Mesteren – har enda ikke nådd fram med viktige deler av sitt budskap. Han tilga syndere – viste nåde – på en måte som vi dødelige ikke er i nærheten av. Røveren på korset fikk nåde av Mesteren. Denne røveren er den eneste i Den hellige skrift som er lovet plass i himmelen. 1000 år før dette må vi også kunne gå ut fra at Kong David ikke er dømt til evig pine selv om han sendte Urias i døden og giftet seg med Batseba.

Mesteren er også talsmann for en annen dimensjon: samspillet med kvinnen. Dette var også et radikalt brudd med samtiden som hadde et ekstremt nedlatende syn på det kvinnen sto for. Dette finner vi belegg for i Thomasevangeliet. I dette evangeliet går det fram at Mesteren hadde kvinnelige disipler, - med Maria Magdalena i første rekke. Nøkkelen i dette faktum er ikke bare en vennlighet overfor «det svake kjønn», men en åpenhet for den energi og skaperkraft som samspillet mellom kvinne og mann (det feminine og det maskuline) er i stand til å gi. Ruth (oldemor til kong David) er den første kvinnen som legger til rette for kvinnens rolle (sammen med mannen Boas) i samfunnet.

Før Ruth hadde Moses innført et viktig prinsipp for hvorledes Gud skulle forstås og hvilket navn han skulle ha. Jhwh er et abstrakt begrep som Moses skapte som betegnelse på Gud. En forutsetning for at dette skulle kunne forstås, var å sette forbud mot å framstille Gud i noen konkret form, - selv ikke ved hjelp av gull. Den 40-årige ørkenvandring var en del av den «renselsen» som israels folk måtte gjennom for å nå fram til denne erkjennelsen.

Et annet navn, som også er abstrakt, er det navnet som Moses satte på djevelen. Den gammelhebraiske betydningen av dette navnet er «splittelse».

Det viktigste ved disse to betegnelsene er at de inviterer til abstrakt tenkning, dvs. åndelig refleksjon.

En sentral del av vår Ordens læremåte er å oppleve spennet mellom det positive og det negative, – det byggende og det destruktive. Her får vi også bistand av vår Ordens betegnelse på Gud: «Gud, Den Aller Høyeste, hele Verdens Trefold Store Byggmester».

Dogmer er alt som hindrer oss i å være åpne for nåden og for den byggende kjærligheten. Kjærlighet er også et abstrakt begrep, men det kan bare virke gjennom konkrete handlinger. Fra Bergprekenen lærer vi at vi ikke bare skal være «fredsommelige» (passive), men vi skal «skape fred» (være aktivt handlende).

I den modus hvor vi skaper fred, både innad og utad, må vi hele tiden være på vakt mot det destruktive, – mot splittelsen.

Her har vår Orden sin store misjon, – i fravær av alle dogmer.