Mange år i Johannesskiftet har gitt meg anledning til å prate med flere som ønsker å bli medlem av Den Norske Frimurerorden,

Spørsmålet om nye medlemmer kan ha flere tidsrammer. Alt fra en Ordførende Mester som spør: Har vi en fremmed søkende til neste møte, til de som kan skilte med at ... vi har års ventetid.

Som Provincialmester må jeg selvsagt se på de store tall for hele Provincen. Går vi frem eller tilbake? Selv om det totale antallet så absolutt er av interesse, så vil vi huske at bak hvert et tall, så er det en broder med sin livshistorie

Nylig hadde jeg gleden over å snakke med noen som ønsket å bli medlem i en loge. Slike samtaler er en sann glede og det gir også rom for ettertanke. Hvem var jeg da jeg søkte om opptak, og hvem er jeg når jeg en gang ikke er mer. Hva var mine forrentninger da jeg ble tatt opp?  Hvem blir fremtidens medlemmer?

Vi trenger hele tiden nye ledd. Vi trenger også ulike mennesker som alle går mot det samme målet. Dette er vår styrke og vår fremtid. I logen har jeg møtt et utall mennesker som alle gir meg noe. Dette er først og fremst fordi vi skal den samme veien, men også ved at andre ikke er støpt i nøyaktig den samme formen som meg

I et samfunn som er stadig mer digitalt, har vi flere og flere muligheter til å komme i kontakt med hverandre. «Fremtiden er digital» og «et tastetrykk» unna sier mange. Samtidig så betyr dette at vi hele tiden må være påkoblet. Et møte i logesalen er for meg en kjærkommen frihet fra denne form for påkobling.  Jeg er «påkoblet», men ikke på det digitale, men påkoblet tanker om verdier. Verdier rundt det å tro, verdier rundt det å være medmenneske og tanker om egne verdier. Det hele i en unik ramme. Å være medlem i en loge er å ta del i et kunstverk. Intet mindre.

Ja, hvem er fremtidens medlemmer?

• Det ene svaret er at fremtidens medlemmer er de vi bringer til logen. Skrur vi tiden fremover, blir vi borte en etter en, og alle som en. Da må det komme nye til. Ta utfordringen.

• Det andre svaret er at fremtiden tilhører kun de som er påkoblet de nære og evige verdier. Ikke i form av medlemmer som gir perfekte svar, «likes» og enkle tastetrykk, men i form av de som trofast arbeider mot det som er bedre.

• Det tredje svaret er at våre verdier og vårt grunnlag skal stå til evig tid. Men dette er ikke nok til å opprettholde et medlemstall. Vi må treffe brødrene der de er. Det samme gjelder mulige nye medlemmer. Logene i vår provins arbeider godt med tanke på å rekruttere og. Dette gjøres ikke ved å endre vårt grunnlag. Det gjøres ved å fortelle at vi kan gi din søken et rom å bo i. Du må gjerne komme til oss, og vi tar imot deg dersom din søken har en retning.

Jeg vet ikke om dette handler om åpenhet eller å ta vare på mysteriet. Men det handler om en lengsel etter noe ut over seg selv. Den lengselen vil vi ha i all fremtid. Der er også fremtidens medlemmer?