Odd sier videre at «i våre lovers aller første paragraf står det: «Ordenens formål er å meddele sine medlemmer opplysning ... for således å oppløfte den edleste del av sitt vesen, til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester». Her ligger kanskje forklaringen på at frimureri defineres som et åndelig arbeid? Et arbeid som utføres best i det rette lys, og som jeg selv må søke meg videre fremover og oppover mot».
Ordboken sier om ordet «verdi»: 1) Materialistiske verdier knyttet til ting. 2) Åndelig verdi forklart som de indre eller evige verdier – herunder også musikk og noteverdi.
Det siste med musikk var overraskende og gir et spennende perspektiv. Musikk må vel være skapelsens ypperste kunstarter. Satt i et universelt perspektiv synes «alt» å være musikk. Selve grunntonen i skapelsen.
I boken «Musikk som medisin» illustreres dette på en nydelig måte. Musikk «... er lydene fra jord og himmel, fra tidevann og storm. Fra livets første skrik til dødens siste sukk. Fra våre hjerteslag til fantasiens vingeflukt er vi omgitt av lyd og vibrasjoner hvert øyeblikk av vårt liv. Den er selve skapelsens opphavlige pust, englers og atomers tale – som liv og drømmer, sjeler og stjerner til syvende og sist er utformet av.»
Og så vakkert til avslutning: « ... Musikk er et hellig sted, en majestetisk katedral, universets symfoni.»
Jeg tar så dette noe videre. Den første og dypeste tonen i skalaen kalles grunntonen. Den setter stemning og holder symfonien i harmoni.
I Johannesevangeliet finner vi universets grunntone i ordene: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud. Og Ordet var Gud.»
Fra dette mektige «Ordet» folder Gud seg ut i en åndelig synliggjøring av seg selv – i et stjernehav av galakser, solsystem og planeter, som vår klode.
Når jeg bruker betegnelsen «å folde seg ut» er det fordi betegnelsen illustrer at Gud er i alt som er eller Gud er alt som er.
Og så tar vi dette med oss inn i logen. Før et møte kan åpnes skal Bibelen ligge på logens alter oppslått på Johannesevangeliet.
Grunntonen - den dypeste tonen som setter stemningen i et logemøte – er lyden av et kraftig hammerslag som slås i alteret når møtet skal begynne. Med dette ber vi om at den trefold store Byggmester folder seg ut i logerommet og åpner hjertene våre.
Vårt hjerte er det minste og det viktigste logerommet. I hjertet er vi ikke det ene eller det andre. Ikke lærling eller mester, men alt som er! Det er der vi møtes og gjenkjenner hverandre! Det er der det vi tenker på skal bli oss forklaret – åpenbart – som Odd sier det! Det er der vi oppnår nærmere forening med «det rette lys». Og dette gir åndelig mening.
Åndelighet er ikke en religion men en tilstand. Substansen i «Ordet». Guds kraft. Frimureriet handler om å vise åpenhet for de åndelige verdier.
Det er vitenskapelig dokumentert at åndelighet har svært positiv innvirkning på vår livskvalitet – både på helse, lykke og livslengde.
Åndelighet handler om å utvikle hjertet, fordype og utvide vår bevissthet, skape et liv med mening, hensikt og glede. Åndelighet kan gi oss forbindelse med livets under, de beste verdier som å være god, gjøre gode gjerninger og tjene andre, kan gi oss styrke når livet bringer utfordringer og lidelse.
I våre lovers aller første paragraf står det: «Ordenens formål er å meddele sine medlemmer opplysning ... for således å oppløfte den edleste del av sitt vesen, til en nærmere forening med sitt første opphav, hele verdens Trefold Store Byggmester».
Vi snakker nå om «Verdi – i det ytre og i vårt indre».
Og vi har fått med oss at ordboken setter verdi i perspektiv: 1) Materialistiske verdi knyttet til ting. 2) Åndelig verdi forklart som de indre eller evige verdier – herunder musikk og noteverdi.
Hvordan blir så dette virkeliggjort i frimureriet? Hvordan oppløfter vi den edleste del av vårt vesen, til en nærmere forening med vårt første opphav?
Jeg ser for meg at når vi vandrer gjennom logerommet forestiller jeg meg at i østen er mitt hjerterom hvor jeg forenes med «alt som er». Med Guds ånd. Det å være «god» endrer seg fra en viljesak til å bli en hjertesak. Vi har forenet oss med et klarere lys.
Men! Vi kan jo ikke parkere der. Sole oss, og bade i lysets klarhet. Vi må være vår åndelige kraft i materialismes og tingenes verden. Være i Guds tjeneste. Skape en vakrere verden.