Broder Bjarne Aagaard Strøm var Ordførende mester i Haugesundslogen Harald til det lysende Haab i 15 år, fra 1978 til 1993. Han ledet logen gjennom en meget viktig og utfordrende tid bl.a. som følge av at logens lokaler i Festiviteten i Haugesund brant ned natten til 23. mars 1981. – Om dette står alt å lese i «Over Dybet mod Høiden», jubileumsskriftet utgitt i forbindelse med «Haralds» 100-årsjubileum i år.
Br. Bjarne nøt stor respekt i embedsverket og særlig blant de som hadde talende embeder. Han var lydhør under fremføringene og kom med konstruktive tilbakemeldinger og ros, som ble høyt verdsatt.
I forkant av br. Bjarnes siste fungerende møte i I. grad, samlet daværende taler br. Magne Misje sine vikarer og foreslo at disse sammen skulle gjøre litt ekstra for br. Bjarne denne kvelden, og han utarbeidet både plan og tekst.
Som vi alle vet er ritualene vår fastlagt av Ordenen og det er absolutt forbudt for noen loge å endre noe i disse. Men av og til tar respekt og kjærlighet overhånd. – «Det gamle ordet om at «alt er tillatt i krig og kjærlighet», må vi kunne gjemme oss bak», ble talerne enige om.
Så forløp tildragelsen som følger:
Når man kom til punktet i ritualet hvor det inviteres om at den som har noe å anføre, melde seg nå etter plikt og samvittighet, da startet ulovligheten:
Erling: En broder i sønden har noe å anføre.
Carl: Fra norden kommer det samme svar
Magne: Det lyder også fra østen.
De tre talerne står på sine plasser vendt mot alteret
Magne: Høyverdige mester,
Erling: Bjarne vår broder, du har stått som vårt eksempel
Carl: Takk for din styrke
Magne: Din varme
Erling: Ditt vennskap
Carl: Din inspirasjon
Så går alle bak Arbeidsteppet.
Magne: Var det deg selv som gikk over teppet
Erling: hver gang du bød de bevoktende brødre
Carl: føre den tiltredende frem mot alteret – for å se lyset?
Alle tre går foran Arbeidsteppet.
Magne: På alterets duk ligger Ordet,
Erling: menneskenes lys,
Carl: som skinner gjennom mørket.
Magne: Voktet av ditt sverd
Erling: Den tiltredenes hånd la du på Ordet,
Carl: varsomt klappet du den tiltredenes hode og omfavnet ham som en verdig broder.
Unisont: Dette takker vi for – Høyverdige Mester!
Magne: Snart setter du sverdet i balg
Erling: går trinnene ned fra det eldgamle sete.
Carl: Vi skal savne din stemme som bød oss å tale.
Magne: Du var raus med din ros hvis ordet gav gjenklang
Erling: Selv loddet du dypest og var vårt eksempel.
Carl: Ditt ekko forblir under tempelets hvelving.
Unisont: Dette takker vi for – Høyverdige Mester!
Magne: Jeg gir deg en rose
Erling: og jeg den annen
Carl: det hellige tall er tre.
Magne: De lå ved våre hjerter,
Erling: kjenner du varmen -
Carl: fra oss som tjente under din hammer.
Unisont Dette takker vi for – Høyverdige Mester!
Alle bukker og går til sine plasser.
Forbauselse, synlig glede og blanke øyne ble resultatet.