Plattformen i vårt sjelsliv er basert på fornuft og samvittighet og viljen styrer våre beslutninger. Fornuften arbeider med teser og antiteser som leder frem til en syntese og nye teser og antiteser. De etiske aspektene knyttet til denne prosessen styres av samvittigheten.
Vi mennesker er utstyrt med evnen til å skille det gode fra det vonde. Denne evnen utvikler vi gjennom vår sameksistens med andre mennesker. Ytre korrektiver implementeres og integreres i vår samvittighet. Mennesket er imidlertid ikke en feilfri skapning og våre beslutninger blir lett egostyrte på bekostning av våre medmennesker.
Beslutninger er et resultat av et samspill mellom indre og ytre styringsmekanismer. Sistnevnte er befestet i lovbestemte og/eller religionsforankrede retningslinjer (jevnfør De ti bud). I et bibelsk (gammeltestamentlig) perspektiv kan vi si at mennesket ble kjent med sin feilbarhet gjennom syndefallet og har siden prøvd å korrigere sine synder gjennom bekjennelse.
I gammeltestamentlig sammenheng ble vi direkte konfrontert med våre ugjerninger som igjen ledet til korporlig straff (jfr. begrepet «øye for øye og tann for tann» i Moseloven). I nytestamentlig sammenheng er det innført et nytt prinsipp, at vi «lar nåde gå for rett», men kristendommen åpner også for tilgivelse gjennom indre bekjennelse eller bønn. På vår kristne plattform praktiserer vi både gammel- og nytestamentlig lære.
Beslutninger styres av viljen som bygger på indre og ytre korrektiver. Samstemthet gir oss en følelse av «god samvittighet». Hvis vi ikke har handlet i tråd med våre korrektiver, nages vi av dårlig samvittighet, og for å lette trykket søker vi tilgivelse gjennom vår kristne tradisjon.
Instrumenter i vårt sjelsliv består således av Forstanden, Samvittigheten og Viljen. I vårt frimureri ligger Viljen hos den Trefold Store Byggmester som har utstyrt oss med Moseloven og Menneskesønnen. Vandringen mot Sannhet og Lys blir derved en vandring på en kristen plattform og er en kamp mot mørkets makter.
En frimurers vandring dreier seg om en sjelelig foredlingsprosess på kristen grunn, men styres ikke av forkynnelse og frelse. Målet er selverkjennelse eller «Kjenn deg selv» (gresk: Gnothi seaton, latin: Nisce te ipsum), forankret i gresk filosofisk tradisjon, hvor Platons lære er blitt bærebjelken for en dualistisk erkjennelsesprosess, hvor det vonde er motsatsen til det gode, symbolisert av sort og hvitt. Vi er født i kvadratet og formes i det kubiske, som er kjente begreper i vårt frimureri. «Den kubiske sten» er en symbolsk fremstilling av vandringens mål.
Sjelslivets foredlingsprosess foregår i vår indre loge, også omtalt som et åndelig tempel, og mye av symbolikken befinner seg innenfor Salomos tempel, hvor møteritualene fungerer som assosiative bindeledd og gir grunnlag for ettertanke. Frimureriet kan derved omtales som et filosofisk pedagogisk system, eller et læresystem basert på filosofiske betraktninger gjennom refleksjon. Gjennom opplevelse og innlevelse vinner vi ny kunnskap om oss selv – såkalt selvinnsikt.
Vår orden er lukket og vårt pedagogiske system er basert på hemmelighold mellom de ulike gradene. Dette sikrer opplevelsen av ny innsikt over hver terskel i vårt læresystem.
Vår frimureriske reise er en vandring fra fødsel til død, avspeilet i vårt gradssystem, og i løpet av denne reisen er målet å bygge et åndelig tempel med et alter som i symbolsk betydning utgjør en kubisk sten. Den enkelte er selv ansvarlig for sin åndelige katedralbygging i vårt frimureriske system. Vi veiledes av symboler avbildet på et arbeidsteppe innenfor arbeidsgradene. Arbeidsteppet symboliserer de redskapene som benyttes i en sjelelig foredlingsprosess og gradssystemet er et symbol på hvilket trinn i systemet den enkelte frimurer befinner seg på.
Ved veis ende står den enkelte selv ansvarlig for reisens innhold i forhold til Logos og Skaperen bak Ordet.