Mørket hersker før livets tilblivelse. Som individer er vi ikke-eksisterende før befruktningen. Mennesket blir til i et univers med en overordnet styrende kraft som også skaper grunnlag for en meningsfull jordisk vandring.  Grunnlaget er klart formulert i Johannesprologen. I første vers står det.: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud», og vers 5 begynner med: «Og lyset skinner i mørket». Den opprinnelige betydningen av Ordet eller Logos er en altomfattende åndelig kraft hos alle levende vesener. I platonismen utgår Lyset fra Logos og er en betegnelse for den åndelige komponenten av sjelslivet hos ethvert individ, mens den gammeltestamentlige Gud taler til de utvalgte i sitt Lys. Menneskets jordiske vandring foregår fra vugge til grav, fra det totale mørket til Lysets frigjørende kraft. Vi er født inn i rom og tid med klart definerte begrensninger som ikke bare er relatert til de fire fysiske dimensjonene, men som også må vurderes utfra vår persepsjonsevne og vår fatteevne. Vi reiser vårt åndelige tempel ut fra våre forutsetninger. Frimureriet tilrettelegger for sjelslivets foredling gjennom sitt læresystem.

Gnothi seauton er den greske betegnelsen for «kjenn deg selv» og stod skrevet ved Apollon tempelet i Delfi. «Kjenn deg selv» er hovedmålet for vårt frimureriske arbeide i Johanneslogen. Vandringen foregår symbolsk fra fødsel til grav. Vi fødes med blanke ark i «kvadratet» og utvikler oss i et tredimensjonalt rom, symbolsk betegnet som en «ru stein» som skal formes til en «kubisk sten» gjennom selverkjennelse. Vår Orden er basert på Det svenske frimurersystem som bygger på en kristen plattform med «håpets røst» som grunnpilar. Tempelet vi befinner oss i, i Johanneslogen, betegnes som Salomos tempel, hvor symbolikken er gammeltestamentlig fundamentert.
‍

I det fjerde året av sin regjeringstid begynte kong Salomo – sønn av kong David – å reise sitt tempelbyggverk som stod klart ca. år 965 før Kristus. Tempelet skulle erstatte det gamle møteteltet som ble kalt tabernakelet, hvor Jahve kunne gi sin vilje til kjenne. Jødene bar tabernaklet med seg under vandringen fra Sinaifjellet til Kanaan, etter flukten fra Egypt. Tabernakelets forside vendte mot soloppgangen i øst. Ordet «orientering» har sin rot i «Orienten» som betyr Østen. Når prestene gikk inn i Tabernakelet for å tjenestegjøre ved alteret, benyttet de inngangen som lå mot øst. Ordet alter stammer fra det latinske «altare» som betegner «liggende mot øst». Alteret befinner seg således i Østen. Paktens ark, hvor Jahve åpenbarte seg, betegner hans nærvær. Arken var en forgylt kiste laget av akasietre og inneholdt 2 steintavler med de 10 bud. Det gylne lokket på paktkisten ble kalt «barmhjertighetens sete» og representerte Guds trone. David brakte Paktens ark til Jerusalem og Salomo brakte den til slutt inn i templet, hvor den ble lagt i Det aller helligste.

Tempelets byggmester het Hiram og refereres til som en enkes sønn av Naftali stammen.  Salomos tempel var inndelt i tre rom, etter samme mønster som tabernakelet; Forgården, Det hellige og Det aller helligste. Andre Krønikebok i Bibelen beskriver reisingen av Salomos tempel med to store søyler foran tempelinngangen. Jakin som er den søylen dere også kjenner under betegnelsen «Gud har skapt meg», er den sydlige av to søyler som stod ved den vestlige porten av tempelet. Den nordligste søylen ved den vestlige porten het Boas. Kapitélet på toppen av søylene hadde form av liljer og representerte harmoni og balanse. Som bæresøyle, symboliserer Jakin «det etablerte». Salomos tempel ble ødelagt av babylonerne (Nebukadnesar 2) i år 586 før Kristus. Tempelhøyden regnes som et hellig sted, både i jødedom, kristendom og islam. I jødisk tradisjon betegnes denne høyden som Moriaberget.  Konstruksjonen av det nye tempelet ble igangsatt rundt år 521 og fullført i år 516 før Kristus, etter jødenes hjemkomst fra landflyktigheten i Babylon, nærmere beskrevet i Esras bok i Bibelen. Tempelet ble ombygd og fornyet av Herodes den store, fra ca. år 20 før Kristus. For å få nok plass til det nye tempelet, ble tempelplassen utvidet med massive støttemurer. Romerne ødela det ombygde tempelet i år 70 etter Kristus. Klagemuren i Jerusalem er rester av den vestlige delen av støttemuren. Tempelet er senere ikke gjenreist, men i et frimurerisk perspektiv, skal tempelet i symbolsk betydning gjenreises som et «forestillingens tempel» for åndelig tempelbygging.

