Vi har nettopp feiret vår frigjøringsdag! 8. mai var det 76år siden vi igjen hadde et fritt Norge. De fleste i Norge har aldriopplevd krigsår og okkupasjon. De aller fleste som kjempet for vår friheter ikke lenger tilstede for å fortelle alle oss andre hva som skjedde. Vier avhengig at historien er dokumentert slik at vi alle kan lære.
For norske frimurere var krigen en krevende tid. Allfrimurerisk aktivitet ble av okkupasjonsmakten forbudt og våre saler bleovertatt og brukt til en aktivitet vi aldri må oppleve igjen. Vårt vakrestamhus i Oslo ble ramponert og skjendet på verste vis. Mangel på respektfor våre ritualer var totalt dominerende.
Derfor er det selvfølgelig helt feil å sammenligne dagensnedstengning av logene med det våre forgangne brødre opplevde underkrigsårene. Like fullt slo det meg nettopp på frigjøringsdagen 8. mai atvi sannsynligvis i 18 måneder opplever stengte saler og intet rituelt arbeid. Ikke fem tunge krigsår, men like fullt 18 måneder hvor vi alle føler på et savnog en lengsel etter påny å kunne samles under stjernehimmelen.
Og det er under forutsetning av at vi kan starte arbeidet iaugust/september som vi håper på, men hvor det fortsatt hersker usikkerhet.
Nå er det ingen okkupasjonsmakt som skal overvinnes. Nå erdet et virus, et virus legevitenskapen er kommet langt i å bekjempe. Aldri har en samlet legeindustri og et samlet politisk lederskap klart å fåfrem globale vaksiner som skal bekjempe viruset på så kort tid. Nårviruset eksploderte tidlig i mars 2020 var de første signaler at det kunne taopp mot 2 år å utvikle og få godkjent vaksiner. Nå håper vi alle at nårsommeren er på hell så er viruset det samme.
Akkurat som de før oss følte savnet av frimurerisk samkvem underkrigen, så føler vi på akkurat det samme i dagens situasjon. Tenk at viskulle oppleve at en global pandemi stopper alt frimurerisk arbeid. Tenkat vi ikke kan møtes til møte, til taffel og til sosialt samkvem på det som kannærme seg to år!
Hva møter oss post-korona? Blir det sosiale samkvemannerledes? Blir det logemøter på Teams? Blir det slutt på detvarme håndtrykk og den gode klem?
Vi har alle en utfordring når logesalene åpnes. La oss lovehverandre at varme og omtenksomhet blir selve ryggraden i vår omgang etter atviruset er bekjempet. La oss love hverandre at vi får lov å felle en tåre nårvi igjen møtes til rituelt arbeid. For vi skal selvfølgelig møtes tilkjent fysisk fellesskap med kjente og kjære ritualer.
La vår frigjøring bli preget av glede og varme. Frigjøringen fravår globale fiende vil bli en suksess. Det frimureriske arbeide skaligjen gi oss kraft og glede. Jeg kjenner på at denne frigjøringen blirvår, at den blir livskraftig og gir logefellesskapet ny vitalitet. Jeggleder meg så inderlig.
Egil Herman Sjursen
Provincialmester