I løpet av kort tid opplevde jeg bisettelse av to menn som har betydd mye for meg. Først Halfdan Wiberg (89). To dager etter hans bisettelse døde min far (103).
I begge tilfellene følte jeg takknemlig glede over alt jeg har opplevd med dem.
Halfdan – over 30 år som venn, kamerat, broder og foresatt. Min far som jeg ikke fikk være på fornavn med – men allikevel i en realistisk kombinasjon av mildhet streng.
Halfdans bisettelse – regisert av han selv for flere år siden – var en inspirerende hyllest til livet... og til frimureriet. En nydelig bisettelsesloge hvor alt var avstemt. Kisten som var plassert helt inn til alterringen i kirken. Sterkt! Takk Halfdan.
Jeg hadde denne inspirasjonen i meg vi planla fars bisettelsen! Gjennomgangstonen var glede... ved valg av musikk, sanger, prestens tekst / tale og mine minneord som avsluttet med: Takk kjære far! … for at du oppfylte kontrakten du hadde… med din mor, far og søsken…, og med mor… og med oss som familie og hver og en av oss barn. Fred og glede - ledsage deg på din videre vandring… til møte med din storfamilie i himmelen… og til festen det kommer til å bli!
Ja! det går an å føle glede ved en bisettelse – i vertfall i tilfeller som disse hvor livet var levd både lenge og vel. Men mest av alt ved min trygghet om at når vi nedlegger vårt verktøy – vender vi hjem fra arbeidet...
Det er godt kjent at vår kjære provincialmester Egil Herman Sjursen er sykemeldt.
Han har vært igjennom en strevsom tid – forteller han i en telefonsamtale. Grunnen til sykemeldingen er at det oppstod komplikasjoner ved et inngrep som ble vurdert som «rutine». Etter noen strevsomme uker begynner formen sakte å bli bedre.
Han sender sin hilsen til samtlige brødre i provinsen og sier at han gjør regning med å være tilbake i løpet av sommeren. Og at han gleder seg!
Egil Herman Sjursen
Provincialmester