I stedet har den pågående korona-pandemien satt en stopper for alle møtevirksomheter. Alle sammenkomster er blitt satt på vent – inntil videre er 1. august en foreløpig dato Ordenens Stormester har bestemt kan være en dato logebygningene og sammenkomster kan åpne opp.
Men ingen krise eller pandemi kan stoppe oss i vårt frimureriske arbeid!
Som mennesker blir vi satt på prøver som utfordret vårt forhold til nesten, vår tro og vår samvittighet. Imidlertid er dette utfordringer som jeg antar gjelder de fleste i den alminnelige verden og kanskje spesielt nå i denne vanskelige tiden for mange mennesker.
Vi vet at innenfor logens fysiske vegger skal politiske og religiøse stridsspørsmål IKKE diskuteres. Det skal herske fred, enighet og glede ut fra et felles verdigrunnlag vi frimurere har, nemlig frimureriets verdisyn! Verdisynet er bl.a å finne i våre lover. Og verdisyn er det selvsagt på ingen måte forbudt å snakke om!
Jeg var så heldig at jeg fikk holde årets 8. mai-tale i kommunen der jeg bor. I talen snakket jeg blant annet om mennesker det særlig påligger en frimurer å vise omsorg for (våre lovers kapittel § 23), den nødlidende neste. I talen sa jeg: «Mange land og folk venter også på sitt 8. mai. Hver eneste dag opplever uskyldige mennesker ufred, krig og konflikt – de har mistet sine kjære og alt de eier. Som nordmenn har de opplevd å være okkupert, mistet sin frihet og er på flukt fra krig og forfølgelse. Frykten for det ukjente, som har utviklet seg til fiendtlighet mot det ukjente og fremmede er også opphavet til og utgangspunktet for mange konflikter. Det er et tankekors at mange flyktninger, mennesker som ennå ikke har opplevd sitt 8. mai, i dag er gjenstand for hatefulle ytringer, frykt, fiendtlighet og fordommer. For å sitere kong Harald: «Hat og fordommer gjør oss mindre. Anstendighet gjør oss alle større»! Her har vi alle et ansvar, spesielt vi som opptrer i det offentlige rom».
Vi kan, mine brødre, spre det frimureriske lys og verdisyn, nettopp med å være engasjerte medmennesker og aktører i samfunnslivet og i samfunnsdebatten – i den alminnelige verden, til og med engasjere oss i religiøse og politiske stridsspørsmål der det er nødvendig og påkrevet. Etter min mening er et slikt engasjement ikke i konflikt med våre lover (kap 1, § 8) – snarere tvert imot!
Jeg presiserer – UTENFOR LOGEN – og jeg snakker om det frimureriske verdisyn!
Etiske spørsmål og problemstillinger der nettopp våre dyder er sentrale kan vi som frimurere påvirke ved bl.a å ta del i diskusjoner der nettopp slike spørsmål og tema er på agendaen!
Vi skal bringe det frimureriske lys og verdier ut i den alminnelige verden.
Det er flere eksempler på at menn i egenskap av å være frimurere og med de frimureriske idealer som ledestjerne har bidradd i forskjellig grad når politiske til samfunnsmessige spørsmål utfordres og blir satt på dagsorden. Den amerikanske og franske revolusjonen med sine idealer – frihet, likhet, brorskap for å nevne noen er eksempler. Vi skal heller ikke glemme at vi alle her har bekjent oss til den kristne religion og de verdier den representerer!
Da er det kanskje å slå inn åpne dører å si at våre dyder daglig settes på prøve. Den politiske diskusjonen og mange samfunnsspørsmål polariseres. Særlig kan kriser få frem både det beste og verste i oss mennesker.
Det er i denne kampen, mellom godt og vondt, glede og sorg, at menneskelivet utspiller sin tid og sin møye.
Det å være bevisst når livet skifter fase, å ta vare på gleden, men ikke minst å kunne møte lidelse, vanskeligheter og utfordringer, når disse banker på døren, krever kunnskap.