Sentralt i frimureriet står de tre grunnleggende spørsmålene: Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Hvor går jeg hen?

Disse spørsmål er blitt stilt så langt tilbake som historien går, kanskje helt siden våre forfedre ble bevisste vesener og fikk evne til å tenke. De samme spørsmål stilles i dag av biologer, astronomer og fysikere.

De svar som blir gitt, er basert på vitenskapelig forskning. Ofte basert på the Big Bang og den etterfølgende utvikling av universet. Utviklingen av vår klode er særlig interessant med sitt mangfold av plante- og dyreliv. Det mest kompliserte fenomen som er utviklet her på jorden, er den menneskelige hjerne. Her kommer universet til bevissthet om seg selv. Noen vil si det slik: I mennesket tenker og reflekterer materien over seg selv.

Frimureriets seremonier, ritualer og symboler er ment å være til hjelp for å få svar på de spørsmål som vi her er opptatt av. Sentralt i dette arbeidet finner vi arbeidsteppets symbolske betydning, som må sees i sammenheng både med stjernehimmelen og lystenningen. Hvor vi blir minnet om at vi hører hjemme i, og er en del av universet.

Når vi så stiller de tre eksistensielle spørsmålene, har vi egentlig stilt flere spørsmål, blant annet: Hva er jeg laget av? Wergeland svarte: Vi er stjernestøv.

Her er det tale om konkrete ting. Altså om utvikling av stjernetåker og ikke minst interessant, utvikling av vårt solsystem med omkretsende planeter.

Og så blir problemet: Er alt dette en kombinasjon av lovmessigheter og tilfeldigheter? Er det plass til en styrende makt? Frimureriet svarer helt tydelig at det er tale om en guddommelig styrer. Den trefold store Byggmester.

Når noen benekter at det står en skaper bak og sier at det hele er styrt av naturlover, forskyver en i grunnen bare problemet. Spørsmålet blir: Hvordan er naturlovene blitt til? Et slikt spørsmål fører en filosofi, en religion eller metafysikk. Det er altså ikke et naturvitenskapelig spørsmål.

Frimureriet formidler vesentlige verdier i vår kulturutvikling, samtidig som det gir mulighet for å ta imot vår tids nyvinninger. Dette er mulig bl.a. på grunn av genialt utformede arbeidsmåter og bruk av symbolikk.

Bruken av matematiske symboler i frimureriet har en rasjonell og en mystisk funksjon. Det vil si at matematiske symboler anvendes både i vitenskapelige arbeider og i våre refleksjoner over det som ikke kan måles og veges. Det vil si tilværelsens mystiske aspekt.

De som i denne sammenheng taler om "falmet mystikk" overser, eller kjenner ikke til at anerkjente naturvitere i dag arbeider ut fra slike synsmåter.

Det er viktig å legge vekt på frimureriets tosidige refleksjon over verden: den rasjonelle, vitenskapelige og den mystiske, religiøse.

I denne sammenheng er det interessant å henvise til filosofen Georg Henrik von Wright, som sier at: "Mykje av det som har gjort tilværet vårt problematisk, kjem av at vi har overvurdert vår evne til å meistra utviklinga rasjonelt, ved hjelp av vitenskap og teknologi".