grunn såre vel. For det vi alle søker, det vi i Logen kaller Sannheten og Lyset, er jo allerede nedlagt i oss, og kan dermed hverken kjøpes eller læres, kun gjenfinnes. Men, denne letingen tar tid for oss menn… kanskje fordi det å gjenfinne noe vi allerede har, fører oss på veier som medfører at vi må foreta noen oppgjør med oss selv. Oppgjør som i utgangspunktet går på tvers av tanker og ideer om hvordan vi ønsker å bli oppfattet av våre omgivelser. Logen gjør at dette arbeidet på oss selv lettere skaper trygghet, og kan her bli bekreftet på en måte som setter oss i stand til å ta vårt litt nye jeg ut i det virkelige livet.

I logen befinner vi oss på et sted hvor eldgammel rituell historie møter dagens moderne menneske med en fortelling som speiler vårt indre, men som også, ved hjelp av nedlagt visdom og symbolikk, gir kunnskaper som leder oss mot en økt forståelse om hvem vi egentlig er.

Logens symbolikk og ritual er ment å bidra til å gjøre opp en indre status og peke ut retning for oss som menneske, og ikke minst medmenneske, i en tid da det overfladiske og intetsigende er blitt hvermannens substans.

Kvinners og menns tilnærmelsesmåter inn i følelsesliv og spiritualitet er forskjellig, men behovet for å forstå er det samme. Uansett kjønn er dette arbeidet, som vi alle bør foreta oss, avhengig av vår hjerne eller forstand, selv om resultatet skal reflekteres ut fra våre hjerter.                                                                                                                                                                                                                                    
Andrew Newberg er en hjerneforsker som studerer hjernen i lys av religiøs opplevelse. Han har funnet følgende reaksjon som skjer i vår hjerne når vi gjentatt opplever eller utfører et spirituelt, åndelig, religiøst ritual. Han sier: "Når du gjentagende utfører eller observerer et ritual, ser det ut som en spesiell del av hjernen over tid stenger ned. Når aktiviteten i denne delen begynner å avta, og siden den normalt hjelper å skape følelse av selvet eller egoet, begynner følelsen egoet å bli uskarp. Grensene mellom egoet og det andre - en annen person, en annen gruppe, Gud, universet, ja, uansett hva du fokuserer på - stengslene mellom disse begynner å åpne seg, og du føler deg mer og mer i ett med det.”

Dette er målsetningen med å være i Logen, være i stillhet, være «i» ritualet, og la ordene komme til oss, igjen og igjen. Gjennom dette er det voksne menn kan få glimt inn i sin egen åndelige verden, og logen blir et sted hvor behovet for høye tanker om egen kraft reduseres til et minimum.

Å øve på de gode menneskelige egenskaper som kan føre til fred, enighet og glede er det som i hvert logemøte er intensjonen og målet. Våre heller skape kanter blir i vår Orden slipt og formet, og vi får, langsomt, men sikkert, åpnet oss for at vår livsvandring kan dreie inn på nye stier. Stier som fører frem til en bedre utgave av oss selv i det godes tjeneste, for våre livsledsagere og familier, ja for alle våre medmennesker.