For 10 år siden ble jeg installert som Provincialmester i Bergens Provincialloge. Det har vært ti fantastiske år. Nå er det et takkens ord fra meg til hver enkelt av alle dere som har møtt meg med varme og omtanke. Til alle dere på kolonnen som har sendt meg gode ord eller møtt meg med et smil på mine besøk i logene. Det har vært et privilegium å få lov til å fungere som leder for hver og en av dere.
Men det er ikke noe poeng å være leder om man ikke har et budskap. Jeg har ved alle anledninger forsøkt å angi en retning for vår Orden. Jeg har forsøkt å få frem at vi er en Orden som gjennom våre ritualer forsøker å gjøre oss til bedre mennesker, til beste for våre medmennesker. Dette innebærer en forpliktelse for hver og en av oss.
Ved min installasjon for 10 år siden brukte jeg teksten fra «Ein liten Fuggel» av Vamp som utgangspunkt for mitt budskap. Den omhandler livets forgjengelighet:
«Som seie alt skal bli til støv
som nattens rov ska alt bli glømt
Av denna lov e alle dømt»
Den omhandler at vi har en trygg havn:
«Det finnes trøst, det fins ei havn
For kvar en savna, kvart et navn
… om trygge havn og farbar lei»
Og den forteller oss om at vi alle har et håp gjennom fuglen som flyr og som vi kan ta ned med våre hender.
La dette være mitt budskap i min siste leder som Provincialmester. Ja, forgjengeligheten vil alltid være der, men la Logen være din trygge havn og ditt håp i hverdagen.
Under den åpne himmel ved vår opptagelse i første grad har vi alle avlagt våre løfter og startet vår vandring. Lykke til på reisen videre!