En motsats til åndelig tempelbygging, er Babels tårn – det første tempelet som er nevnt i Bibelen, der mennesker prøvde å bygge et tårn som gikk helt opp til himmelen, for derved å søke Guds nærvær gjennom hovmodighet og byggeteknikk. Denne form for tilnærmelse kan i symbolsk betydning beskrives som frimureriets ideologiske «anti-tempel», som i dagens samfunn beskrives som materialisme.

Ørkenvandringen til israelittene kan tolkes symbolsk som en allegori på en søkende broders eksistensielle vandring. Johanneslogen «Hafrsfjord til de tre Sverd» sitt valgspråk «Quod petis, hic est» er betegnende: «Det du søker, finner du her».

Ritualer og symbolikk i Johanneslogen foregår på gammeltestamentlig grunn innenfor Salomos tempel. Her skal vi, som frimurere, bygge vårt åndelige tempel, fundamentert på en sjelelig foredlingsprosess, tilrettelagt gjennom frimureriets læresystem. Som hos Platon, forholder vi oss til en idéverden som danner grunnlaget for vår streben. I realiteten er det mye bearbeiding av stener som må på plass under tempelbygningen. Det åndelige byggverket kan sammenlignes med reisingen av middelalderens katedraler – det er en tidkrevende prosess som ofte medfører forsakelse av egeninteresse.

Det moderne frimureri er forankret i Opplysningstidens nytenkning og bygger på dannelsen av Storlogen i London på Johannesdagen i 1717. Den store interessen den gang for frimureriets pedagogiske prinsipper skyldtes frigjøring fra økonomisk livegenskap og åndelig underkastelse. Fritt tenkende samfunnsborgere samlet seg om frimureriet. Det engelske ordet «freemason» er en forkortet form for «freestone-mason» som er motsatsen til «roughstone-mason». Ordet «freemason» eller frimurer er første gang dokumentert brukt i 1376 i London, og ordet «Lodge» eller Loge kan dateres tilbake til 1278. Tempelriddertradisjonen har vunnet innpass i Det moderne frimureri, men historisk sett er det ingen direkte tilknytning til denne ordenen som ble stiftet i 1119 for å verne om et kristent ideologisk «Salomos tempel» i Jerusalem. Vi finner også mye symbolikk basert på middelalderens laugsystem, og idégrunnlaget i frimureriet er hentet fra flere filosofiske tradisjoner. I Platons lære beskrives en opphøyet fullkommenhet som uttrykker seg gjennom alle levende vesener. Det var et overordnet mål for de gamle filosofer å søke det fullkomne gjennom å lære seg selv å kjenne, hvilket stod sentralt i de gamle mysterier. Mystisisme og senere gnostisisme skilte mellom ytre (eksoteriske) og indre (esoteriske) mysterier. Gnostikerne tolket Guds ord billedlig eller symbolsk og mente at Gud er tilstede i det enkelte menneske. De skilte mellom ulike grader av gudserkjennelse, i suksessiv orden kjennetegnet av en fysisk, psykologisk, åndelig og mystisk identitetsopplevelse, i symbolsk betydning knyttet til de fire elementene jord, vann, luft og ild. I denne konteksten kan nevnes at dåpshandlingen er et symbolsk uttrykk for innvielse.
‍

Frimureri er bygget på et læresystem med en dualistisk forankring, primært symbolisert av Lys og Mørke, det gode og det vonde. Mennesket er skapt som et lys i mørket. Vi oppfordres til å leve våre liv til fremme av det gode gjennom rettvinklet arbeide, i stadig konfrontasjon med og kamp mot mørke makter. Uten kontraster i livet, hadde livet vært grått og kjedelig, med liten mulighet for erfaringsbasert innsikt og sjelelig utvikling. En annen forutsetning for sjelslivets foredling er korrektiver fra våre medmennesker. Styringsmekanismene består av Forstanden, Samvittigheten og Viljen. Frimureriet har opptatt alle disse elementene i sitt læringssystem. Vi ferdes i Vesten og orienterer oss mot Østen på vår vandring som homo viator eller ferdesmenn.

Johanneslogen er en arbeidsloge, hvor vi «murer» i fellesskap, men på en slik måte at produktet er individuelt forskjellig – vi bygger vårt eget åndelige tempel!  Forstanden og Samvittigheten har vi plassert i Vesten som henv. første og andre bevoktende broder, og vi forholder oss til Ordførende Mester som representerer Viljen, Styrken og Skjønnheten i Østen.  Det er lastenes revner som skal gjenmures, for derved å gi større plass til dydene.

