Vi opplever det veldig spesielt. Svært mange brødre har deltatt i logene sine i  mange år. De er vant med å oppsøke et fellesskap som gir varme og trygghet. Mange brødre bor og lever alene og har Ordenen som base for broderskap og fellesskap. Så stopper alt opp i kombinasjon med økt utrygghet i forhold til det som skjer ute i samfunnet.  

Det er ikke en krig slik vår Orden opplevde under 2. verdenskrig hvor frimureriet ble forbudt. Det er en annen krig, en pandemi, et virus, som truer helse og trygghet. Med vår høye gjennomsnittsalder hadde ikke Ordenen annet valg enn å suspendere alle fysiske møter.

Det er i denne situasjonen hver og en av oss skal ta utfordringen.  Vårt eget indre er ikke suspendert. Vår omsorg og omtanke for andre er heller ikke suspendert.

Samtidig er det helt greit å kjenne på at det er vondt at vi ikke kan møtes. Da er det viktig også å bevare troen på at vi igjen skal møtes under stjernehimmelen. Vi skal møtes som brødre, i vårt varme fellesskap. Vi skal hilse hverandre og glede oss over nytt fellesskap. Vårt nye fellesskap, vår nye start skal gi oss et enda sterkere frimureri.

Mine brødre. Om ikke lenge skal vi igjen samles. Enten du er nyopptatt broder eller du er en veteran: Vi gleder oss til igjen å møtes.

Jeg gleder meg til å besøke dere alle så snart det blir mulig. Jeg gleder meg til å oppleve vårt sterke fellesskap i alle grader.

Egil Herman Sjursen
Provincialmester.

‍