I mange år
tok jeg sorgene på forskudd
det har jeg hatt lite glede av
før nu hvor sorgene endelig
begynner å gjøre seg gjeldende
og jeg for alvor kan begynne
å glede meg til sorgløse dager
Dette lille diktet, fritt oversatt, preget meg litt inn i 2020. Det var fullt mulig å la sorgene, både som forskudd og i øyeblikket, få dominere.
Men slik skal vi ikke ha det. Mine brødre, vi skal for alvor begynne å glede oss over dagene som kommer …
Like i forkant av pandemiens andre påske er en ting helt sikkert: Det blir påske. Og det blir påske i både by og land. Vi kan nokså sikkert feriere og feire hvor vi vil – så lenge vi holder oss i gode gamle Norge. Som gode frimurere er påsken en viktig høytid, både med tanke på familietid og budskap. Påskens budskap er jo selve håpet. Det må vi aldri glemme.
Vakre Norge! Tenk over gleden over å få feire i Norge. En flott bypåske, hytte ved fjorden eller skitur på fjellet. Forhåpentlig en tur i kirken om det kan passe inn. Kanskje TV-sendt langfredags messe fra Peterskirken i Roma. Uendelig vakkert!
Selv har jeg det siste året fått gjenoppleve gleden av å gå turer. Gjerne på fjellet med skiene på, men også i nabolaget, for eksempel på byvandring i bydelene. Vandre i barndommens fotspor i Haugesund eller på Nygårdshøyden, mimrende om studiedagene. Jeg merker at det gir glede å ha tid til å la både tankene og beina få lov til å fly litt …
Ordførende Mester i Harald til det Lysende Haab sendte nylig ut en hilsen til brødrene. Der skrev han at i det lange perspektiv er vi nå intet annet enn midt mellom to logemøter. Perioden imellom ble litt lang, men da har vi desto mer å glede oss over når pausen tar slutt. Vi planlegger for oppstart over ferien. I påvente av det er det intet annet å gjøre enn å praktisere frimureriet i hverdagen. Lykke til!