Norge har i dag rundt 16 000 frimurere. Uten å ha noen statistikk å støtte oss til kan vi allikevel slå fast at et av de største fremtidige medlemspotensialene er våre egne sønner. Noe av det største en frimurer kan oppleve er å kunne føre en sønn inn i frimureriet. Det er ikke til å unngå at en familie blir preget av at «far» er frimurer. I de fleste tilfeller oppfattes dette som noe positivt. Men i andre tilfeller kan det slå negativt ut, ved at barn kan føle at fars aktivitet i logen fratar dem samvær med far.
Fra en loge på Østlandet kan hentes følgende historie fra noen år tilbake. Far var Ordførende Mester i en St. Johannesloge og en av hans sønner blev anmeldt til logen, ikke av far, men av venner. Det var tid for opptagelse. Da far ikke ville oppta sin egen sønn i frykt for gjenkjennelse av stemmen, blev opptagelsen foretatt av «selveste» O.S.M. Logemøtet og taffelet blev gjennomført på sedvanlig høytidelig måte. Ved kaffen sier en synlig stolt far til sønnen: «Ja, ..(navnet).., vi har ventet lenge på deg.» Sønnens svar var tankevekkende: «Far, du spurte aldri!»
Personlig erfarte jeg (Per) det samme med min far som var Overmester i Odd Fellow. Han døde i 1993, 5 år før jeg ble opptatt i vår Orden og spurte aldri. Kanskje kunne jeg endt opp i Odd Fellow.
Dette reiser en del spørsmål. Er en frimurers sønn nærmere enn en hvilken som helst annen fremmed søkende? Det er ikke slik, men det burde kanskje være slik.
Kan det være at mange frimurere, i overdreven respekt for Ordenen, ikke evner å overføre frimureriets gode opplevelser videre til sine sønner? Eller, hvorfor er det slik at svært mange frimurere synes at sønnen er for ung til å bli meddelt informasjon om frimureri?
Er dette mangel på kunnskap? Eller avdekker dette mangel på innsikt, råd og retningslinjer om hvordan vi rekrutterer.
Av erfaring vet vi at mange frykter en bekreftelse på at recipienden er blitt «lokket eller overtalt». Hvorfor det?
Frykten for at noen kommer inn i Ordenen på feilaktige premisser er klar, men vi vet også at noen trenger «et ekstra dytt» for å ta sin avgjørelse.
I USA finnes allerede «Molay»-speidergrupper for ungdom som en «forskole» til frimureriet.
Vi ønsker i det følgende å skissere noen konkrete forslag som kanskje kan prøves for å introdusere frimureri på en positiv måte til sønner/svigersønner av frimurere. Eller at vi må hoppe over en generasjon og la en bestefar/farfar/morfar introdusere sitt barnebarn.
2.1. Sønner av frimurere inviteres til et spesielt opplagt informasjonsmøte i frimurerlogen.
2.2. Ideell alder: 14–18 år. (Speideralder?)
2.3. Ingen begrensning i antall.
2.4. Program/ritual utarbeides.
2.5. Taffel.
2.6. Kostnadene dekkes av logen.
3.1. Møtetid: tidlig ettermiddag eller lørdag formiddag.
3.2. Varighet: 2–3 timer.
3.3. Sentrale embedsmenn fra logen medvirker. I det minste må det settes krav til at aktørene har pedagogiske evner i forhold til aldersgruppen. Forslag til deltagende embedsmenn (iført grads-og embedsprydelser?):
3.3.1. Logens Ordførende Mester
3.3.2. Br. Taler
3.3.3. Br. Ceremonimester
3.3.4. Br. Sekretær
3.3.5. Br. Organist og evt. solist/-er
3.3.6. Assisterende broder.
3.4. Innbydelsesbrev fra logen til den unge sønn via hans far. Gjerne med krav om påmelding etc.
3.5. Til-transport med buss? Oppsamling/reiserute?
3.6. Ankomst/fremmøte i garderoben med kort praktisk velkomst av en utvalgt broder.
3.7. Ledes an til stjernesalens ytre forgård. Lysestakene på alteret og søylene i salen er tent, i henhold til bestemmelser.
3.8. Ønskes velkommen av Ceremonimester.
3.8.1. Kort gjennomgang av programmmet.
3.8.2. Opprop og innmarsj til musikk.
3.8.2.1. CM sier f. eks..: «Jørund Hannevold, ledsaget av sin far, Per Hannevold. Ole Hansen, ledsaget av sin bestefar/farfar, Hans Hansen, etc.»
3.8.3. OM står foran alteret på gulvet. Far og sønn stanser ved BBRs plasser, hilser OM og går til tilfeldige plasser.
3.8.4. Når siste er ropt opp, går CM inn, hilser OM og setter seg.
3.9. Ordførende Mester gir en orientering om HVORFOR, med følgende momenter:
3.9.1. Hva er en loge
3.9.2. Litt om logesalen. Rutet gulv?
3.9.3. Frimurerlogen er ikke en voksen form for SFO (Skolefritidsordning).
3.9.4. Litt om gradssystemet og organisasjonsstrukturen
3.9.5. Ordførende Mesters rolle og hans ansvar
3.9.6. Om embedsmenn
3.9.7. Gjennomføring av møtene
3.9.8. Antrekket
3.9.9. Prydelser. Hvorfor?
3.10. Musikkinnslag.
3.11. Broder Taler fremfører en orientering, litt ledig i formen, gjerne med eksempler og med anledning til å stille spørsmål. Tematisk bør man forklare litt om begreper:
3.11.1. Historien om frimureriet, hvor man finner stoff.
3.11.2. Om ritualer og ceremonier (sammenholdt med tilsvarende i «den alminnelige verden» (hjemmet, julaften, dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse etc.).
3.11.3. Nødvendigheten og hensikten med begreper som hemmelighet og taushet.
3.11.4. Matrikkel og lovene er åpne (særlig § 7…)
3.11.5. Litt om symbolikk
3.11.6. Litt om tradisjon
3.11.7. Noe om religionens plass; kristendommen som fundament og begrepsforståelse.
3.11.8. Litt om følelser og stillhet.
3.12. Musikkinnslag.
3.13. CM slukker lysene på søylene, stjernehimmel, musikk.
3.14. Utmarsj til salongene, og innrop til «taffel».
3.15. Enkel servering med en dertil passende meny.
3.16. OMs «taffeltale», som bør si noe om
3.16.1. prosessen ved anmeldelse (alder og modenhet)
3.16.2. fadderskap
3.16.3. tradisjon
3.16.4. antrekk
3.16.5. etikette / skikk og bruk
3.16.6. økonomi
3.16.7. andre praktiske forhold.
3.17. Omvisning i biblioteket og museet.
3.18. Avslutning med eventuelle spørsmål.