I ditt sivile liv er du flyver. Jeg vet ikke om følgende sitat stemmer, men noen skal ha sagt at «Når et passasjerfly kommer ut i virkelig tøff turbulens, eksisterer det ikke ateister om bord».

Jeg går ut ifra at du også som pilot da har din tro på hva som skal til for å føre maskinen gjennom turbulensen. Troen på deg selv, maskinen din alle systemene rundt og ikke minst på hvordan du og din styrmann handler dette. Dette har du kontroll på etter å ha gjennomført en lang flyverutdanning samt gjennom stadige repetisjoner i simulatorer. Repetisjoner av og gjennomgang av alle mulige situasjoner. Situasjoner som dere må lære dere å reagere riktig på. Reagere riktig med tanke på at dere har et ubegripelig stort ansvar for alle passasjerene ombord, og deres skjebne videre. Uansett om da disse har en tro på deg som pilot, eller et høyere vesen, så er påstanden da altså at ingen lenger er ateister i en sådan situasjon!

På samme måte er også vårt arbeide her i logen bygget på det å ta del i en lang utdanning, og det å følge opp utdanningen gjennom stadig trening i en simulator. Et system og plan som igjen gir oss troen på at lærdommen som blir oss til dels, er riktig, og kan forbedres gjennom tro på vår egen maskin. Vårt arbeide er til for å bygge opp vår egen sikkerhet i forhold til de daglige «flightene» vi skal foreta ute i den almindelige verden. Dette for å kunne fly stødig, også gjennom turbulens og urolige farvann, samtidig som vi skal sørge for at vårt liv, vår familie og våre venner i den alminnelige verden blir ivaretatt på en god måte. Dette gjennom at vi kan kjenne på det at vi har utført gode gjerninger, og fulgt våre dyder, også i turbulente tider og situasjoner. Det er mange yrker der man blir pålagt, etter sin hoved-utdanning, å følge opp denne gjennom påfyll av kunnskap. Enten gjennom videreutdanning og kurser eller trening i nettopp simulatorer. All denne videreutdanning er uansett bygget på litt av samme tankegang som også vi har med oss her i logen, nemlig det at vi skal kunne forbedre, videreutvikle og vedlikeholde det vi en gang har lært, og bli trygge på vår søken etter de rette valg. Slik er det her i logen, og slik skal det også være inne i din egen private frimurercockpit min broder. Det å tenke på at vi skal kunne fly trygt gjennom livet med vår frimureriske lærdom og kunnskap, og ha troen på at vi kommer oss gjennom alle de turbulenser som måtte oppstå. Og av samme grunn er det at vi gjennom repetisjon av våre ritualer tar til oss og opprettholder lærdom. Gjennom viderebefordring i gradene får vi muligheten til å ta til oss mer kunnskap gjennom lære. Og når vi da etter hvert har tatt til oss denne lærdommen, må den stadig vedlikeholdes gjennom å gå i logen, og ta del i de daglige møtene, vår simulator!

Frimureriet gir oss ingen mulighet til å fly gjennom livet på autopilot. Frimureriets læresystem er ikke laget for autopilot. Man må selv ta tak i stikken for å navigere seg selv frem til målet, gjennom våre valg, og da helst basert på de frimureriske tanker som blir gitt en til del.

Og med det vil jeg minne alle brødre her i aften om det essensielle i aftenens arbeide, nemlig det at VI ikke kan gjøre deg til frimurer. Det må du altså selv sørge for, gjennom å ta del i den læreplan som her blir deg til del.

La vårt arbeide i så måte understøttes gjennom Winston Churchills ord i sin tid:

«Jeg elsker å lære, men hater å bli undervist».‍

La dette siste stå som en styrepinne for både deg, og alle brødre frimurere i vår videre manøvrering og befordring i frimureriets og livets skole.