Kjære brødre

Når disse ordene skrives, er de fleste møtene i provinsen avviklet på denne siden av sommeren. Det som merkes blant de brødre jeg treffer er gleden over å være i den lyse årstiden, men også gleden over å kunne si «på gjensyn». Det er også en glede jeg har som Provincialmester. Det å treffe brødre er en verdi som ikke kan måles i grader og prydelser, eller beskrives i ord. Verdien er kun til stede når den oppleves. Opplevelsen for meg ligger i at vi er sett i andres øyne og at noen venter på oss der fremme.

Det å være ventet er så mye.

En broder fortale meg at dersom noen i deres hjem var ute om kvelden, så stod det alltid et levede lys i en utelykt for å fortelle at de var ventet hjem. Så enkelt og så varmt.

Maleren på sin side fortalte om den iboende trangen til å fange lyset. Han ville så gjerne male kun lyset. Uansett hvor mye han prøvde, så fikk han det ikke til. Ei heller kunne han stille ut og selge kun et hvitt lerret alene. Til slutt kom han til erkjennelsen at kan ikke kunne male lyset uten dens følgesvenn skyggen. Da den erkjennelsen kom, ble oppgaven lettere. Maleren trengte ei heller full middag for å fange lyset. Det lot seg også fange ved full midnatt.

Jeg på min side ser frem til sommeren. En sommer med varme og stille dager, og med mulighet til å gli inn «på ein stille våg vi ikkje har visst om». Men sommeren og livet blir ikke alltid slik som vi hadde tenkt oss. Regnet høljer ned og solen forblir kun et symbol på værkartet. Men lyset er der fortsatt. Da finnes lyset og varmen hos den som sier «legg deg til hos meg. Her er der lys, varme og en trygg havn».  

Min glede, som jeg bærer med meg inn i sommeren, er gleden over å være en del av et verdifelleskap som ikke tar ferie. Gleden omfatter høstens arbeid. Da kan jeg treffe alle de som har sagt «på gjensyn», og ikke minst kan vi alle rekke frem en hånd og si velkommen, jeg har gledet meg til å se deg.
‍

God sommer!
‍

Hjalmar Olseth, Provincialmester