Frimureriets pedagogiske system er rettet mot indre styringsmekanismer og viser vei for en dypere innsikt i oss selv, slik at vi kan justere kompassretningen i vårt arbeide.  Læresystemet benytter et arbeidsteppe med et verktøysett fra vårt daglige virke, som murskje og loddsnor, satt inn i en universell orden, mellom passer og vinkelhake, og spiller på effekter gjennom symbolikk og ritualer. Vi veiledes gjennom en billedlig eller allegorisk livsvandring innenfor et gradssystem, hvor hver grad har sitt eget pedagogiske innhold. Læresystemet sikter mot et egen-kontrollert rettvinklet livsløp, hvor ydmykhet står sentralt.

Ydmykhet er en forutsetning for en fredelig sameksistens. Kontraster som splitter oss mennesker er ofte egostyrt. Balansen gjenopprettes gjennom ydmykhet som dekker de positive dydene «taushet, forsiktighet og måtehold».

Vi befinner oss i Vesten. Lysets kraft har sitt sete i vårt sjelsliv og forbinder oss med Det sanne Lys som har sitt sete i Østen. Lyset fra Østen er kilden til Treenighetens lys. Forbindelsen mellom Østen og Vesten etableres gjennom lystenningen som åpner en Johannesloge og derved symboliserer menneskets møte med Den trefold Store Byggmester. Legg merke til rekkefølgen for lystenningen og plasseringen av arbeidsteppet mellom Treenighetens lys.

Vi er alle født med Lyset i oss. Dette må åpenbares for oss gjennom innsikt. Denne åpenbaringen er en indre prosess og går via selverkjennelse som er målet for vårt vinkelrette arbeid i arbeidsgradene. Veien videre i denne prosessen tilrettelegges og anskueliggjøres trinnvis oppover i gradssystemet. Nye læringsplattformer etableres ved de såkalte skiftene i logen.

Johanneslogen er oppkalt etter døperen Johannes. Navnet skriver seg fra den hellenistiske betegnelsen «Oannes», i sumeriske skrifter beskrevet som en utsending fra vannguden «Ea». Navnedagen til døperen Johannes er 24 juni. Mens gnostikere lyttet til Jesu ord og søkte Lyset gjennom en sjelelig foredlingsprosess, ble omvendelse en nødvendig forutsetning for åndelig fordypning blant de nykristne.

Sjelslivets foredlingsprosess er trukket som en rød tråd gjennom frimureriets pedagogiske system og utgjør kjernen i vårt læresystem. Gjennom foredlingsprosessen finner vi veien, hver for oss, og målet er en meningsfull gjenforening med vår opprinnelse innenfor Guds skaperverk.

Meningsfullhet er produktet av en bevisstgjøringsprosess knyttet til vårt jordiske liv i Vesten. Lyset i oss speiler en kraft som forbindes med det uendelige som vi streber etter å bli gjenforent med. Bilder og allegorier av en idealtilværelse i et uendelighetsperspektiv skaper harmoni i vårt sjelsliv og gir vårt liv et meningsfullt innhold som styrkes gjennom vår kollektive streben etter det ideelle. Streben uten bevisstgjøring av ufullkommenhet, gir ingen mening, og kan sammenlignes med materiell streben uten forankring i vårt «hjerte». Ego er imidlertid nødvendig for menneskets beståen og for vår frie vilje. Poenget er at vi tilstreber en forankring og styring av Ego i vårt sjelsliv.

Sluttproduktet av vårt sjelelige og åndelige arbeide symboliseres av den kubiske sten, i møte med Sannhetens lys.

Kort oppsummert: I logen befinner vi oss innenfor et etablert tempel hvor vi utvikler vårt åndelige tempel, og som vi i det alminnelige liv bærer med oss som et indre opplyst tabernakel. På vår vandring står barmhjertigheten sentralt.

Logearbeidet åpnes av den Ordførende Mester i Østen og avsluttes gjennom barmhjertighet eller caritas. Gudfryktighet og nestekjærlighet er de to viktigste grunnpilarene i Logen og representeres av de to søylene foran inngangen til Salomos tempel. Arbeidsteppets rammebetingelser og verktøysett symboliserer sjelslivets foredlingsprosess. Den polerte kubiske sten representerer håpet om å få se Lyset. Mens Lyset befinner seg i oss, ligger Håpet utenfor oss selv i en kollektiv fellesnevner i Logos, forankret i Den Trefold Store Byggmester i Østen.