Ingen av oss trodde noen gang at alt logearbeid skulle bli suspendert i 18 måneder. Vi må tilbake til krigens dager for å oppleve tilsvarende. Et farlig virus satte hele samfunnet ut av spill, med nedstengning av stort sett all aktivitet i samfunnet. Idrettsaktivitet, kulturopplevelser, gudstjenester, reiseaktivitet og utenlandsferie. Alt stoppet opp og vi ble alle forordnet til samvær kun med våre nærmeste og innenfor egne hytter og hus, og definitivt innenfor landegrensene.

Man gjør seg mange refleksjoner i forhold til det vi har opplevd. Først og fremst rundt sårbarhet. Vårt moderne samfunn kan ikke stå imot et farlig virus. Hundretusener av mennesker over hele verden, de fleste eldre, har gjennom pandemien mistet livet. Vi har fått utviklet medisiner som har fått pandemien under kontroll, men usikkerheten råder fortsatt.

Midt opp i alt dette ser vi at det lysner og derfor gleder vi oss alle til at det frimureriske arbeid nå gjenopptas. For alle oss som har deltatt i rituelt arbeid omtrent ukentlig gjennom både 20 og 30 år, så har savnet vært stort. Mange brødre er fulle av forventning nå som arbeidet gjenopptas. En broder fortalte meg at det føltes som en form for første skoledag. Endelig skulle han møte brødre, endelig skulle han igjen sitte under stjernehimmelen og kjenne på den indre foredling.

Det er mitt inderligste ønske at hver enkelt broder igjen finner sin plass i embeder og på kolonnen. Dere trenger den inspirasjon som oppleves. Vi trenger broderskapet og fellesskapet.

Lykke til med en strålende høst.

Egil Herman Sjursen
Provincialmester