For mange år tilbake ringte jeg til hedersmannen Halvdan Wiberg og bestilte boken «Det indre rom», med i pakken nordover var et eks. av Logekjeden. Jeg har abonnert på det siden og det gir meg en indre ro, her er det mye dybde.

I 2017 gikk jeg kveldstur plutselig kjente jeg en intens smerte i brystet og jeg mistet bevisstheten, heldigvis fant en sykepleier meg. Hun fikk liv i meg og det bar til Tromsø der jeg fikk ny hjerteklaff.

Etter denne opplevelse skrev jeg dette diktet du kan bruke det i Logekjeden hvis du vil.

MvH Martin Scobie

‍

NEDERST ØVERST

Har du noen gang vert der
Der tiden står stille
Klokken har sluttet å slå
Viserne står stille i et uoverskuelig mørke.

Mørket er så tett at det fanger tiden
Det eneste som hersker her, er en særegen ro
ingen lyder slipper gjennom
Lyset som oppstår i dette mørket er så sterkt
at tankens kraft ikke blir
styrt av vårt eget intellekt.

Alt er slettet, sidene er blanke
På en herlig befriende måte
Det tunge har sluppet taket
Alle de tunge stoffer som sitter i sedimentene
er renset bort. Igjen er bare den reneste sand.

Så ett lysglimt, og ett til
Lyden av en sekundviser som går
Den rene sand renner gjennom timeglasset

Hvis du virkelig har vert der
og er her
har du beveget deg langt.