Tilstedeværelse tenker vi, det er jo lett, for vi er jo akkurat her og nå.  Vi står jo midt i en tilværelse eller situasjon. Eller gjør vi egentlig det?

Tilstedeværelse er noe langt mere, enn å bare være fysisk til stede. Alt for ofte fanges vi i våre mobile enheter, ulike digitale plattformer og sosiale fora på nettet.  Vi fanges av våre daglige gjøremål. Vi fanges i våre mønstre. Vi fanges av avtaler og andres forventninger. Stadig er det noe. Ofte multitasker vi og er fornøyde med å gjøre flere ting på en gang. Vi springer hit og dit, og spiser gjerne litt mat på veien. Gjennom dette er vi bare halvveis til stede i oss selv og i våre sosiale situasjoner, fordi vi er allerede langt inne i neste avtale eller møte.  Vi gir ikke av oss selv til andre. Vi fanger ikke opp viktige signaler.  

Ekte tilstedeværelse krever at vi er til stede med alle våre sanser. At vi ser, hører, tenker, lukter og smaker hele settingen. Det blir som å kjenne på en helhet av noe. Vi viser vår tilstedeværelse gjennom vårt kroppsspråk. Alt for ofte glir vi ut av samtaler, drømmer oss vekk, tenker på noe helt annet, snur oss litt vekk, uro i kroppen osv.
Det viktigste vi kan gi et menneske er av vår tid. Denne gaven krever tilstedeværelse. Når vi opptrer fraværende i øyeblikket, så sender vi ut dårlige signaler. Vi gir ifra oss negative gaver til en mottaker. Da er vi ikke med på å bygge opp et vennskap eller et medmenneske.

Tilstedeværelse krever at vi har ryddet avtaleboken og gitt rom til en selv. Det krever at alt annet er lagt til side og at man er til stede med hele seg og at man er engasjert. Da gir man positive gaver til en mottaker.

I dette møtet mellom mennesker, der man er til stede, så opplever man en resonans og den er viktig.  Vi resonerer overfor hverandre. Det er noe man kan ta å føle på. Man føler seg sett av den andre part, det er en god gave å gi ifra seg.

Hvordan har du tenkte å vinne et løp, hvis du ikke er til stede i dine forberedende øvelser? Hvordan har du tenkte å vinne et løp, hvis tankene dine er et helt annet sted? Gjert Ingebrigtsen sa det så riktig: Man vinner ikke et løp ved å se seg bakover. Vårt fokus må være rettet på handlingen her og nå og det man holder på med. Blikket må være rettet fremover, mot målet.