I denne forbindelse har jeg grublet en del over spørsmålsstillingene som tydelig har vært sterkt oppe i salongsamtalene hos disse ”første frimurere”. For meg er det tydelig at de har hatt tanker som strekker seg langt inn i det politiske området. Et eksempel er frimureres sterke påvirkning under etableringen av USA, og de lover og ordninger som da ble innført. Så kan det innvendes at de likhetsprinsipper som den gangen ble vedtatt ikke var for alle, men likevel hadde de et innhold som har pekt framover mot de frihets- og likhetsprinsippene som vi i dag holder høyt.
To utviklingstrekk i tiden er det verdt å dvele litt ved:
I frimureriet jobber vi med å skape aksept for at det kan være ulike meninger og overbevisninger som kan leve side om side. Prinsippet om å unngå politiske stridsspørsmål hos oss har sin velbegrunnede forklaring i at vi ikke ønsker å flytte polariseringen inn i våre lokaler.
Men jeg stiller meg spørsmålet om vi i forhold til de første frimurerbrødre har mistet noe vesentlig i vår redsel for å komme for nær stridsspørsmålene. Vår styrke ligger i at vi ønsker å framelske det gode i menneskene. Vi ønsker å skape toleranse mellom mennesker i en sterk tro på at økt toleranse gir grobunn for fred mellom mennesker. Dette er en god strategi for å skape en fredeligere verden. Og hos oss får vi stadig en påminnelse om at fred, enighet og glede skal være en rettesnor.
I broder Odd Granns sitatbok har han på forsiden følgende sitat fra Goethe: ”Kloke tanker har vært tenkt før, det viktige er at de blir tenkt om igjen”. Hva med de kloke tanker som frimureriets fedre tenkte i sine salonger? Er det noen av disse vi forsømmer å tenke om igjen? Og kan det være at noen av disse tankene også bør tenkes ut fra dagens virkelighet og i lys av dagens utfordringer?
Hvis vi ser bort fra de religiøse stridsspørsmål som kanskje krever en annen tilnærming, går polariseringen i hovedtrekk mellom de som ønsker en jevnere fordeling mellom mennesker og de som mener at samfunnet er best tjent med at de som skaper verdier ikke blir begrenset i sine muligheter til å gjøre nettopp dette. Disse siste hevder at de skaper et bedre samfunn gjennom sin virksomhet (arbeidsplasser, økonomisk vekst etc.).
Kan det være at det kan finnes en syntese mellom disse tilnærmingene, og at vårt arbeid ut fra ”fred, enighet og glede” kan være med på å skape denne forståelsen. Selv synes jeg at det er forunderlig at denne forståelsen nesten er fraværende i den politiske debatten. Jeg innser at det følgende er en sterk forenkling, men jeg kan ikke fri meg fra tanken at en jevnere fordeling tjener alle. Følgende tankebilder gir meg tro på en slik syntese mellom synspunktene.
Dette er bare et par eksempler kun ment for å illustrere at det kan være grunnlag for å tenke de gamle tankene på ny, men ut fra vår situasjon i dag.
Og for å være helt klar på det. Det er ikke min mening at vi skal flytte disse spørsmålene inn i våre rituelle rom eller i våre formelle møter. Men kanskje kan vi finne et grunnlag for å skape en bedre verden ikke bare inne i logen. Da må grunnlaget i tilfelle være at vi gir oss anledning til meningsfull dialog om samfunnsspørsmål med utgangspunkt i våre verdier. Kan slike samtalegrupper være stedet for å utvikle tanker som kan føre oss framover?